Hva synes dere om navnesminke?

skyfri skrev:

Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?

Ja, Ch foran vokal blir jo ikke en k-lyd.

skyfri skrev:

Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?

Ja, for eksempel som i Charlotte.

Akkurat ja. Takk for oppklaringen, det er så deilig å slippe og gruble. 😀

Jeg er heller ikke fan av navnesminke og ingen her i husholdningen har sminket seg.

Niobe skrev:

Vi prøvde oss på Mattias, men for meg blir uttalen annerledes da. Med trykk på de to t'ene.

Men kva er galt med Matias? Mattias er jo eit heilt anna navn. Mathias og Matias uttalar iallfall eg likt.


Eg trudde eg hadde valgt idiotsikre navn til mine barn når det kom til feilstavingar, men jammen har folk prestert å stappe inn ein stum d eller ein h eller ein dobbel konsonant i storesøster sitt navn

skyfri skrev:

Men altså, siden Christopher eller Christoffer er gangbart hos flere, hva er galt med Chatrine? Jeg ser ikke forskjellen ... Er det kanskje forskjell i uttale hvis Ch etterfølges av en konsonant versus en vokal?

Det er vel helst det at man uttaler Chatrine som Katrine? Eller uttaler man det som Charlotte? Kjenner dere noen som heter Chatrine og som uttaler navnet slik som Charlotte?

Om man velger fransk eller norsk stavemåte tenker jeg at er av smaksgrunner, på samme måte som noen velger "trauste" navn mens andre velger "romantiske" navn. Jeg foretrekker selv norsk/germansk variant av navn fremfor engelsk eller fransk, og enklest/norskest stavemåte (Henrik og ikke Henry eller Henri; Katrine og ikke Cathrine), men jeg er ikke motstander av de andre variantene. Og alle stumme bokstaver er heller ikke "navnesminke"; mange navn har jo stumme h-er og stumme d-er som del av det vanligste/mest opprinnelige alternativet (Astrid og Noah, for eksempel).

Men "feil" staving, som Chatrine, Renè og Philiph, synes jeg ser dumt ut, fordi jeg oppfatter det som om foreldrene ikke vet hvordan navnet skal staves/uttales.

Jeg syns det er forskjell på gradene av navnesminke jeg.
En del navn er jo på en måte godkjent og vedtatt at kan skrives på flere måter. Og da syns jeg ikke det er navnesminke.
Men når man begynner å slenge på ekstra bokstaver som z i stedet for s, og som mange av eksemplene som blir nevnt her, da syns jeg det blir teit rett og slett.

At man når man blir voksen må stave navnet sitt en del når man er ute og reiser og slikt er nå en ting. Men jeg syns ikke det blir rett å prakke på rare navn på barna som gjør det vanskelig for dem å ålære seg å skrive sitt eget navn, og at de må stave det for alle her hjemme hele tiden.
Jeg syns det er viktig at barnet får et navn som fungerer godt i dagliglivet her hjemme jeg. Når barnet blir voksent er det lettere å forholde seg til kommentarer om navnet sitt, slik som mange kanskje møter på i utlandet, enn når barnet er lite og kanskje tar det personlig.
Feks heter pappa Odd. Det var mange som kniste av det når vi var på ferie i England for mange år siden altså. Men her hjemme fungerer det jo helt fint.

Skilpadda skrev:

Men "feil" staving, som Chatrine, Renè og Philiph, synes jeg ser dumt ut, fordi jeg oppfatter det som om foreldrene ikke vet hvordan navnet skal staves/uttales.

Det blir jo som å kalle ungen sin Per, men å insistere på at det skal uttales Åge.

Jeg synes at et navn som Theodor må ha med h-en, selv om det på norsk ville vært mest naturlig med Teodor. Med h funker det i utlandet.

Jeg sliter med en gutt som foreldrene kaller Fillip, men som skriver det Pillip. I tillegg jobber jeg mye med å uttale Ægir med æ (fordi det er det foreldrene vil), for meg er det mest naturlig å si Egir.

Iset skrev:

Kjenner dere noen som heter Chatrine og som uttaler navnet slik som Charlotte?

Jeg hadde en venninne som het Chatrine, som jeg uttalte Sjatrinn (med skarre-r ). Hun er halvt fransk, og det tror jeg forklarer navnevalget.

Jeg er for. Har en stum h i navnet mitt selv (og den er ikke logisk i engelsktalende land heller for det er omtrent komplett umulig å uttale navnet på engelsk).

Så lenge man ikke tuller med apostrofer og sånne ting som Skilpadda beskriver.

Divine skrev:

Det blir jo som å kalle ungen sin Per, men å insistere på at det skal uttales Åge.

Du mener ikke Pher og Ågeh?

Iset skrev:

Det er vel helst det at man uttaler Chatrine som Katrine? Eller uttaler man det som Charlotte? Kjenner dere noen som heter Chatrine og som uttaler navnet slik som Charlotte?

Nei, det er jo det som gjør det dumt. Ifølge alle uttaleregler skal Chatrine uttales som Charlotte, men jeg tror ikke Chatrines foreldre mente å kalle henne Sjatrine.

Ullvott skrev:

Du mener ikke Pher og Ågeh?

Pêêr og Ôhgë.
Sjakalakalala!

Blondie skrev:

Jeg sliter med en gutt som foreldrene kaller Fillip, men som skriver det Pillip.

Pillip? Da hadde jeg diskret spurt om de hadde glemt en h, altså.

Jeg syns ikke det er navnesminke å bruke den engelske varianten av et navn. Jeg foretrekker Mathias fremfor Matias, William fremfor Villiam, Philip fremfor Filip og Wenche fremfor Venke. Men det er jo smak og behag. Å slenge inn en h der den ikke hører hjemme eller legge inn en dobbel-a der navnet skal utales med a, ikke å, syns jeg er litt mer rart. Men det er tydeligvis ikke helt uvanlig da jeg er vant til å måtte forklare at navnet mitt skrives rett frem og ikke med C, h på slutten eller Aa.

Det er vel ikke navnesminke å bruke en internasjonal versjon av et navn? Jeg synes det greieste ofte er å holde seg til den/de vanligste skrivemåtene, og Christoffer, Mathias, Hannah og Leah ser ikke sminket ut i mine øyne. Forsåvidt ikke Kristoffer, Matias, Hanna og Lea heller, der er begge utgaver vanlige og helt greie. De som vil ha et uvanlig navn, men liker de vanlige slik at de må lage sin egen vri derimot... det kan bli ganske spennende. Stakkars unger som må stave hver gang de skal presentere seg resten av livet. Og enda bedre er de som ikke respekterer vanlige uttaleregler, men tror at man kan bytter K med C og slenge på h'er etter eget forgodtbefinnende uten at uttalen endrer seg.

Nå er Kamilla et dårlig eksempel, for det er i og for seg vanlig det også, men ekstrem fornorsking av opprinnelige utenlandske navn kan vel betraktes som en form for omvendt navnesminke? Vi liker norrøne/norske navn, men vi liker bedre klangen på de mer moderne navnene, så vi endrer litt på stavemåten så det passer bedre inn i den kategorien vi liker?

Jeg vet om noen som kalte datteren sin for Hannha - men uttalte det Hanna. Vet også om en Sebaztian og en Alxander (ja uten e).
Fatter ikke hvor foreldrene tar det fra?