Som en forsker på NOVA skrev en gang; (Willy Pettersen) det er to typer folk som driver med dop. Det er de ressurssterke som kan slutte når som helst og de ressurssvake som ikke kan styre dette, fordi de driver med dop av bakenforliggende årsaker, ikke pga eksperimentslyst.
Her er en
link
- Over 300.000 nordmenn har brukt hasj en eller annen gang. Det er absolutt usunt og ikke å anbefale, men svært få av disse er blitt sprøytenarkomane, påpeker han. (Hans Olav Fekjær)
- Det er flere som går over fra sykkel til motorsykkel enn fra hasj til sprøytenarkomani, sier overlegen med 30 års erfaring fra rusproblematikken.
her er en
artikkel som viser hvem som blir narkomane.
Kommer de fra "bedre hjem" så er det noe som er galt, ikke sant? Det er ikke normalt for vanlige ungdommer å ryke utpå. det er neppe noe å være redd for en gang, så sant de har det bra og funger psykososialt og på skolen.
Fekjær er langt på enig med min egen ikkevitenskapelige empiri
Hvem blir narkoman? Fekjær nevner flere risikofaktorer: Lærings- og atferdsproblemer i skolen. En eller begge foreldrene har alkoholproblemer. Foreldrene er skilt. Ikke vokst opp hos foreldre. Vært under barnevernet. Seksuelt misbrukt i eller utenfor familien. Mobbeoffer. Tidlig kriminell.
Og jamen er vi ikke enige om neste punkt også:
5 av 6 norske ungdommer har aldri prøvet hasj. Blant dem som har prøvet, har flertallet nøyet seg med å prøve én eller få ganger. Av alle som prøver, er det rundt 1/5 som kommer til å bruke det mer enn 50 ganger.
- Det er en sterk sammenheng mellom alkoholbruk og hasjbruk. Bruker du ikke alkohol, bruker du heller ikke hasj, konstaterer Fekjær. - Jo mer alkohol du bruker, jo mer sannsynlig at du også har prøvet eller bruker hasj. Blant dem som bruker mange ulovlige stoffer, er det en karakteristisk rekkefølge.
Først alkohol, så hasj, deretter sentralstimulerende stoffer og til slutt eventuelt heroin.
Men på hvert av disse trinnene velger flertallet å ikke gå videre til neste stoff. Sagt på en annen måte: Rusmiddelbrukerne har gått trinnene i en karakteristisk trapp. På første trinn bruker de alkohol og røyk. På neste trinn prøver de hasj. Tre av fire tar ikke steget til det tredje trinn med sentralstimulerende stoffer. Frafallet til det øverste trinn med heroin er også tre av fire. Og flertallet av dem som prøver heroin, blir ikke daglige brukere eller narkomane.
Hvis en ungdom med gode skoleprestasjoner, godt sosialt nettverk og få personlige problemer prøver hasj, kan vi praktisk talt se bort fra risikoen for at han blir narkoman. Hvis hasjen derimot prøves av en skoletaper og et mobbeoffer, oppvokst i en familie med høyt alkoholforbruk, er risikoen i høy grad til stede.