Jule-skryte-brevene

Michayla skrev:

Jeg har bare sent et julebrev og det var til hun jeg bodde sammen med på internat.

Jeg leste "bodde sammen med på internett."

Jeg syns julebrev er kjempekoselig og vurderer å begynne med det selv!

Jeg synes sånne julebrev er helt greie, men orker ikke lage det selv.

Jeg har en slektning som sender intense skrytebrev, men de tar jeg med en klype salt. Så perfekte er det simpelthen ingen som er.

Mamma sender slike skrytebrev til sine gamle tanter og onkler.

1.juledag får vi lese det, og da sitter jeg og søstrene mine og ler oss skakk. Mamma er veldig flink til å pynte på sannheten, og hun setter oss i et bedre lys enn vi fortjener. Hun tar dog med pappa's vonde rygg, mine to spontanaborter(det var ett år da...), at livet kan være litt slitsomt med 100% jobb og masse overtid og sånne ting.

Men tantene og onklene venter veldig på det brevet, så det blir iallfall satt pris på. Og vi får oss en god latter. 😀

Personlig har jeg aldri fått julebrev. Trodde det var for den eldre generasjonen, men ser jo nå at det ikke er det. Mine venner er vel ikke særlig glad i å skrive.

Smash skrev:

(...) mine to spontanaborter (...)

Hva sa du da? Jeg hadde dævva litt om mamma skrev om spontanabortene mine i julebrevene. Jeg synes man kan holde seg til vonde rygger og ødelagte vaskemaskiner i slike brev altså, hvis man skal prøve å balansere all skrytingen.

Jeg sender ut julebrev - masseprodusert, med mange bilder og ganske mye tekst om året som har gått. Skryt? Å jada, men det er sant det jeg skriver da - alt sammen 😉 Jeg er jo veldig stolt av ungene og de gjør det bra på skolen og i det de engasjerer seg i av aktiviteter - det må da være helt greit å fortelle om det til litt slekt og venner vi ser sjelden?

Selv synes jeg det er kjempekoselig å få både julekort og brev, om de er masseprodusert spiller ingen rolle.

Elias skrev:

Sånne julebrev er en uting, fordi det er med på å skape en slags prestasjonsangst.

Nei, gi deg da. Er det ikke hyggelig å høre om at folk har det bra? Jeg har virkelig ikke fått prestasjonsangst av julebrev noen gang.

Miss Norway skrev:

Jeg må bare få linke til mitt forslag fra ifjor.

Fantastisk bra!

safran skrev:

Jeg har fått bare ett sånt julebrev i år, det åpnet med en hyllest til Brann. Halve brevet handlet altså om seriegullet. Jatta.

Du fikk brev fra 007, altså?

rine skrev:

Jeg hadde tenkt å starte en tråd om dette, siden jeg mottok mitt første "juleskrytebrev" i dag, men det fantes jo (selvfølgelig ) en tråd allerede. (Er jeg lat hvis jeg bare spinner videre på denne, eller?)

Saken er: Jeg blir nesten litt trist av å få sånne masseproduserte brev, jeg. 🙁 (Helt sikkert unormal, I know) Det blir på en måte så upersonlig når oppdateringen skal passe både til bestemor og gamle fyllekompiser. Synes jeg.

Vi kan være unormale sammen da. Jeg blir litt nostalgisk og lei meg og tenker at det hadde vært så mye hyggeligere om vi hadde satt av to kvelder i løpet av året til å snakkes i telefonen heller enn å få dette julebrevet som en påminnelse om hvor langt fra hverandre vi er kommet. :har mange venner jeg ikke har klart å holde kontakt med:

Jeg er selvsagt glad for at de tenker på meg osv osv, men det er litt vemodig også.

Det hadde vært gøy å lage et "omvendt" juleskrytebrev. DA kunne jeg ha skrevet mye da!

Kusina til faren min skriver om tenåringsdatteras rotete rom og manglende skoleinnsats i sine masseproduserte julebrev. Jeg tror jeg hadde foretrukket et skrytebrev, jeg...

Madam Mim skrev:

Å høre hva folk driver med er jo hyggelig, men å få side opp og side ned, som fra Kjæres kusine, om hvor mye de tjener, hvilke eksotiske og dyre ferier de har hatt, hvor usannsynlig vellykkede de er osv, jeg blir litt sånn eh...?

Får virkelig folk slike brev altså? Det får meg til å lure på hva slags venner/familie dette dreier seg om...

Eller er det eventuelt mottaker som tolker det dit hen?

Jeg skjønner at eksempelet er overdrevet altså, men likevel.

Jeg blir litt matt av at folk blir triste av at noen har giddi å sende dem et julebrev...

Skulle ønske jeg orket selv. Ett år laget jeg julebrev med litt bilder med året som var gått, og da syntes jeg at jeg var riktig flink. Selv blir jeg kjempeglad om jeg får noe mer enn bare "God jul".

Er det i det hele tatt lov å bli sur når noen har tenkt på deg og sendt deg et brev - om det er aldri så masseprodusert? 😕
Synes det er en ordentlig kjip reaksjon, kjenner jeg.

Monsoon skrev:

Hva sa du da? Jeg hadde dævva litt om mamma skrev om spontanabortene mine i julebrevene. Jeg synes man kan holde seg til vonde rygger og ødelagte vaskemaskiner i slike brev altså, hvis man skal prøve å balansere all skrytingen.

Hva skal man si? Jeg tok det ikke så tungt. Resten hun skrev om meg, sin fantastiske datter, hennes herlige svigersønn og vidunderbarna gjorde opp for de to spontanabortene.

Jeg synes i hovedsak slike brev er (mer eller mindre overlagt) underholdende, men er ikke bedre enn at jeg ble litt lei av dem i de åra vi var ufrivillig barnløse. Til slutt lagde jeg min egen parodi, der jeg diktet opp to fiktive barn (med våre navn lett omskrevet) og skrøt hemningsløst av de fantastiske ungene. Dessverre var disse barna i overkant glade i rød og gul saft, og brevet var krydret med bilder som disse:



Brevet vakte i alle fall lykke blant våre barnløse venner. 😮 Noen av vennene med barn ble faktisk også begeistret.

alfaCharlie skrev:

Lurer på om jeg skal kjøre i gang pressa og produsere noen nyttårsbrev. Hmmmm. :inspirert:

Ok. Kanskje i år.

rine skrev:

Saken er: Jeg blir nesten litt trist av å få sånne masseproduserte brev, jeg. 🙁

Jeg har forandra mening. Før tenkte jeg "latsabber, tenker de ikke på meg?" Men nå, etter at jeg selv begynte med masseproduserte brev, har jeg stor forståelse for fenomenet.

Ingen av brevene jeg får er ellevillt skryt da. Og de jeg skriver er også relativt edruelige.

Jeg skriver ikke et slikt brev i word og printer ut likt til alle feks.
Men en onkel jeg sjelden ser, får en lang personlig hilsen skrevet for hånd til jul.

Jeg kom ikke inn på sidene til NRK nå, men Norgesglasset har en fantastisk julekalender i år, med Hildegunn Moltubakk. Hun skriver julebrev hun.

Zoë skrev:

Jeg blir litt matt av at folk blir triste av at noen har giddi å sende dem et julebrev...

Skulle ønske jeg orket selv. Ett år laget jeg julebrev med litt bilder med året som var gått, og da syntes jeg at jeg var riktig flink. Selv blir jeg kjempeglad om jeg får noe mer enn bare "God jul".

Er det i det hele tatt lov å bli sur når noen har tenkt på deg og sendt deg et brev - om det er aldri så masseprodusert? 😕
Synes det er en ordentlig kjip reaksjon, kjenner jeg.

Enig! Jeg sender ikke ut slike brev men får et av slekten i USA, der de oppsummerer året som er gått. Det er vel heller et nyttårsbrev, og inneholder kun info om hva som har skjedd innenfor familien i året som har gått. I år er min sønns fødsel med, feks. 🙂
Dette blir sendt ut på mail (til de som har) og skriftlig, og jeg synes det er kjempehyggelig.

Dere som synes slike brev er kjipe fordi de ikke er så personlige, hva med julekort da? Julekort er vel ikke noe bedre, man sender jo det samme "kjedelige" kortet til 20 stk?