Er en kvinne en eiendel fordi hun blir fulgt til alters av sin far?

Nessie skrev:

Jeg tror dette har en del med hvilken familie/miljø/sted man er vokst opp i også.

Skilpadda skrev:

Jeg er enig med Fnatten, Glitter og Fadese - jeg har ikke noe mot at andre ønsker å følges til alteret av sin far, og tror heller ikke disse kvinnene ser seg som sin fars eiendom av den grunn (eller som sin manns eiendom etterpå), men det er helt åpenbart hva som er den opprinnelige symbolikken bak, og for meg var dette ikke en tradisjon eller et symbol jeg ønsket å videreføre.

Og jeg synes det må være helt legitimt å si hva man mener om slike tradisjoner, i alle fall når det gjelder kongefamilien, som knapt består av annet enn tradisjoner og symboler. (Og så er det såklart like legitimt for andre å velge å ignorere symbolikken, og gi tradisjonen sitt eget innhold for sin egen del.)

Kanne skrev:

Noen ganger er det jo mest praktisk at far følger bruden siden brudgommen kan være opptatt med å oppdatere Facebook-statusen.

Skilpadda skrev:

Jepp. Og så kan den blivende svigerfar gi brudgommen en diskret dult i skulderen dersom han ikke oppdager at bruden allerede er fremme ved ham. Så slipper bruden å dælje til ham med brudebuketten eller noe annet skandaløst.

Kanne skrev:

Noen ganger er det jo mest praktisk at far følger bruden siden brudgommen kan være opptatt med å oppdatere Facebook-statusen.

Kanne skrev:

Den oppgaven er egentlig allerede delt ut til brudgommens mor. Hun holder ham tross alt i ørene helt til han finner seg en viv.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror dette blir ekstra fremtredende på diskusjonsforum. Jeg tror det i diskusjoner lett kan se ut som om ting er mer viktige for folk enn de egentlig er.

glitterchick skrev:

Denne setningen skjønte jeg ikke. Mener du at alle "koselige skikker" forbindes med noe negativt?

Inagh skrev:

Ok - greit med en prinsipiell diskusjon, men bør man fjerne alt som er hyggelig, bare fordi det kan tolkes i en eller annen retning?

Inagh skrev:

Jeg syns nå det var gøy den gangen ei venninne av meg giftet seg for femte gang - i kirken - i knallrød brudekjole - og ble ført oppover gulvet av sin far.

Dette var i Danmark, og presten sa det rett ut: "dette er sgu det villeste jeg har vært med på!"

(Det var brudgommens sjette ekteskap, tror jeg - de ble ikke helt enige seg i mellom hvor mange ganger de hadde vært gift før, kommet ut av tellinga. Neeless to say at ekteskapet ikke varte stort mer enn et års tid?)