Jule-skryte-brevene

Jeg har fått bare ett sånt julebrev i år, det åpnet med en hyllest til Brann. Halve brevet handlet altså om seriegullet. Jatta.

Jeg digger Miss Norways forslag, men ser for meg et mer strukturert brev fra Skremmer-hjemmet.

Året som har vært, 2007:

Karriere / jobbtilbud:
1 forfremmelse - a 70 000 mer i årslønn

Utdanning:
Eksamen: én A, to B og en C

Barn:
To

Status barn:
OK

Økonomi:
God

Sexliv:
Kan bli bedre, én gang i uken

Sykdom:
Cyste på venstre testikkel
2 lungebetennelser
1 omgangssyke
musesyke

Husholdning:
Nytt spisebord
I tripp-trapp-stol

Liste over dyre gjenstander (koster mer enn 5000):
Bil - Rav4 (400 000)
PlasmaTV - 42 (20 000)
Brannstiger, 2 stk. (8000)
Ny seng (6000)

Oppussing:
Bad (samlet sum: 70 000)

Husdyr:
2 hamstere
2 døde hamstere
2 nye hamstere
2 døde hamstere
2 nye hamstere
2 døde hamstere
2 nye hamstere

Dette var litt om oss. God jul og godt nyttår!

Takk for et godt julebrev Skremmern:

Skremmern skrev:

Jeg digger Miss Norways forslag, men ser for meg et mer strukturert brev fra Skremmer-hjemmet.

Godt å se at du har prioriteringene i orden. Det er jo langt viktigere å fortelle famlien om nyinnkjøpt tripp-trapp enn kjønnet på det nye avkommet.:D

Men 8 hamstere på ett år? 😱

Uten at jeg noensinne har lest det jeg oppfatter som et ekstremt skrytete julebrev så skjønner jeg ikke helt hva som er galt med det. Jeg ville garantert skrytt av alle mine Aer, hvor langt foran glitterbarnet er språklig og hvor fin ferie vi hadde til Malmø i sommer. Hvis mine venner er så smålige at de ikke greier å glede seg med meg i forhold til slike opplevelser så syns jeg ikke de er spesielt gode venner.

Jeg hade garantert skrytt av glitterbarnet hvis han var den seneste språklige også, rett og slett fordi jeg syns han er megafantastisk.

Jeg synes ikke akkurat det er rart at folk ikke skriver om samlivsproblemer, rusavhengighet og lignende i julebrevene sine, som lektoren Emm siterer snakker om. Brevene sendes jo gjerne ut til mer eller mindre alle man kjenner, og de færreste er så åpne om vonde og vanskelige ting overfor alle i bekjentskapskretsen. Et julebrev av den masseproduserte sorten blir mer som en liten "festtale" man holder foran mange gjester, og det er slett ikke alt som passer helt inn i den settingen. (Skriver man personlig formulerte brev, blir det enklere å eventuelt fortelle om mer alvorlige ting til de nærmeste vennene, men da også kan det føles litt unaturlig å skrive det ned akkurat i et julebrev, som kanskje til og med blir liggende fremme og lest av andre familiemedlemmer.)

For meg er det helt klart mest naturlig å skrive om hyggelige ting i et julebrev, og selv om noen sikkert går litt over stokk og stein med formuleringene sine og hva de "skryter" av, så synes jeg ikke det er hverken rart eller galt at folk forteller positive ting om ungene sine og ferieturene sine i et julebrev. (Det blir som at man gjerne velger blant de fineste bildene av ungene når man skal lage julekortet.) Det har ikke bare med at man vil skryte av hvor vellykket man er å gjøre, men at man gjerne har mest lyst til å mimre over og dele de gode minnene fra året som har gått.

Jeg syns absolutt ikke det er galt å fortelle om det positive eller å skryte av ungene sine. (Eller av seg selv, for den del). Det er jo sånn de aller fleste julebrev er, og det er veldig hyggelig. Men jeg har sett et par eksempler der det virkelig tipper over. Tror kanskje du også ville sett det i de tilfellene, Glitter.

Maximillia skrev:

Tror kanskje du også ville sett det i de tilfellene, Glitter.

Det kan nok hende altså. Jeg har som sagt aldri sett et julebrev jeg syntes var over kanten, men jeg kan jo forestille meg at hvis det f. eks. sto veldig mye om hvor mye penger man har brukt på forskjellige ting så ville jeg stusset litt over hvor relevant den infoen var for meg.
Man kjenner jo gjerne dem man får julebrev fra også, så man vet jo om de generelt er opptatt av statusting eller om de oppriktig gleder seg over at lille Ida er best på balletten (hvis man oppriktig gleder seg over det syns man nok at avkommet er best på balletten uansett hvor klønete hun er!).

Jeg hadde tenkt å starte en tråd om dette, siden jeg mottok mitt første "juleskrytebrev" i dag, men det fantes jo (selvfølgelig ) en tråd allerede. (Er jeg lat hvis jeg bare spinner videre på denne, eller?)

Saken er: Jeg blir nesten litt trist av å få sånne masseproduserte brev, jeg. 🙁 (Helt sikkert unormal, I know) Det blir på en måte så upersonlig når oppdateringen skal passe både til bestemor og gamle fyllekompiser. Synes jeg.
Selv skriver jeg alltid personlige julekort. (Og ja, jeg skriver mer enn bare God Jul.) Skriver heller litt færre. Ser ikke helt poenget med å sende noe til folk jeg ikke har sett på 10 år.

Og Skremmern: Fantastisk forslag! Vurderer seriøst å sende noen slike ut i år. (Kanskje minus det med sexen da :sjenert: )

Magica skrev:

Får ingen slike jeg, men har lekt med tanken å lage et selv. Tror en salig blanding av litt skryt, opplevelser, bilder, morsomheter og fakta er på sin plass.

Slikt brev skriv vi, iallefall prøver vi på det. Synes det ver veldig hyggeleg med slike brev vi sjølv får, sjølv om dei er masseproduserte seier dei meir enn "god jul og godt nytt år", og kan vere godt underhaldning. Kjekt med ei oppdatering fra vener vi ikkje treff så ofte.

Jeg klarer ikke vri noe som helst negativt ut av de oppmerksomhetene vi får tilsendt nå i førjulstiden. Jeg blir like glad for både julebrev, kort med bilde, kort uten bilde, hjemmelagde kort, kort med personlig hilsen og kort med trykt felleshilsen. De henges opp, snakkes om, tenkes på og settes pris på. Selvfølgelig skriver man om det som går bra, og ofte litt overfladisk. Jeg skjønner da såpass at man ikke er Perfekt familie AS likevel.

Å, nå kom jeg på at jeg må lese Connie Willis' Miracle and other Christmas Stories i år også. :glad: Den har blant annet en veldig fin novelle som handler litt om sånne julebrev. 😀

Jeg har hvert år skrevet personlige julekort. En liten hilsen og litt om året som gikk. Men jeg har også mange jeg ønsker å sende til. Slektinger og folk vi ikke ser for ofte. Og oppgaven ble etter hvert uoverkommelig.

Så i år er det for første gang ferdigtrykt tekst. Jeg håper vi har unngått skrytefella, har fortalt et par høydepunkter fra året som gikk (for både store og små), og også litt om det som har vært leit. Jeg syns ikke det er vanskelig å være litt personlig, og for noen skriver jeg også en linje som refererer til samvær i året som gikk.

Jeg syns det er synd hvis man ikke skal kunne skrive om både det fine og det vonde. At man ikke sender julekort det året man blir skilt eller syk.

Min tante skriver masseproduserte men likvel helt personlige og ærlige julebrev, om både det nye barnebarnet og om det fryktelige dødsfallet i familien eller hva det nå er som har skjedd i året som gikk. De leser jeg ofte flere ganger.

Skilpadda skrev:

Å, nå kom jeg på at jeg må lese Connie Willis' Miracle and other Christmas Stories i år også. :glad: Den har blant annet en veldig fin novelle som handler litt om sånne julebrev. 😀

Finnes den på nett? 🙂

Polyanna skrev:

Jeg har hvert år skrevet personlige julekort. En liten hilsen og litt om året som gikk. Men jeg har også mange jeg ønsker å sende til. Slektinger og folk vi ikke ser for ofte. Og oppgaven ble etter hvert uoverkommelig.

Så i år er det for første gang ferdigtrykt tekst. Jeg håper vi har unngått skrytefella, har fortalt et par høydepunkter fra året som gikk (for både store og små), og også litt om det som har vært leit. Jeg syns ikke det er vanskelig å være litt personlig, og for noen skriver jeg også en linje som refererer til samvær i året som gikk.

Jeg syns det er synd hvis man ikke skal kunne skrive om både det fine og det vonde. At man ikke sender julekort det året man blir skilt eller syk.

Min tante skriver masseproduserte men likvel helt personlige og ærlige julebrev, om både det nye barnebarnet og om det fryktelige dødsfallet i familien eller hva det nå er som har skjedd i året som gikk. De leser jeg ofte flere ganger.

Enig med deg i dette, men enn så lenge prøve jeg å skrive "på gamlemåten." Klart det er kjekt å framheve det positive, den er jeg med på. I noen av mine brev har det derimot handlet om karakterene til ungene og den nye årslønnen til mannen. Det blir litt "over the top" for meg i alle fall.

Bokormen skrev:

Finnes den på nett? 🙂

Lurte jeg også på, men har ikke funnet noe.

Bokormen skrev:

Finnes den på nett? 🙂

Det er jo mulig, men ville egentlig overraske meg. 🙂 Men hele novellesamlingen koster bare $7,50 på amazon.com eller £5,04 på amazon.co.uk. Den novellen jeg tenker på heter Newsletter, og i jeg-personens familie er det tradisjon for å skrive ekstremt lange og detaljerte julebrev. Jeg siterer:

My second cousin Lucille's are the worst, although there are a lot of contenders. Last year hers started

"Another year has hurried past
And here I am, asking, 'Where did time go so fast?'
A trip in February; a bladder operation in July;
Too many activities, not enough time, no matter how hard I try."

JEg fikk et riktig hyggelig julebrev i går der året ble beskrevet som litt av en berg- og dalbane, men selvfølgelig dvelte avsenderen mer ved det hyggelige enn det negative. Det skal jo være koselig å motta et livstegn. Jeg tror det fleste prøver å fortelle om det som har vært fint i året som gikk og har de det stort sett bra, så kan det vel bli mye godord da. Jeg synes det er greit jeg. 🙂

Vi pleier å skrive julekortene for hånd med personlige hilsener til hver og én og da hører gjerne en kort årsoppsummering med. I år har vi tatt lettvintvarianten med ferdig trykket tekst, noen får en håndskrevet hilsen på baksiden, andre som vi snakker mer med i det daglige får ikke det.

NTH-klassen vår pleier å sende ut en "klasseavis" annethvert år, der et par frivillige prøver å samle inn bidrag fra flest mulig om hva de driver med og hva de har gjort siden sist, og gjerne et par bilder, og så blir alt satt sammen til en pdf og mailet ut til alle. (De første årene ble den sendt på papir.) Det fungerer litt som et felles julebrev og er riktig hyggelig. I år er det BM og jeg som setter sammen avisen, og det kommer stadig inn bidrag på mail fra gamle klassekamerater. En av venninnene mine fra klassen skrev for et par dager siden at "Vi har ikke så mye spennende å berette, vi er fornøyd med tilværelsen og har derfor ikke gjort noen særlige endringer på en stund. Det er vel i og for seg bra, men det blir ikke så underholdende på den måten…" - og sånn er det vel for mange, at man ikke har så mye underholdende å fortelle i julebrevet, så da kan det lett føles kjedelig og/eller skrytende, men det er nå likevel hyggelig for gamle venner å høre hvordan det går. 🙂

Elias skrev:

Kort sagt: Skryt og overdrivelse fra ende til annen.

Har ikke lest tråden.

Jeg får mange slike julekort/ julebrev, men har aldri kommet på at det skulle være skryt, faktisk. For meg er det bare en slags oppsummering på året som har gått. Jeg liker å få slike kort. Men jeg sender ikke slike selv.

Snippa skrev:

Mora hans har bedt meg på sine knær om å skrive skrytebrev om våre unger, jobber osv. for å vise dem, men jeg klarer bare ikke

Ja, over svigermora di, altså.

Jeg synes det er greit å skryte av barna sine. Å skryte av jobben sin, derimot, framstår for meg som litt mer patetisk.