Hva gjorde du for 9 år siden i dag?

Jeg satt hjemme i ammetåken og ventet på at samboer skulle komme hjem fra jobb for vi skulle på babysvømming. Hadde hverken hatt TV eller radio på den dagen og da mannen kom hjem og fortalte at noen hadde kræsjet inn i twin tower, og det hvite hus var evakuert, lo jeg og sa han hadde spilt for mye dataspill. Helt til han slo på Tv..

Jeg var fersk u-landsstudent på HiA, og i kantinen ble det senket ned lerret hvor vi så CCN og det andre flyet live. Det gjorde det vi leste og lærte om terrorbildet i verden mye virkeligere...

De neste to dagene stod CCN på konstant, og jeg husker at jeg hadde konstant hodepine av å følge med på sendingene og de to rullende feltene nederst på skjermen samtidig...

Satt på jobb, innimellom telefoner sjekket jeg VG eller Nettavisen og så at noen hadde kræsjet med fly i det første tårnet. Tenkte at det fikk da "være måte på å fly feil, idiot". Rett etterpå kræsjet de i tårn to og det gikk opp for meg at dette bare ikke var en uheldig flyver

Jeg var i begravelsen til en venn av meg, og hørte om dette i bilen hjem fra kirka.

Jeg bodde på helsfyr sammen med en kamerat, og sto i stua og gjorde meg klar til å gå ut da jeg slo på tv. Jeg slo på akkurat da flyet braste inn i det andre tårnet. Jeg husker jeg ble svimmel og kvalm og begynte å gråte nesten med én gang. Da samboeren min kom ut i stua, litt vill i blikket siden jeg ikke hadde det med å gråte i hytt og vær, ble vi sittende og nistirre på tv i lange tider.

Jeg visste ikke engang at jeg gråt, tårene bare rant i strie strømmer nedover kinnene mine, og det gjorde de lenge. Jeg også husker jeg tenkte at dette var begynnelsen på slutten.

For syv år siden, på denne dagen, hadde Mett og jeg vår første date. Ellevte september er en rar dag i dette hjemmet.

Jeg var på universitetet og der havnet både ansatte og studenter på instituttets ansattepauserom hvor tvn sto på hele dagen. Jeg kom rett før fly nummer to kræsja i tårnene og fikk med meg det på direkten. I kveldinga var jeg på seminar med en amerikansk professor - det var en underlig stemning under den seansen.

Jeg husker jeg var på Kiwi Grønland og de hadde på TV i inngangspartiet, skjønte ikke noe. Han jeg var sammen med da ringte meg samtidig og ba meg dra hjen mog se på nyhetene. Jeg hadde 3 kompiser der nede og vi var veldig nervøse kjente vi.
Det tok litt tod før jeg skjønte hva som hadd skjedd. Satt foran Tv resten av dagen og kvelden. Kompisene mine hadde det bra.

Da var jeg på IKEA og kjøpte seng til eldste som skulle bli 5 år og få seg "nytt rom". Hørte det på radioen i bilen på vei hjem.

Jeg var student og bodde med et par venninner. Husker at jeg kom tilbake fra skolen og at de satt med tv'n på og der ble vi sittende den kvelden.

Det er veldig rart, for vi hadde akkurat fått et prøve-abonnement på CNN og TV1000. Mannen min hadde først sett litt på en dårlig film på TV1000, og svitchet innom CNN. Da hadde det første flyet kræsja. Så så vi det andre flyet kræsje, på direkten. Eller, jeg husker faktisk ikke helt, jeg vet i alle fall at vi så at tårnene raste på direkten. Så var resten av dagen ganske uvirkelig, og jeg husker ikke noe mer av det. Det ble mye CNN i alle fall.

Jeg var utvekslingsstudent i USA. I midtvesten, så fysisk var det jo et stykke unna, men det ble allikevel en helt spesiell dag. Jeg har skrevet ned det som skjedde, men så vidt jeg husker det nå fikk vi vite om det rett i begynnelsen av andre time på skolen. Satt og så på tv i klasserommene hele dagen. Skolen ble låst så ingen fikk komme inn og ut, alle større offentlige steder i USA ble stengt. Vi skulle på konsert den kvelden, den ble selvfølgelig avlyst. Hadde ikke mulighet til å ringe hjem til mine foreldre mens jeg var på skolen, men fikk sendt SMS via en gratisside på nettet. Tror de satte stor pris på det, selv om de visste at jeg ikke var i nærheten av NY eller pentagon.

Ble en veldig rar stemning i ukene etterpå også. Amerikanske flagg og patriotiske meldinger absolutt overalt, og alle var opptatt av å hjelpe på den måten de kunne. Mat og utstyr til de frivillige hjelpemannskapene, gi blod, osv.

Jeg satt høygravid i bilen uten for Jysk og hørte på radioen, og trodde det var et småfly som hadde kræsja. Kom hjem og ble sittende foran CNN og så bildene om og om igjen, og tenkte som så mange andre på den grusomme verden jeg snart ville bringe et barn inn i. Det var tøft.

Jeg bodde og jobbet i Sør Afrika, og satt på en internettkafe og chattet med venner i Norge. Plutselig roper en mann i kafeen "look at the TV, look at the airplane!" og før jeg egentlig skjønte hva som skjedde ropte en annen "There comes another one!". Jeg var veldig redd og veldig langt borte fra Norge akkurat da husker jeg. Jeg fikk ikke nok av nyheter, og så bildene om og om igjen på alle kanaler jeg kunne få inn.

Jeg var student/deltidsarbeidende da, og var hjemme etter formiddagsjobb. Surfet innom nettavisene og trodde ikke det jeg leste. Gikk og så en times tid på CNN i stua. Senere på kvelden deltok jeg på o-løp og jeg husker at alle snakket om det. Det gikk ikke så hardt inn på meg der og da. Mulig jeg fortsatt var ung og dum

Jeg var på jobb og planla kveldens foreldremøte. Skulle ha besøk av en familieterapeut fra bydelen. Mannen ringte meg og fortalt det og jeg så det på nett. Hun som skulle komme på foreldremøtet var opprinnelig amerikansk og avlyste.

Siden vi ikke hadde tv den gangen så jeg ikke tv-bildene før årsdagen et par år senere.

Jeg var på jobb hos firmaet jeg var utleid til. Noen snakket om et flykrasj og vi som hadde egne kontorer løp ut i det åpne landskapet, der noen hadde nettet oppe.
Jeg skulle vært på et nettverksjentetreff som ble avlyst. Isteden kjøpte jeg et stripete skjerf i mange farger på Benetton på Karl Johan, og tok bussen hjem med en kollega som bodde i nærheten. Jeg lagde pasta med pesto og plasserte meg foran tv-en.

Dagen har blitt enda mer absurd for meg etter at vi har fått en ny ting å markere denne dagen. Idag er det nemlig akkurat ett år siden jeg var på IVF-avdelingen på Riksen og satte inn egget som ble til lillesøster. Det er store motsetninger.

Jeg var hjemme i permisjon med W.
Vi satt i sofaen og ammet, da M(eldstemann) ringte og sa at jeg måtte sette på TVen.
Vi ble sittende i telefonen mens de uvirkelige bilde gikk over TV-skjermen.

Jeg var på jobb, på en ungdomsskole med masse muslimske elever. Det var en spesiell dag, vi gikk litt i ørska alle sammen, og hadde masse interessante og skremmende diskusjoner i dagene som fulgte.

Jeg var 17 år, og hadde akkurat kommet hjem fra skolen. Satt i kjellerstua og så på noen serier på TVNorge da mamma kom og skrek "Saaaaaaalt!!!". Husker jeg tenkte "Hva har jeg gjort nå?! ", helt til hun sa "Skru på CNN!!!!" og kom løpende ned trappa. Da så vi fly nr. 2 traff tårnet.

Resten av kvelden gikk med til CNN.

Jeg hadde vært og trent, og kom hjem svett og god og slo på tv-en før jeg skulle dusje. Ble sittende og se på til jeg ble kald, og lurte på om eksen var der.
Husker godt følelsen i kroppen.