Spin off - Status på studier og yrker

I middelklassetråden ble det etterhvert en liten diskusjon om status på studier og eventuelt opptakskrav for å komme inn.

I dag har Aftenposten en artikkel om tiden ulike studenter legger ned i studiet sitt. I denne artikkelen kommer det fram at lærerstudenter legger ned minst innsats.

Aftenposten skrev:

Regjeringen har blant annet varslet at de vil gjøre lærerutdanningen om til en femårig mastergrad, og innføre strengere opptakskrav. Dette håper de skal øke innsatsen på studiet.

Er det veien å gå for å øke statusen og innsatsen på studiet?

Jeg blir selv overrasket over at det er så store forskjeller på antall timer brukt på studiet. Det forteller i hvertfall at et vekttall ikke er et vekttall. Også kan jeg ikke annet enn å merke meg forskjellen på disse to utsagnene:

Lærerstudent skrev:

Du skal ha et liv ved siden av også

Arkitektstudent skrev:

Jeg kommer ikke hjem til middag i hvert fall

Så lenge det er veldig enkelt å komme inn på studiet, så vil det fylles av folk med middels motivasjon og middels innsatsvilje. Lærerstudiet er ett av de studiene, jeg tipper at det er mye av det samme hos sykepleierne. Dessverre.

Har man jobbet rævva av seg på vgs for å få karakterer til å komme inn på medisin, da henger man neppe på puben fire dager i uka under studiet?

Jeg ble veldig overrasket over artikkelen i dag. :lærerstudent:

Jeg tror også strengere inntakskrav kan være en god løsning. Det vil muligens føre til færre studenter en periode, men jeg synes det er bedre med mangel på gode lærere enn overflod av dårlige. :banner i kjerka:

Bare for å nyansere: Jeg har mye erfaring med studier som det er veldig lett å komme inn på, men som alle er enige om at er Vanskelige™. Der går det de vidunderligste studenter, så det er ikke sånn at studentmassen automatisk blir middelmådig om inntakskravene er lave. Det har noe med ryktet til studiet å gjøre også, og den faktiske vanskelighetsgraden, da, så klart – kravene som blir stilt underveis er vel så viktige som inntakskravene. Jeg er i grunnen tilhenger av hardhendt stryking.

Helt klart, Toffskij. Kravene underveis i studiet er vel så viktige som inntakskravene. Et studie som får rykte på seg for å være "arbeidskrevende" og "vanskelig" vil også tiltrekke seg en annen masse enn et studie som er "lett" og "snilt".

Mitt forslag er at lærerstudiet godt kan starte med en skikkelig intens bootcamp.

Jeg er litt enig med Toffskij. Jeg tror det at for eksempel medisinstudiet eller siving har studenter som jobber mye har med at studiet tiltrekkes av folk med mye driv, samt kjøringen underveis. Jeg har mer tro på mer hardkjør under studiet, samt arbeid med motivasjon, status, etc., enn på høyere inntakskrav.

I Dagsavisen i går sto det at hver tredje lærerstudent slutter innen to år, så jeg tror at lærerstudiet allerede prøver på en slags bootcamp for å kvitte seg med de som ikke holder mål. Jeg mener det er riktig strategi.

Nufortiden :knirk: er lærerstudiene lette å komme inn på, og jeg er derfor ikke overrasket i det hele tatt over at de fylles opp av studenter som ikke har den største motivasjonen og arbeidsinnsatsen. Jeg trengte ikke Aftenposten for å fortelle meg det, liksom. Det er vel også derfor "praksissjokket" er blitt et begrep. Avstanden mellom den innsatsen man legger ned i studiet og de kravene arbeidslivet stiller blir jo enorm.

Generelt tror jeg at mange studier som er lette å komme inn på blir oppsamlingssteder for halvmotiverte studenter, et unntak er kanskje fremmedspråkstudiene, der man vanskelig kan overleve ved å daffe seg gjennom.

Toffskij skrev:

Bare for å nyansere: Jeg har mye erfaring med studier som det er veldig lett å komme inn på, men som alle er enige om at er Vanskelige™. Der går det de vidunderligste studenter, så det er ikke sånn at studentmassen automatisk blir middelmådig om inntakskravene er lave. Det har noe med ryktet til studiet å gjøre også, og den faktiske vanskelighetsgraden, da, så klart – kravene som blir stilt underveis er vel så viktige som inntakskravene. Jeg er i grunnen tilhenger av hardhendt stryking.

Det er det jeg tenker også, og derfor ble jeg overrasket over at tidsbruken varierte så veldig. Jeg har egentlig gått ut fra at de fleste studier krever intens jobbing og at arbeidsuken ihvertfall overgikk 37,5 timer per uke.

I Norge er det jo f.eks. vanskelig å komme inn på medisin, men det er ikke spesielt høy strykgrad sammenlignet med tilsvarende studier. Hvis man tar det i f.eks. Polen, er det lett å komme inn, men store deler av studentmassen forsvinner i løpet av de to første studieårene. Det hadde vært interessant å se kompetansenivået på de ferdige legene sammenlignet med dem som har gått i Norge.

Min erfaring er selvsagt fra språkfag, som jo stort sett har sin egen innebygde bootcamp. (Lærte du deg ikke alfabetet? Pugget du ikke kasusformene? Takk og farvel!)

Jeg synes det er ekstremt uheldig at kravet om å få ned strykprosenten på studier mange steder fører til at man legger lista altfor lavt i vurderingssituasjonen. Jeg mener virkelig at en reell fare for å stryke er et temmelig sterkt incentiv. De som bare vil flyte manetaktig rundt kan og bør finne på noe annet enn høyere utdanning.

:Iron Woman, alltid en karakter under medsensor ved sensur:

rine skrev:

Nufortiden :knirk: er lærerstudiene lette å komme inn på, og jeg er derfor ikke overrasket i det hele tatt over at de fylles opp av studenter som ikke har den største motivasjonen og arbeidsinnsatsen. Jeg trengte ikke Aftenposten for å fortelle meg det, liksom. Det er vel også derfor "praksissjokket" er blitt et begrep. Avstanden mellom den innsatsen man legger ned i studiet og de kravene arbeidslivet stiller, blir jo enorm.

Generelt tror jeg at mange studier som er lette å komme inn på blir oppsamlingssteder for halvmotiverte studenter, et unntak er kanskje fremmedspråkstudiene, der man vanskelig kan overleve ved å daffe seg gjennom.

Da må kravene under studiet rett og slett strammes kraftig. Jeg synes ikke man skal kunne daffe seg gjennom noe som helst studium.

Java skrev:

Det er det jeg tenker også, og derfor ble jeg overrasket over at tidsbruken varierte så veldig. Jeg har egentlig gått ut fra at de fleste studier krever intens jobbing og at arbeidsuken ihvertfall overgikk 37,5 timer per uke.

Seriøst, er du overrasket over det? Bare internt på Gløshaugen varierte jo innsatsen enormt fra linje til linje, og alle visste at "over på AVH" så var det rene ferieleiren. Det var jo ikke uvanlig at folk tok et år av og tok noen "lette" AVH-studier på halvparten av den normerte tiden.

Candy Darling skrev:

I Norge er det jo f.eks. vanskelig å komme inn på medisin, men det er ikke spesielt høy strykgrad sammenlignet med tilsvarende studier. Hvis man tar det i f.eks. Polen, er det lett å komme inn, men store deler av studentmassen forsvinner i løpet av de to første studieårene. Det hadde vært interessant å se kompetansenivået på de ferdige legene sammenlignet med norske.

I Polen har de lagt opp studiet slik, ca halvparten skrelles bort i hvertfall første og andre året. Det legger et enormt press på studentene og er ikke bare positivt.

Toffskij skrev:

Det har noe med ryktet til studiet å gjøre også, og den faktiske vanskelighetsgraden, da, så klart – kravene som blir stilt underveis er vel så viktige som inntakskravene. Jeg er i grunnen tilhenger av hardhendt stryking.

Ja, jeg har jo erfaring fra BI. Alle slipper inn, men svært mange blir silt vekk i løpet av første året, og de som går ut med gode karakterer har på all måte fortjent dem. BI gjør jo dette for å tjene penger, selvfølgelig, men krav underveis er superviktig. Ved å ikke ha unaturlig høy inntakskrav kan man også få dem som finner ut av dette absolutt var noe for dem og dermed jobbe hardt for bli.

Polyanna skrev:

Seriøst, er du overrasket over det? Bare internt på Gløshaugen varierte jo innsatsen enormt fra linje til linje, og alle visste at "over på AVH" så var det rene ferieleiren. Det var jo ikke uvanlig at folk tok et år av og tok noen "lette" AVH-studier på halvparten av den normerte tiden.

Jeg er heller ikke overrasket. Første året mitt på NTH så delte jeg leilighet med to andre jenter, den ene gikk på førskolelærer (som det het den gangen), den andre sosiologi på AVH og jeg jobbet sånn ca. dobbelt så mye som hun på AVH og 1,5 gang så mye som hun som skulle bli førskolelærer. Mens jeg startet tidlig, sluttet sent og jobbet med fag i helgene så startet de sent, sluttet tidlig og festet alle helger. Men dette er jo evigheter siden, jeg håper virkelig ting har endret seg litt siden det. :knirk:

Darth skrev:

I Dagsavisen i går sto det at hver tredje lærerstudent slutter innen to år, så jeg tror at lærerstudiet allerede prøver på en slags bootcamp for å kvitte seg med de som ikke holder mål. Jeg mener det er riktig strategi.

Vi begynte med praksis i ungdomsskolen, det var nok litt boot-camp.

Jeg tror ikke vi hever statusen ved å heve opptakskravet, statusen på studiet er avhengig av statusen på yrket, og det er der problemet ligger i Norge. Jeg underviste 9.klassinger om nasjonalromantikken, og de lo høy og lenge da jeg fortalte at lærer var et statusyrke på den tiden.

Jeg er (som kjent) lærerstudent, og jeg tenker også at kravene for å komme igjennom er alt for lave. Jeg gjør det veldig bra på eksamen, til tross for minimalt med innsats. Jeg møter opp på de fleste forelesninger, bruker et par timer på å skrive oppgavene vi får, og det er egentlig det. Jeg er frekk nok til å hevde at nivået her er betraktelig lavere enn på videregående.

Som spl student hadde jeg ønsket at kravene for å komme inn hadde vært høyere. Det er mange umotiverte studenter som slenger seg gjennom. Desverre er skolen ikke særlig keene på å stryke folk heller. Selv ikke i praksis.

Polyanna skrev:

Seriøst, er du overrasket over det? Bare internt på Gløshaugen varierte jo innsatsen enormt fra linje til linje, og alle visste at "over på AVH" så var det rene ferieleiren. Det var jo ikke uvanlig at folk tok et år av og tok noen "lette" AVH-studier på halvparten av den normerte tiden.

Jeg gikk på universitetsdelen og opplevde studentene på Gløshaugen som arrogante på dette området. Det stemte rett og slett ikke med hverdagen som realfagsstudent (nå skal det sies at vi hadde veldig mange felles fag, så det sier seg selv at det ble dumt å hevde at det var krevende for den ene enn den andre). Derfor har jeg vel egentlig gått ut fra at den arrogansen kanskje heller ikke stemte for andre fag og valgt å ikke tro noe om en hverdag jeg ikke kjenner.