Frustrerte fruer og rasende folk

Jeg blir sjelden sint, og tror faktisk jeg blir mer lei meg enn eller .

Det kommer ann på hvem jeg er sinna på. Men som regel faller jeg nok under kategorien.

Hvis strikken min først er dratt langt nok, så er det ingen tvil om at jeg er Det kommer ofte overraskende på folk, for da kommer det som regel veldig brått og hardt etter at tålmodigheten min og snillefjeset mitt har sprukket. Jeg tror jeg kan skremme folk litt. Jeg kan også være spydig og skjult ekkel, men det krever sin motpart og situasjon.

Jeg foretrekker å bli , og takler også den type reaksjoner best selv, men noen ganger og i en del settinger er den eneste måten man kan reagere på.

(men jeg synes ikke det har noe med ydmykhet og evnen til å legge seg flat å gjøre, som en nevnte. Jeg kan bli skikkelig, eitrandes forbanna, men jeg har ikke noe problem med å innse at jeg har tatt feil eller legge meg flat hvis det trengs likevel).

Fruktflua skrev:

Jeg kan oppføre meg saklig selv om jeg er rasende, men jeg sliter virkelig med å holde maska. Det er også begrenset hvor lenge maska kan holdes før jeg spruter ild.

Der har du meg også.

Jeg ignorerer. :enkel:

Jeg blir , men i tillegg blir jeg også og .

Jeg blir rasende. I 15 sekunder. Så er det over.

Divine skrev:

Jeg blir , men i tillegg blir jeg også og .

Å herregud, det er meg i et nøtteskall. 🙄

Det kommer helt an på situasjonen, men jeg tror at jeg oftest er en mellomting. Det er sjelden noen tvil at jeg er sint når jeg er sint og heller ikke hvorfor, men jeg går sjelden helt av skaftet.

Mest

Nå er jeg sjelden sint, men er jeg det, så er jeg tydelig, ja. Noen ganger overtydelig.

I privat sammenheng er jeg mest 😡. Kan bli rasende, og da klarer jeg rett og slett ikke å la være å rase fra meg. Det verste jeg vet er å gå og irritere meg, da tar jeg heller en utblåsning og blir ferdig med saken.

I jobbsammenheng er jeg nok mer den typen.