Et spørsmål om ordet "tue"

Men hallo! Når det feks. står "bruker du tue på gulvene?" så kan vi jo fader ikke automatisk skjønne at det er en klut, det kunne jo feks. vært et rengjøringsmiddel eller en slags moppegreie. Men hadde det stått at man skulle vaske borde med ei tue så hadde jeg kanskje skjønt det. Eller nei, da kunne det jo også vært et rengjøringsmiddel, for tenk! Jeg prøver å la være å bruke sånne skikkelige dialektord her på forumet, selv om jeg slurver litt innimellom. Men da forventer jeg jo ikke at alle skal skjønne det heller. Stavangerdialekten har utrolig mange rare ord.

Kopptue er en del av mitt vokabular, men jeg forstår også de andre ordene som slutter på både tue og lerv/lørv.

I motsetning til min mann, som holdt på å få dånedimpen da jeg snakket om ei gammel lerv. Men han (bergenseren) bruker til gjengjeld både Løvang (hvem er det?) og duker til det meste. Tok lang tid før jeg ble fortrolig med at gulveduken brukes til gulvvask og ikke til pynt.

Kanskje vi skal lære barna våre å si koppeduken? :flerkulturell:

Jeg forstår tue.

ElinM skrev:

Er tue trøndersk? Det visste jeg ikke. :trønder:

Jeg er vokst opp med kopplørv, gølvlørv og øvermelørv.

Øvermelørv? Er det i dusjen det da? En vaskeklut til å vaske seg med?

jolie skrev:

Eller langkost, da.

Tue er for meg bærtue. Hvis ikke jeg hadde lest denne tråden hadde jeg nok stusset om noen spurte om jeg hadde en ren tue.

Jeg visste det var klut, men bare måtte kommentere det likevel siden jeg skvetter like mye hver gang jeg ser det. Også trodde jeg det var oppi nord de brukte ordet og visste ikke at det var trøndersk. Alt man lærer.

Jeg er da ikke trønder, og har ikke et halvt gen fra trøndelag, men tue bruker jeg. Jeg er sunnmøring.

Jeg har kopptue (kjøkkenklut) og gulvtue (bare at det har jeg ikke i bruk, jeg bruker mopp) og støvtue til å tørke støv med og har ingen som helst tro på at noen som jeg snakker med tror jeg mener en maurtue eller bærtue av den grunn... i så fall er det vrangvilje. Dersom noen tror jeg tørker støv med en bærtue eller maurtue... ja, da er det ikke min feil.

Når man setter det i sammenheng på den måten, Malama, så skjønner jo folk det. Men om man bare sier selve ordet er det jo ikke like lett. Alle vet jo feks. ikke hva "ei stikkedåsa" er, men sier jeg at jeg skal ha ei stikkedåsa til å tenne opp en røyk med, skjønner jo sikkert folk litt mer. (Ikke at jeg bruker det ordet, men det er typisk stavangersk).

Kåpptue og gålvtue.
Eventuelt blåbærtue.

Nordlending.

Tue er ikke et ord vi bruker for å være vrange altså. Det er ikke et intrikat dialektord som egentlig er i ferd med å fases ut fordi det er så få som bruker det. Det er et hverdagsord.

Og når jeg sier at det er et trønderord er det jo bare fordi man er seg selv nærmest. 😉

Jeg har jo bodd i Trøndelag i en årrekke, så jeg vet godt hva tue er, ja. Og kopphåndduk, lærv og lørv og alt sånt også. Ting kan være "larvat", mener jeg å huske.

Tue er et merkelig ord, ja - skulle likt å vite hva det kommer av.

Det er jo det jeg mener, Iset: greier man ikke å resonnere seg til hva det er i den konteksten det blir nevnt, så er det jo greit å spørre. Men jeg har ofte inntrykk av at folk setter seg på bakbeina fordi de ikke vil. Gjelder slett ikke bare folk her inne altså.

Jeg har ingen problemer med å forstå hva tue er i denne sammenhengen selv om jeg ikke bruker det i egen dialekt. Jeg må vel likevel si at jeg reagerer negativt på den typen ord brukt skriftlig, spesielt når man ellers skriver bokmål. Jeg skriver enten nokså "ren" nynorsk (i jobbsammenheng og også en del privat) eller bokmål, men jeg prøver å unngå å skrive på dialekt.

Jeg syns det er litt sjarmerende når noen blir litt småfornærmet og syns folk er vrange fordi ikke alle forstår de rare dialektordene deres.

Eller som jeg opplevde en gang, at trønderdama ble sur fordi hun ikke forsto at "Husær'ke" er det samme som "husker ikke". "Æ kainn no iallfall sei husk!"

Elinblu skrev:

Ting kan være "larvat", mener jeg å huske.

Lærvat.

Jeg brukte ordet "prakkes" forleden, uten å tenke over at det var et dialektord. Jeg ble møtt med en del tomme blikk, da, ja.

Da ei skrev "hvitløk i lamme resten" her inne en gang, fattet jeg seriøst ingenting. Jeg burde kanskje ha sett sammenhengen, men jeg skjønte det ikke. I lamme? Lammet? Hæ? Jeg måtte spørre, følte meg litt dum. Det samme med et annet ord jeg ikke husker, tror det var et trøndersk ord for frossen eller noe sånt?

Kasia skrev:

Jeg syns det er litt sjarmerende når noen blir litt småfornærmet og syns folk er vrange fordi ikke alle forstår de rare dialektordene deres.

Eller som jeg opplevde en gang, at trønderdama ble sur fordi hun ikke forsto at "Husær'ke" er det samme som "husker ikke". "Æ kainn no iallfall sei husk!"

Ja, den går vel begge veier den vrangheten. 😉

Men jeg er ikke fornærma altså. Kors på halsen!

Jeg sier "tue", er opprinnelig nordlending. Men jeg mener da at de fleste trøndere sier "tu".

Iset skrev:

Da ei skrev "hvitløk i lamme resten" her inne en gang, fattet jeg seriøst ingenting. Jeg burde kanskje ha sett sammenhengen, men jeg skjønte det ikke. I lamme? Lammet? Hæ? Jeg måtte spørre, følte meg litt dum. Det samme med et annet ord jeg ikke husker, tror det var et trøndersk ord for frossen eller noe sånt?

Frøssi?