Skulle Gjert Ingebrigtsen blitt dømt for mishandling i nære relasjoner, måtte Jakob Ingebrigtsen og søsteren levd i det som beskrives som et «regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold».
Det har dermed vært opp til påtalemyndigheten å bevise – utover enhver rimelig tvil – at de to barna har levd under et slik regime.
Men i den ferske dommen trekkes det frem at vitner på begge sider fremstår som troverdige:
«I foreliggende sak er det avgitt troverdige forklaringer fra de fornærmede, og vitner som støtter deres fremstilling. Deres forklaringer lar seg ikke lett forene med en antagelse om at tiltalte er uskyldig.», skriver retten.
«På denne annen side er det også avgitt forklaringer fra en rekke vitner som ikke lett lar seg forene med en antagelse om at tiltalte er skyldig. Også disse fremstår som troverdige.»
Retten mener altså at begge parter er troverdige. Da kan ikke Gjert dømmes. Det er bedre at man lar mange skyldige gå fri, enn at man fengsler én uskyldig. Sånn er rettssystemet, og det syns jeg vi skal være glade for.
