Egne skoler for problemelever ...

Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen, AP, ønsker alternative skoler for problemelever...

http://www.tv2nyhetene.no/ntb_innenriks ... 512265.ece

Er dette noen god løsning, eller vil slike skoler bli en oppsamlingsplass med elever som sliter og dermed blir betraktet som problemelever, slik at de flinke blir "spart"?

Det må jo være bedre å tilrettelegge og hjelpe de aktuelle elevene i den ordinære skolen vel...?

Jeg tror ærlig talt at mange "problem"elever har det bedre på en skole der de får hverdagen tilrettelagt for seg selv. Mange blomstrer når de kommer på slike skoler.

Carrera skrev:

Det må jo være bedre å tilrettelegge og hjelpe de aktuelle elevene i den ordinære skolen vel...?

Det kommer veldig an på synes jeg. Noen ganger går det ut over alle dem som oppfører seg skikkelig at man skal tilrettelegge for en som ikke kan tilpasse seg. Misforstå meg rett nå, jeg mener ikke at alle problemunger skal stues vekk, men det er ikke rett heller at ett barns spesielle krav skal gå på bekostning av 22 andre.

I storesøsters klasse var det store problemer det første året og litt ut på høsten i andre klasse. Problemet fikk heldigvis en diagnose og med diagnosen fulgte en fulltids vernepleierstilling. Nå får gutten med diagnosen den hjelpen han skal ha og resten av klassen får en lærer som kan fordele tiden sin på dem alle, ikke bruk så og si all tiden på den ene gutten.

Så lenge det er nok ressurser i skolen til å sette inn når det er unger med spesielle behov av en eller annen grunn, ser jeg ingen grunn til å ha egne skoler, men får man ikke disse ekstraressursene bør jammen meg 22 ungers skolehverdag og muligheter for å lære noe telle mer enn den ene ungens rettigheter.

Jeg tror det kan være bra for noen. Ikke for alle. Man bør vel også være litt forsiktig med å stemple noen som problemelever da det er så negativt ladet. Men at det for enkelte kan være av det gode med egne klasser/skoler er jeg overbevist om.

Sitron skrev:

Jeg tror ærlig talt at mange "problem"elever har det bedre på en skole der de får hverdagen tilrettelagt for seg selv. Mange blomstrer når de kommer på slike skoler.

Enig.

Jeg tror det vil bli fort til at mange barn kan få stemplet problembarn for at skolen skal slippe å ta et ansvar. Lite penger.. ungen er et problembarn få h*n på en annen skole.
I tillegg tror jeg de fleste barn har godt av å være i klasse med en som ikke er A4.
Det gir de en lærdom som jeg synes er utrolig viktig.
(mellomste gutten min blant annet hadde det de 3 første årene)

Men det er også viktig at det ikke går på bekostning av de andre barna i klassen.

Jeg tror at endel barn med enkelte diagnoser kunne profittert på å få sin undervisning i mindre grupper enn det enhetsskolen kan tilby i dag. Du skal ha et ganske stort handikap før det utløser nok ressurser til å gi undervisning i smågrupper på vanlige skoler. Enkelte elever med diagnoser innenfor autismespekteret eller med omfattende ad/hd-problematikk f.eks. opplever så ofte å komme til kort sosialt i en vanlig klasse, at det kanskje ville vært en lettelse å slippe å forholde seg til "de normales" krav, forventninger og sosiale spill. Kanskje kunne det da vært mer rom for faglig fokus?

Jeg syns tanken bak enhetsskolen er veldig fin og edel, men i virkeligheten fungerer det vel ikke helt optimalt. I min drømmeverden burde alle fått gått på sin nærskole, men da måtte skolen hatt ressurser som gjorde at man kunne lage tilfredsstillende opplegg rundt alle de ungene som ikke passer inn i A4-skolen.

ming skrev:

Jeg tror at endel barn med enkelte diagnoser kunne profittert på å få sin undervisning i mindre grupper enn det enhetsskolen kan tilby i dag. Du skal ha et ganske stort handikap før det utløser nok ressurser til å gi undervisning i smågrupper på vanlige skoler. Enkelte elever med diagnoser innenfor autismespekteret eller med omfattende ad/hd-problematikk f.eks. opplever så ofte å komme til kort sosialt i en vanlig klasse, at det kanskje ville vært en lettelse å slippe å forholde seg til "de normales" krav, forventninger og sosiale spill. Kanskje kunne det da vært mer rom for faglig fokus?

Jeg syns tanken bak enhetsskolen er veldig fin og edel, men i virkeligheten fungerer det vel ikke helt optimalt. I min drømmeverden burde alle fått gått på sin nærskole, men da måtte skolen hatt ressurser som gjorde at man kunne lage tilfredsstillende opplegg rundt alle de ungene som ikke passer inn i A4-skolen.

Maa si meg enig med Ming. Dersom skolen hadde fungert slik den skulle og burde hadde jeg vaert for full integrering. I praksis ser jeg, dessverre, at de elevene som staar uten tilbud naar det er innskrenkinger, sykdom osv. er de svakeste elevene. Samtidig er det faa laerere som har kunnskap om diagnoser, syndromer osv.

Jeg har en venninne som er vernepleier. Hun jobber paa en spesialskole. Der er elevene delt inn i forhold til hva de kan klare. De tilrettelegger og der jobber flere yrkesgrupper. Det er bra voksentetthet og barna moeter likesinnede. Jeg ser ogsaa at i skolen blir enkelte foreldre daglig konfrontert med sin sorg eller tapet de opplever ved aa ha et barn som ikke er normalt. Naa snakker jeg om barn med psykiske funksjonshemninger. Disse barna kommer veldig til kort og jeg tror at disse barna ville hatt en langt bedre livskvalitet i en spesialskole enn i den vanlige skolen.

ps. tastaturet fungerer ikke som det skal derfor aa, ae osv.

Sitron skrev:

Jeg tror ærlig talt at mange "problem"elever har det bedre på en skole der de får hverdagen tilrettelagt for seg selv. Mange blomstrer når de kommer på slike skoler.

Jeg er veldig delt her, egentlig...

Tilrettelegging er et must ja, men hadde det ikke vært bedre å gjort denne tilretteleggingen i et miljø hvor ikke alle er problemstemplet?

Ungene mine går på en veldig ressurssterk skole. En del av skolen er spesialskole for elever med spesielle behov, og vi har mange elever med spesielle behov integrert i de ordinære klassene.

Skolen vektlegger denne integreringen sterkt, og de elevene som har noe å hente i den ordinære skolen, blir plassert der, fordi at det gir dem større mulighet for videreutvikling, fremfor å bare være med "likesinnende".

Dette er en teori og holdning jeg virkelig støtter, for jeg tror det kan være veldig destruktivt å bare være med likesinnende, om man da har evnen til å ta til seg læring.

Og dette er noe jeg også tror er viktig når det gjelder "problemelever"...

Altså; å plassere "problemelever" utelukkende sammen med andre "problemelever" kan virke destruktivt.

I fjor, da guttungen her gikk i førsteklasse, så hadde de et uromoment i gruppa hans. En gutt som var temmelig hyper, og som stadig vekk lagde uro i gruppa, og som daglig angrep de andre elevene. Jeg hadde en periode store problemer med gutten min, da han var redd denne gutten og det han gjorde.

Skolen grep fatt i dette, sammen med foreldrene, og etter at nesten hele skoleåret var omme, så var det vist en diagnose klar på gutten. Jeg vet ikke hva det var, men jeg hørte rykter om ADHD, og gutten min fortalte om medisiner, pluss at det var satt inn ekstraressurs i gruppa, så situasjonen roet seg.

Helt ro ble det ikke, og da skolen startet i høst, så var gutten min spent på hvordan dette kom til å bli.

Og første skoledag kom han hjem og fortalte at denne gutten var flyttet til en annen gruppe...

jeg stusset først på dette, men har i ettertid fått høre at det var to grunner til dette. En var det at vår gruppe allerede var sterkt belastet av elever med behov, og antall voksne i gruppa var høyt. Derfor ble dette nye tilfellet i overkant av hva som var ok i gruppa. Og grunn to var det at det var enkelte elever som de mente hadde dårlig inflytelse på gutten, og at et miljøskifte kunne være godt for han. Foreldrene var selvfølgelig involverte i denne avgjørelsen.

Nå i dag så ser vi en gutt som virker mye mer tilfreds på skolen, og gutten min forteller aldri om hendelser opp mot denne gutten lengre.

Jeg tror neppe denne gutten hadde kommet dit han er i dag, om han hadde blitt stemplet som en problemelev, og satt i en klasse med andre problemelever... Hjelpa for han var å få han i en klasse som fra før av ikke hadde så mye hensyn å ta, pluss selvfølgelig diagnose og medisin.

Jeg tror rett og slett at det er bedre å sette ressursene inn der de aktuelle elevene er, og sørge for å komme til bunns i hvorfor de er som de er, og så handle derfra.

Men det er vel ingen som snakker om å flytte elever til spesialskoler som første tiltak dersom et problem oppstår?
Jeg tenker ihvertfall at det er en løsning dersom alt er prøvd i nærskolen, og dersom en etter nøye vurdering konkluderer med at det vil være til det beste for den aktuelle eleven. Ikke at alle som bråker skal puttes i en annen skole. Fikk ikke inntrykk av at det var det denne Ap-politikeren mente heller.

Jeg har hatt sommerjobb på en spesialskoles SFO. Det var fint med god voksendekning, gitt. Slik er det ikke i normalskolen. :erfaren:

På ungdomstrinnet er det en del elever som får praksisplass rundt om kring og som fungerer mye bedre "på garden eller bilverkstedet" enn de gjør i klasserommet ihvertfall.

Ellers kan jeg signere ming på alle punkter.

Jeg tror det vil bli fort til at mange barn kan få stemplet problembarn for at skolen skal slippe å ta et ansvar. Lite penger.. ungen er et problembarn få h*n på en annen skole.
I tillegg tror jeg de fleste barn har godt av å være i klasse med en som ikke er A4.

Skolen er villig til å ta ansvar for hvem det skulle være. Når penger og ressurser mangler, blir det straks litt verre: Knut? Eller de 22 andre i klassen? Ellers er jeg enig i det meste du sier her.

Men det er også viktig at det ikke går på bekostning av de andre barna i klassen.

Og hva gjør man da? Dette er et stort dilemma i norsk skole. Det finnes utrolig mange barn som får undervisningen sin ødelagt hver dag av medelever med ulike atferdsvansker. Utrolig trist, for begge parter.
Klart man blir kvitt et "problem" ved å sende den ene eleven på en spesialskole, men når man vet at en del av disse skolene er rene opplæringsanstalten for rusmisbruk og kriminalitet, er det vanskelig å vite hva som er best. Flere lærere, penger og tid inn i de vanlige skolene er min løsning.

Helt enig med Rine at det beste er mer penger og laerere i normalskolen som er det beste. Slik det er i dag er problembarna taperne. For verstingene kan det bli mer eller mindre en oppbevaring. Laererne har ikke kompetanse til aa hjelpe verstinger med adferdsendring osv. Laerere har laert aa veilede elever til kunnskap. Det er det de kan.

Jeg har veldig delte meninger om dette. Jeg står midt i problemet selv som mamma til en gutt som ikke fungerer i en klasse. Det største problemet med intergrering er at det ikke følger nok penger til å dekke behovet. Det blir gitt for lite til det enkelte barn og vedtak som blir gitt blir ikke fulgt opp.

Nenne skrev:

Så lenge det er nok ressurser i skolen til å sette inn når det er unger med spesielle behov av en eller annen grunn, ser jeg ingen grunn til å ha egne skoler, men får man ikke disse ekstraressursene bør jammen meg 22 ungers skolehverdag og muligheter for å lære noe telle mer enn den ene ungens rettigheter.

Det skal være nok ressurser i skolen å sette inn når det er barn med spesielle behov. Det skal IKKE gå på bekostning av de andre i klassen hvis noen i klassen har ekstra behov.
Har selv en gutt på 12 år med spesifikke språkvansker. og hans problemmer og den hjelp han har fått har vært et pluss for klassen hans, de har fått en person ekstra i flere timer i uka, han har 10 timer spes.ped i uka. noen timer alene, noen i gruppe og noen i hel klasse. Dermed så er det flere enn han som drar nytte av denne personen som er ekstra

Jeg presiserer at jeg ikke er for at alt som lukter problem skal ut av nærskolen. De aller, aller fleste har det best der. Men ikke absolutt alle. Og jeg mener vi bør være mer åpne for å gi alternative tilbud til de som virkelig trenger det.

Mor til 4 skrev:

Det skal være nok ressurser i skolen å sette inn når det er barn med spesielle behov. Det skal IKKE gå på bekostning av de andre i klassen hvis noen i klassen har ekstra behov.
Har selv en gutt på 12 år med spesifikke språkvansker. og hans problemmer og den hjelp han har fått har vært et pluss for klassen hans, de har fått en person ekstra i flere timer i uka, han har 10 timer spes.ped i uka. noen timer alene, noen i gruppe og noen i hel klasse. Dermed så er det flere enn han som drar nytte av denne personen som er ekstra

Det er ikke elever med lærevansker vi snakker om, tror jeg. Hadde du hatt en gutt som knuste stoler, spyttet på medelevene osv, hadde de neppe dratt like mye nytte av det. Forskjell på lærevanser og atferdsvansker, selv om de i en del tilfeller henger sammen.

Syntes det er en god ide. Barn er forskjellige og har forskjellige behov.

Joika skrev:

Syntes det er en god ide. Barn er forskjellige og har forskjellige behov.

Det har du helt rett i. Men barn har også et stort behov for å være som de andre, de vil helst ikke skille seg ut. Spesialskoler bidrar til å sette dem i en bestemt bås i veldig tidlig alder.

rine skrev:

Det har du helt rett i. Men barn har også et stort behov for å være som de andre, de vil helst ikke skille seg ut. Spesialskoler bidrar til å sette dem i en bestemt bås i veldig tidlig alder.

Om man ikke føler man passer inn med "normale" så kan man kanskje passe bedre inn med barn som er mer lik en selv. Tror man blir mer satt i bås ved å skille seg veldig ut på en vanlig skole, enn å komme i mindre grupper og lære på egne premisser og være sammen med barn som forstår deg.
Så å si at dette trenger bli et problem blir bare vill spekulasjon. Ingen saker er like.