Henrik Ingebrigtsens tirade mot forbundet

Det er virkelig oppsiktsvekkende at John Christian Elden hevder at dette har blitt en sak fordi Ingebrigtsen-sønnene ville bli kvitt to konkurrenter. Da har man virkelig vanvittig lite tiltro til rettssystemet.

... eller man har ingen gode argumenter, og må ty til slik dritt.
Jeg syns han fremstår som litt latterliggjørende i måten han prosederer på. Og argumentene hans holder virkelig ikke mål.

Input skrev:

Det er virkelig oppsiktsvekkende at John Christian Elden hevder at dette har blitt en sak fordi Ingebrigtsen-sønnene ville bli kvitt to konkurrenter. Da har man virkelig vanvittig lite tiltro til rettssystemet.

Jeg syns også det er ganske oppsiktsvekkende at han la skylden på bistandsadvokaten for at fem av syv barn har kuttet kontakten med mor og far. Jeg tror ikke noen av de barna er så lettpåvirkelige at en enslig bistandsadvokat alene kunne ødelagt familien. Det har nok foreldrene klart helt fint selv.

Ja, begge de påstandene er helt rare. Lurer liksom på om de ikke har bedre argumenter å komme med og må ty til "kommentarfelt-argumentasjon" ala - de er bare ute etter penger - utakknemlige unger - tenker bare på seg selv - ble lurt av advokaten ... 🙄

Så, hva synes FP om dommen?

Jeg er skuffet i grunnen. Absolutt bra at han ble dømt for det han er dømt for, men skulle ønske at den psykiske mishandlingen også skulle fått konsekvenser her.

Jeg er veldig skuffet og ganske opprørt.

Han dømmes for den ene (og i den store sammenhengen egentlig ganske lille) tingen som det finnes bildebevis for. Dommen finner at både søsteren og brødrene (minus en) sine forklaringer er troverdige. Men det er ikke nok til å få ham dømt. Hva skal egentlig til for å dømme noen for mishandling da?

Jeg er ikke overrasket. Var spent på hva retten ville anse som bevist og ikke.

Karamell skrev:

Så, hva synes FP om dommen?

Flere ting:

• Jeg er ikke overrasket
• Jeg synes alle (innkludert forsvarerne!) går langt i å si at det tror at "barna" (<- heter det det når saken dreier seg om forhold som skjedde når personer var barn selv om de ikke er barn nå?) snakker sant

Generell kommentar: Rettsvesenet i Norge er jo basert på at man må kunne bevise ting. Det er naturlig at det finnes en bias, og jeg er jo selv motstander av dødsstraff nettopp fordi det kan skje en feil som gjør at uskyldige blir henrettet. ("bedre at 10 mordere går fri enn at en uskyldig blir dømt"), da må det ligge en feilmargin inne i systemet som er på den tiltalte sin side.

Og spesielt i denne type saker - private, personlige, med lite "harde beviser" vil dette gi seg utslag.

Har av diverse grunner (ikke mishandling i nære forhold!) vært i kontakt med rettsystemet og det er mindre "rettferdig" enn jeg opprinnelig tenkte på det.

Jeg er veldig nysgjerrig på hvor mye Tone sitt vitnemål spilte inn.

Skuffet, men ikke overrasket her også.
Jeg synes det er hjerteskjærende å lese at retten har tillagt Martins forklaring så stor vekt. Som om ikke tragedien er stor nok, jeg føler med «barna».

Jeg er ikke overrasket, men skuffet og litt opprørt.

Jeg leste at retten la mye vekt på Martin og Tones forklaringer. Jeg har ikke lest selve dommen, bare litt i tabloidene.

Skuffet når de sier at de tror barna, men likevel velger å ikke tro på dem om omfattende psykisk vold.

At de som støtter farens versjon lyttes mer til enn da som støtter barnas er også ganske ille. Synes Jacob Ingebrigtesens innlegg på instagram i dag er en god kommentar.

Jeg er ikke overrasket, men jeg er skuffet. Det er bare å trekke ned i skyttergravene, for alle med en enda dårligere sak enn Jakob og Ingrid Ingebrigtsen. Ikke alle har så mye som et søsken til å støtte opp om forklaringen sin.

Håper dette kan være en dytt for å presse frem et lovverk som faktisk er verdt noe i møte med psykisk vold.

Dette var en veldig skuffende dom. Jeg forstår jo rettsystemet og dette med overveiende sannsynlig, men jeg forstår ikke at retten ikke kan tro at dette kan ha skjedd selv om vitner utenom familien ikke kan bekrefte det.

Når jeg vokste opp var det ei jente i en av vennefamiliene til mine foreldre som viste seg å bli misbrukt på det groveste av sin far. Ikke oppdaget mor det, ikke oppdaget vennene hennes det, ikke mistenkte noen av foreldrene i vennegjengen at noe var galt. Hun holdt jo maska.

Jeg har også ei venninne som har vokst opp i samme regime som det som har kommet frem i denne saken. Dette var en vellykket familie utad, ingen utenfor familien skjønte hva som skjedde. Min venninne har barndomsvenner som enda ikke tror helt på at det var sånn for de så det ikke selv og alt så jo fint ut. Venninnen min sier de ble mestere i å sette på maska, både innenfor familien (for ikke å terge opp far ytterligere), men også utenfor familien.

Jeg er dessverre ikke overrasket, men jeg er sint og opprørt. Jeg har fått oversendt dommen, og det er veldig tydelig at disse folkene ikke har filla snøring på psykisk vold eller vold i nære relasjoner.

Jeg håper denne blir anket.

Eg err òg skuffa, men ikkje overraska. Det skal så sjukt mykje til i slike saker, og det er eit stort samfunnsproblem.

For meg legger dette seg i samme boks som damen som ble kvelt og slått, men hvor overgriperen ikke ble dømt for voldtekt, og flere lignende saker jeg hører om fra ungdommene, hvor de enten blir avvist fra politiet, sakene blir henlagt, eller de ikke engang orker å anmelde. Psykisk og fysisk vold er galt - hvorfor blir det ikke slått ned på (pun not intended) i rettssystemet?

Skuffa, men dessverre ikke overrasket her heller 🙁