Merker jeg blir litt forbannet...

mammami skrev:

Sitat:
Opprinnelig lagt inn av Lille*My
Det er ikke foreldrene som skal klandres her, det er sykingen som har stukket av med jenta.

Kunne ikke vært mer enig.
.

:bravo:
God sagt.

Jeg synes i utgangspunktet dette er uansvarlig og jeg ville aldri gjort noe lignende... Samtidig er det jo ikke noe de har gjort med overlegg og jeg kan forestille meg den frustrasjonen foreldrene føler, den dårlige samvittigheten som gnager i dem:grøss: Og som en annen her skrev, for å ikke glemme hva den lille uskyldige jenta går igjennom/har gått igjennom:(

Får jeg komme med en historiesom kan minne litt om det som diskuteres her?
Prikk meg dersom jeg skal ta den bort, vil ikke kuppe noens tråd:)

For tre år siden var vi på DFDS med de to eldste guttene, jeg var gravid m nr tre. Vi var oppe i den danserestauranten der det spilles levende musikk. Guttene våre på 3 og 4 fikk danset og kost seg- sammen med oss. Vi var klink edrue begge to. På bordet ved siden av oss satt det en norsk familie som vi vekslet ett par ord med. De hadde ei på 1 og ei på 6. Da klokken ærmet seg 2130 forsvant mammaen og den lille. Greit nok tenkte jeg, de skulle sikkert legge seg. Men 20 min senere kom moren opp uten ungen, ingen babycall. Og da vi gikk ned til vår lugar en time senere med to TRØTTE gutter som hadde hatt sitt livs kveld, hadde ingen av dem fortsatt ikke vært å sett til ungen. Da vi kom til vår lugar hørte vi ungeskriik i lenger ned i gangen, hadde tidligere sett denne familien komme fra den enden av gangen, så jeg gikk og sa i fra til moren, som satt med drinken i hånda og koa seg værre. Jeg var hormonell og helt fra meg og sa akkurat det jeg mente der og da. Dama fikk fart på seg, og sendte meg noen sure blikk dagen etter. Men hva om det hadde begynt å brenne eller noe da. Jeg tenker forsatt ofte på dette her...

Sånne ting er i mine øyne uansvarlig! Ett av våre beste vennepar som også er naboen her legger til tider dattera, låser døra, har på babycallen og kommer over hit for å skravle litt... men nå vet jeg jammen ikke om jeg synes det er trygt lenger heller:(

En syk syk verden vi lever i, dessverre!

lykkeliten02 skrev:

:bravo:
God sagt.

Ja, det er f**n meg helt sant! Syke pedojævler skulle vært lemlestet!

Dette kunne like gjerne skjedd her i Norge og det er naivt å tro noe annet.
For få år siden ble en gutt i eldstejentas klasse forsøkt dratt inn i en bil på vei til skolen.

Foreldrene til denne lille jenta må ikke klandres. De har nok. Der og da følte de at hun var trygg noe hun viste seg å¨ikke være. Dette må de leve med fremover.

Håper så inderlig på et mirakel og at jenta dukker opp.

Foreldrene mine gjorde forresten en lignende dumhet da lillesøstra mi var ca 3 år. Vi overnattet i campinghytter et sted i Norge, og om kvelden ble det helt, helt mørkt. Alle lys av, stedet lå nedi en dal med høye fjell på alle kanter og det var overskyet, så det var umulig å se hånda foran seg uten lommelykt. Min storesøster og jeg lå sammen med besteforeldrene våre i den ene hytta, lillesøster lå sammen med mamma og pappa i den andre. Hun hadde sovnet, og mamma og pappa ville gå til sanitæranlegget og stelle seg for kvelden. Vi hadde to store hunder da, som de bandt til senga hvor hun sov, og tok sjansen og gikk ut. Da de kom tilbake var senga tom og bare hundene var der. De kom inn i hytta vår og spurte, men vi hadde ikke sett henne. Det var selvfølgelig vill panikk, det var som sagt helt mørkt og umulig å se noenting ute. De begynte å gå rundt og rope, og til slutt hadde de hørt stemmen hennes fra en campingvogn. Hun hadde våknet, gått ut for å lette etter mamma og pappa, så var det noen snille mennesker som hadde hørt henne gråte og tatt henne inn og tatt på henne en genser, og de var akkurat på tur til å gå ut for å prøve å finne foreldrene.

Selvfølgelig burde foreldrene mine gått en om gangen, eller fått en av besteforeldrene mine til å være i hytta de minuttene de var borte. Men jenta sov så godt, og de skulle være kjappe, så de tok altså sjansen. Her kunne det gått utrolig galt! Men heldigvis gjorde det ikke det. Jeg tror de fleste foreldre gjør en eller annen mer eller mindre uansvarlig handling i løpet av perioden som småbarnsforeldre, i de aller fleste tilfeller går det helt fint, i noen tilfeller får man seg en skikkelig støkk, slik foreldrene mine gjorde, og i noen sjeldne, grusomme tilfeller går det fryktelig galt slik som hos denne familien i Portugal.

Men jeg tror faktisk faren er enda større de gangene man er så uheldig å miste barnet av syne f.eks på et kjøpesenter, fornøyelsespark, flyplass etc, der det er store folkemengder, og hvor mange ganger har man ikke hørt etterlysning over høyttaleranlegg på slike steder pga et barn som har kommet bort fra foreldrene eller omvendt? Det er så utrolig fort gjort.

Det ER fort gjort. Emma forsvant i folkemengden da jeg ventet Jørgen. Jeg var ikke borte, snudde meg ikke engang vekk. Synden min var at jeg så ned i det jeg satt meg på en benk. Og borte var hun. Politiet kom med henne etter en time, såre fornøyd. Så ting skjer fort, veldig fort. Men det er ikke poenget. Hadde jeg GÅTT fra henne, om så bare inn på kiosken for å kjøpe is, så hadde ikke jeg gjort mitt for at hun ikke skulle forsvinne. Da hadde jeg vært å klandre, selv om det er noe mange ikke ser noe galt med.

Klart, den som har tatt denne jenten er jo gjerningsmannen. Han sitter med hovedfeilen. Men foreldrene satt barna i en situasjon slik at dette kunne skje. Og selv om man ikke bør gå å peke fing på dem i en slik situasjon, så er det faktisk ikke til å komme unna at de har gjort noe klandreverdig. Det er lett å være etterpåklok, men noen ganger burde det ikke være nødvendig.

Sitron skrev:

Det ER fort gjort. Emma forsvant i folkemengden da jeg ventet Jørgen. Jeg var ikke borte, snudde meg ikke engang vekk. Synden min var at jeg så ned i det jeg satt meg på en benk. Og borte var hun. Politiet kom med henne etter en time, såre fornøyd. Så ting skjer fort, veldig fort. Men det er ikke poenget. Hadde jeg GÅTT fra henne, om så bare inn på kiosken for å kjøpe is, så hadde ikke jeg gjort mitt for at hun ikke skulle forsvinne. Da hadde jeg vært å klandre, selv om det er noe mange ikke ser noe galt med.

Klart, den som har tatt denne jenten er jo gjerningsmannen. Han sitter med hovedfeilen. Men foreldrene satt barna i en situasjon slik at dette kunne skje. Og selv om man ikke bør gå å peke fing på dem i en slik situasjon, så er det faktisk ikke til å komme unna at de har gjort noe klandreverdig. Det er lett å være etterpåklok, men noen ganger burde det ikke være nødvendig.

Godt sagt! Dette innlegget KAN man bare ikke være uenig i.

Iset skrev:

Godt sagt! Dette innlegget KAN man bare ikke være uenig i.

Joda, jeg er uenig, ref. tidligere innlegg.

Så du mener altså at når foreldrene forlater barna slik at de kan dø/bli kidnappet, så er det ikke foreldrenes feil?

lykkeliten02 skrev:

Joda, jeg er uenig, ref. tidligere innlegg.

Tenkte meg det ja, og det er nesten litt skremmende.

Sitron skrev:

Det ER fort gjort. Emma forsvant i folkemengden da jeg ventet Jørgen. Jeg var ikke borte, snudde meg ikke engang vekk. Synden min var at jeg så ned i det jeg satt meg på en benk. Og borte var hun. Politiet kom med henne etter en time, såre fornøyd. Så ting skjer fort, veldig fort. Men det er ikke poenget. Hadde jeg GÅTT fra henne, om så bare inn på kiosken for å kjøpe is, så hadde ikke jeg gjort mitt for at hun ikke skulle forsvinne. Da hadde jeg vært å klandre, selv om det er noe mange ikke ser noe galt med.

Klart, den som har tatt denne jenten er jo gjerningsmannen. Han sitter med hovedfeilen. Men foreldrene satt barna i en situasjon slik at dette kunne skje. Og selv om man ikke bør gå å peke fing på dem i en slik situasjon, så er det faktisk ikke til å komme unna at de har gjort noe klandreverdig. Det er lett å være etterpåklok, men noen ganger burde det ikke være nødvendig.

Ja, jeg snakket egentlig ikke om graden av uaktsomhet, jeg snakker om sannsynligheten for at noe skal gå galt. Hadde du gått fra henne i en by slik som det, så hadde det vært mye mer uansvarlig enn om du lot henne sove inne på et hotellrom mens du satt like ved. Det kan ikke engang sammenlignes. Som du sier er det veldig kjapt å miste barna av syne der det er mye folk. Så hvis man ser på risikoen er det faktisk mer uansvarlig å i det hele tatt ta med barna på tivoli/i et bysentrum/på et kjøpesenter/på stranda eller andre steder med mye folk, enn å gjøre som disse foreldrene gjorde, fordi risikoen for å miste barnet er så utrolig mye større. Mange flere barn har blitt borte på den måten enn ved å ha blitt røvet ut av hotellrom. Men likevel velger man å ta dem med, man setter barnet i en situasjon hvor det er lett å miste det av syne. Man tar med barnet i bil og setter det bevisst i en situasjon hvor det er en viss sannsynlighet for at det vil utsettes for en dødsulykke.

Sitron skrev:

Så du mener altså at når foreldrene forlater barna slik at de kan dø/bli kidnappet, så er det ikke foreldrenes feil?

Poden min stakk av fra barnepassen på Elixia i fjor. De hadde ikke engang merket at han var borte, så han kunne i teorien ha vært borte i en hel time. De fant han uskadd på parkeringen på taket, seks etasjer oppe. HVIS det hadde skjedd han noe, hadde det da vært min skyld fordi jeg hadde satt han i barnepassen? Jeg bare spør, for i ettertid fikk jeg høre at "ja, man gambler jo med ungene når man setter dem i barnepassen", men det hadde jeg aldri hørt et pip om før den tid. Vi kan ikke overbeskytte barna, men hvor går grensen mellom "sunn fornuft" og "uforstand"?

Nei, det er da de som passer på barnet sin skyld.

Jeg syns forøvrig ikke at 50 meter er like i nærhetene. 10, muligens, kan betraktes som nærhet.

Jeg synes ikke de var uansvarlige og forlot barna for å dø eller bli kidnappet, at en syk jævel har fått det for seg å bryte seg inn i en leilighet for å ta en unge er en gardering de fleste ikke vil tenke over en gang. Skal man det, kan man ikke la ungene være et sekund alene noe sted, ikke la de gå alene til venner eller skole eller sparke fotball etc...Uansett om de er 2 eller 11 år gamle. Jeg er av den mening at man ikke kan gå å være så redde hele tiden at man skal gardere seg fullstendig mot absolutt alle eventualiteter som kan skje. Det er mitt utgangspunkt, og som jeg sa tidligere, dette er ikke foreldre som stakk av hele kvelden for å feste på puben 1 km ned i gata. Jeg mener de virker som helt vanlige, ansvarlige foreldre som satt like ved leiligheten på området og sjekket ungene jevnlig. At en gærning muligens har observert de over lengre tid og bryter seg inn for å kidnappe ungen, det er ikke noe man vanligvis har i tankene og det er heller ikke uansvarlig å ikke ta det med i betrakning.

Divine skrev:

Poden min stakk av fra barnepassen på Elixia i fjor. De hadde ikke engang merket at han var borte, så han kunne i teorien ha vært borte i en hel time. De fant han uskadd på parkeringen på taket, seks etasjer oppe. HVIS det hadde skjedd han noe, hadde det da vært min skyld fordi jeg hadde satt han i barnepassen? Jeg bare spør, for i ettertid fikk jeg høre at "ja, man gambler jo med ungene når man setter dem i barnepassen", men det hadde jeg aldri hørt et pip om før den tid. Vi kan ikke overbeskytte barna, men hvor går grensen mellom "sunn fornuft" og "uforstand"?

Hæ? Dette blir jo noe helt annet. Du setter jo barnet der fordi det blir passet på, eller SKAL iallfall bli passet på. Området skal være inngjerdet og det skal være folk der som passer på barnet ditt. Det er jo noe helt annet enn å gå fra barnet slik at der er alene, slik vi snakker om her? Jeg har hatt vesla i barnepassen på Sportsclub, og det har heldigvis gått helt fint, har aldri tenkt tanken på at det kunne skje noe der, med masse folk rundt som tilsynelatende passet på henne.

Jeg har ikke noe å utsette på disse menneskene som foreldre og betviler heller ikke at de tar godt vare på barna sine. Jeg sier bare at de har tatt hvertfall en uansvarlig avgjørelse og dessverre førte den til noe langt verre enn slike avgjørelser pleier å føre til.

Sitron skrev:

Nei, det er da de som passer på barnet sin skyld.

Men du snakket om å "forlate barna slik at de kan dø / bli kidnappet". Hvis man setter dette på spissen, så kan man jo si at jeg forlot barnet i en farlig situasjon siden jeg overlot han til to personer som viste seg å være inkompetente, ansvarsløse nek.

Forlate, som i å la de være helt alene. Man forlater da ikke barna når man setter de igjen hos barnepassere. Da overfører man ansvaret til noen andre for at barna skal være trygge.

Divine skrev:

Men du snakket om å "forlate barna slik at de kan dø / bli kidnappet". Hvis man setter dette på spissen, så kan man jo si at jeg forlot barnet i en farlig situasjon siden jeg overlot han til to personer som viste seg å være inkompetente, ansvarsløse nek.

Men det visste jo ikke du. Man går jo ut fra at folk som jobber på et sted der man passer barn, enten det er i en barnehage eller på et treningssenter, faktisk klarer å passe de barna de er satt til å se etter. Å forlate barna ALENE blir noe annet. Huff for en opplevelse, godt det gikk bra.

Sitron skrev:

Jeg har ikke noe å utsette på disse menneskene som foreldre og betviler heller ikke at de tar godt vare på barna sine. Jeg sier bare at de har tatt hvertfall en uansvarlig avgjørelse og dessverre førte den til noe langt verre enn slike avgjørelser pleier å føre til.

Det er nettopp poenget mitt, slike avgjørelser pleier svært sjelden å føre til at barna blir kidnappet. Som Divine sier, hvor går grensen mellom sunn fornuft og uforstand i forhold til risiko og sannsynlighet.