Hvis du hadde vært singel ...

Kumbayah!

Det ville ringt noen seriøse varselbjeller, ja. Jeg ville nok ha måttet fått en bedre fortsåelse for at det som skjedde, skjedde akkurat slik fordi det var en god grunn. En mye bedre og velbegrunnet grunn enn at "exen er ei drittkjerring".

Hvilken god grunn er det til at man ikke betaler for det barnet man har vært med på å sette til verden?

Sitron skrev:

Hvilken god grunn er det til at man ikke betaler for det barnet man har vært med på å sette til verden?

Nei, jeg ser ikke akkurat for meg at det finnes mange gode grunner for det altså... Jeg ser at det kan finnes grunner for å ikke ha kontakt, men det er verre med pengene. At man ikke har penger kanskje? (oi -det ble kanskje enda en grunn til å skygge banen... 😱)

SpetakkelRandi skrev:

Eller hadde du stolt 100% på denne mannen som du var over alle hauger forelsket i? Hadde du forlovet deg og giftet deg med denne mannen?

Eh, nei.
Dette høres ut som et "Run! Run for your life!"-tilfelle.

Anuk skrev:

Nei, jeg ser ikke akkurat for meg at det finnes mange gode grunner for det altså... Jeg ser at det kan finnes grunner for å ikke ha kontakt, men det er verre med pengene. At man ikke har penger kanskje? (oi -det ble kanskje enda en grunn til å skygge banen... 😱)

Har man ikke penger så må man heller ikke betale. Jeg betaler ikke bidrag for sønnen min som bor fast hos faren og opparbeider meg heller ikke bidragsgjeld.

SpetakkelRandi skrev:

...og møtt en mann som hadde et barn på et par år han kanskje kun hadde sett en eller to ganger som spedbarn. Og du hadde blitt forelsket og blitt samboer med denne mannen. og du hadde ikke sett at denne mannen gjorde noe særlig for å ha noe med dette barnet å gjøre... I følge han er moren en drittkjerring og nekter å la han se eller ha noe med barnet å gjøre og hun presser han for penger(bidrag) sier han og han nekter å betale og har en gjeld på en ganske stor sum, 5sifred.

Hadde du ikke stusset litt på dette? Eller hadde du stolt 100% på denne mannen som du var over alle hauger forelsket i? Hadde du forlovet deg og giftet deg med denne mannen?

Jeg ville sett på han som en useriøs type. Gjelden han har fremskaffet for sin egen del, er veldig uansvarlig og viser han at han er en mann med manglende realistisk langtidsplanlegging. Den har jo ikke kommet over noen uheldige dårlige avgjørelser, men et bevist valg han har tatt månedlig over mange mange år. I tillegg er gjelden skammelig.


Det ville ikke vært en bra nok mann for meg. Jeg drømmer om mer sikkerhet enn som så. Ansvarlighet, trygghet og sikker støtte for meg. Anvarlighet er ikke noe som kan pålæres andre tror jeg. Så denne siden ville jeg trodd er en del av pakken om jeg skulle valgt han.


Han kan sikkert være flott på mange måter og flink til å sjarmere, men jeg ville ikke stolt på han. Hans egne rettferdiggjørelser er sterkere enn hans empati for andre, ville jeg trodd.. Om han klarer å rettferdiggjøre ovenfor seg selv at det er greit å droppe barnebidraget til sitt eget barn, så ville jeg sett han som skummel egoistisk.

Hadde nok holdt meg langt unna.

Om man allerede har blitt forelsket når man finner ut dette så er det jo vanskelig å holde seg una, vil jeg tro, men jeg hadde nok forsøkt å bremset, og forsøkt å finneut av hvordan ting var. Og i hvertfall hvorfor han ikke betalte for barnet.

Ja er ikke meg som er forelsket altså..jeg bare syns det er hjernedødt av en kvinne å involvere seg med en slik mann. i 2010 skal det veldig mye til at en mor kan uten grunn nekte en far å ha kontakt med barnet sitt. så om en mann kommer og sier det til meg da ler jeg av han. Er ikke dette med gjelden som er hovedpoenget mitt, men at han ikke har kontakt med barnet sitt. En far som nekter å ha noe med barnet sitt å gjøre ville jeg aldri vært sammen med, og hvertfall ikke giftet meg med..


(og ja hvis noen lurer så har jeg fått nyss om at sønnen min sin far(eller hva jeg skal kalle han) skal gifte seg til sommeren)

Hvis en mann hadde fremstått som en sånn du beskriver i HI ville jeg skygget banen, men jeg regner med at faren til sønnen din ikke har presentert seg selv på den måten i forhold til sin fremtidige kone. Det er vel ganske sannsynlig at han rettferdiggjør situasjonen på en eller annen måte og har noen troverdige forklaringer på både samvær og bidrag.

Fornuften:
Jeg ville holdt meg unna, og bedt han ta seg sammen - og evnt komme tilbake når han ordnet opp i livet sitt. (Noe som etter opplysningene ikke hadde skjedd vil jeg tro)

Realisten:
Ville man virkelig vært så fornuftig som jeg skriver ovenfor, eller som dere hamrer ned her? Om man er dønn forelska og ikke vet opp ned på hverdagen pga det (det går an har jeg hørt, eller minnes jeg... ) så er det ikke akkurat alltid fornuften slår til ! Hadde vi vært snusfornuftige alltid og gjort riktige valg - hadde det ikke vært krig i verden, kvinner som ble hos mishandlere ++++++

Så nei, fra min høye hest ville jeg ikke blitt ! Men fra min lave hest, klarer jeg faktisk ikke å svare skikkelig og sette meg helt inn i situasjonen. Fordi for MEG blir den absurd og har bare ett logisk svar: stikk. Men for den som er oppi, tipper jeg at verden ikke er så svart hvit !

Esme skrev:

Forsåvidt så kan jeg godt forstå at man kan bli forelsket i en sånn en. Det som jeg derimot ikke forstår er at man ikke holder det på forelskelsesnivå og lar være å forlove seg/flytte sammen med og ikke minst, absolutt ikke får barn med sånne.

Forelskelser går over, og de må ikke nødvendigvis gå over i dårlige forhold. Lev ut forelskelsen og dropp dusten når det har gått over sier jeg.

Forelsket er ikke noe problem, men SÅ forelsket at disse temaene skal kunne ansees som greit for meg mener jeg....Jeg har nok problematisert dette og latt fornuften overta for forelskelsen.

(Nå er jeg veldig heldig som stort sett har vært forelsket i veldig "ryddige" menn hva tidligere kjærlighetsliv angår)

Sitron skrev:

Hvilken god grunn er det til at man ikke betaler for det barnet man har vært med på å sette til verden?

Sånn uten at foreldrene har blitt enige seg imellom at han ikke skal betale bidrag så finnes det vel ikke så mange andre gode grunner.

Dragen skrev:

Nei, jeg hadde ikke forlovet meg eller giftet meg med en mann som hverken traff barnet sitt eller betalte bidrag.

Kan vel egentlig bare signere den.

Jeg er singel og jeg tror jeg vet med sikkerhet at jeg ville vært svært skeptisk om jeg traff en sånn mann.

Jeg har liksom nok å bruke min tid og energi på av hensyn til egne barn og mitt privatliv, og vile ikke taklet en "sånn mann". Fant ikke noe bedre ord. Mener ikke at mannen absolutt er en dårlig person, men jeg ville nok stusset litt ja.

Men føler det er litt vanskelig å svare helt sikkert på, det er så mye som spiller inn. Og ofte gjør jo kjærlighet litt blind, men jeg forelsker meg ikke lett, og er nok litt for skeptisk til de fleste. Har store problemer med å stole på, og føle meg trygg på andre.

SpetakkelRandi skrev:

(og ja hvis noen lurer så har jeg fått nyss om at sønnen min sin far(eller hva jeg skal kalle han) skal gifte seg til sommeren)

så nå er du ut etter å få bygget opp din følelse av at hun er tåpelig? Det holder at du syns det selv, slike følelser og tanker er det sjelden noe om å gjør å forsterke.

Du gikk også inn i et forhold til denne mannen som ikke viste seg å være som du trodde. Det er vel det den nye damen også gjør.

Jeg tenker at saken nok hadde stilt seg anneledes om jeg ikke hadde vært mor når jeg traff en slik mann. Nå ville jeg aldri ha greid å godta noe sånt fra en mann siden jeg vet hvordan det føles å elske sine egne barn. Jeg ville ikke være i stand til å forstå at han kunne gjort noe sånt. Men før jeg fikk barn? Tror jeg kunne trodd ham siden jeg ikke hadde opplevd følelsene enda.

Hun er ikke tåpelig altså har jeg inntrykk av. Ekskonen hans, som er blitt en god venninne av meg, treffer henne ofte pga han har samvær med den andre sønnen sin..(komplisert sak dette..) Og hun forteller at denne nye damen er veldig hyggelig og det tror jeg på. Hun er veldig flink med sønnen..
Jeg bare forundrer meg over at hun faktisk ikke reagerer på at han faktisk har en sønn der ute som han ikke vil treffe og ikke ha noe med å gjøre..? Hun ble samboer med han ca 2 uker etter jeg var dratt fra han, da jeg var ca 14 uker på vei og hun visste om barnet som skulle bli født.
Han forteller henne ( og til alle og enhver) at jeg nekter han å se barnet og at jeg er en ond heks som bare ville bli gravid for å få mer penger av nav.. Heldigvis er det jo fælt få som tror han da, bortsett fra henne.
Noe jeg syns er merkelig..

og ja, Kirsebær jeg lot meg selv lure av han for han kan være fryktelig overbevisende, den psykopaten, men det at han var så lite keen på å ha den andre sønnen sin, og at han var lite involvert i sønnen når han var på samvær hos oss, var faktisk en av grunnene til at jeg ikke ville være med han mere..

(ikke quote)

Når du tenker på det - er det ikke litt greit å være singel akkurat nå?

SpetakkelRandi: Jeg skjønner godt at du reagerer som du gjør. Likevel kan det nok hende du vil tjene mer på å ofre dusten så lite energi som mulig.

LiKa skrev:

Ville man virkelig vært så fornuftig som jeg skriver ovenfor, eller som dere hamrer ned her?

Kanskje kunne jeg blitt betatt av en sånn mann, men for meg henger forelskelse så til de grader sammen med mannens personlige moral, at enhver forelskelse ville dødd på flekken. :idealist på sin hals:

I denne saken er jeg helt på linje med Sitron, og ellers er jeg såpass økonomisk anlagt at jeg aldri i livet ville giftet meg til femsifret unødvendig gjeld.