Er det bare meg: smash rooms

Tallulah skrev:

Nei, kunst er ikke nødvendigvis (bare) underholdning.

Jeg sa heller ikke bare.

Tallulah skrev:

Nettopp. Det er jo forskjellen da. Du skader ingen. Her ødelegger du fysiske ting, på ordentlig.

Jeg mener selvsagt ikke at man mister respekt for ting ved å være med på å rive noe en gang, det skjønner jo dere også. Men det å ødelegge for underholdning går fortsatt på tvers av mitt moralske kompass, og jeg tror det flytter grenser. Ikke for alle, men for noen, og for oss som samfunn.

Gjenstandane skal, såvidt eg har skjønt, likevel skrotast og som eg skreiv i det fyrste innlegget mitt her så ser eg ikkje på det som problematisk at dei får gjere nytte til underhaldning før si siste reis. Eg trur heller ikkje at dette forholdsvis smale tilbudet som smash rooms er vil endre samfunnet i merkbar grad.

Input skrev:

Jeg sa heller ikke bare.

Kunst er ofte slett ikke underholdning. Det er politisk (slik som Ai Weiwei sine arbeider i aller høyeste grad er), samfunnskritisk og en rekke ting smashrooms ikke er. Jeg syns som sagt ikke veien til et resultat er likegyldig. Og er egentlig litt forbløffet over at flere synes det.

Tallulah skrev:

Kunst er ofte slett ikke underholdning. Det er politisk (slik som Ai Weiwei sine arbeider i aller høyeste grad er), samfunnskritisk og en rekke ting smashrooms ikke er. Jeg syns som sagt ikke veien til et resultat er likegyldig. Og er egentlig litt forbløffet over at flere synes det.

Ting kan være både samfunnskritisk og underholdning. Veldig mye er det, også Ai Weiwei. Jeg synes det er veldig merkelig å sette et så skarpt skille som du ser ut til å gjøre her. Det meste av kunst er også samfunnskritisk på en eller annen måte, men det er likevel underholdende også. Jeg har aldri møtt en utøvende kunstner som hater arbeidet sitt dypt og inderlig, tvert om. Kanskje vi har ulike definisjoner av begrepet underholdning, men jeg får mye underholdning av arbeidet mitt, til tross for at det i aller høyeste grad er samfunnskritisk.

Du er ikke den eneste.
Jeg synes det er helt forkastelig, og for meg bunner det i å avreagere eller finne tilfredsstillelse ved å gå løs på noe. Det synes jeg er skummelt, og er ukomfortabel rundt sånne folk.

Input skrev:

Ting kan være både samfunnskritisk og underholdning. Veldig mye er det, også Ai Weiwei. Jeg synes det er veldig merkelig å sette et så skarpt skille som du ser ut til å gjøre her. Det meste av kunst er også samfunnskritisk på en eller annen måte, men det er likevel underholdende også. Jeg har aldri møtt en utøvende kunstner som hater arbeidet sitt dypt og inderlig, tvert om. Kanskje vi har ulike definisjoner av begrepet underholdning, men jeg får mye underholdning av arbeidet mitt, til tross for at det i aller høyeste grad er samfunnskritisk.

Ok, dette innlegget skjønte jeg ikke så mye av. Må man hate arbeidet sitt om det ikke er underholdning? Jeg syns det virker som det er du som setter opp noen harde (og litt rare?) skiller.

Du sier først: kunst er underholdning. Når jeg sier at det ikke bare er det, sier du at det ikke det var det du sa. Når jeg utdyper med at noe ikke «bare» er noe mener du at det er jeg som setter skarpe skiller og kunstnere som ikke driver med underholdning hater virket sitt? Hæ?

Jeg tolker deg som at du mener at underholdning er ting som er helt unyttige, siden du sier at kunst "ofte slett ikke er underholdning". Det er jeg uenig med deg i. Det er nær sagt alltid underholdning, men det kan være andre ting i tillegg og til og med primært.

Nei, jeg mener på ingen måte at underholdning er unyttig. Ei heller at kunst ikke kan være underholdning. Men jeg syns ikke påstanden «kunst er underholdning», implisitt at kunst og smashrooms er likestilt fordi de begge er underholdning stemmer. Jeg er skeptisk til hva vi velger å underholdes av. Og jeg syns altså at smashrooms er en ting vi ikke burde la oss underholde av.

Jeg kan skjønne ønsket om å knuse noe i ny og ne, men tenker at det kanskje er bedre å jobbe med årsaken til ønsket enn å tenke «jippi, jeg tar med jentene på kontoret og knuser en bil».

Jeg har prøvd å finne årsaken til at jeg føler det sånn, både før denne tråden, og gjennom denne tråden for jeg syns ikke et moralsk «det burde man ikke» holder.

Jeg synes ikke kunst og underholdning er det samme, men det er klart en viss overlapp. (Hurra Torpedo, som ble nevnt tidligere i tråden, er for eksempel helt åpenbart underholdning). Men uavhengig av om enn bestemt type underholdning er kunst eller ikke, så synes jeg underholdning har en egenverdi. Det at noen blir underholdt er en positiv ting i seg selv. Og jeg er enig med flere her som synes at, gitt at dette er ting som skal ødelegges og kasseres uansett, så er det positivt om man også kan få en ekstra verdi ut av dem ved å underholde noen.

Hvis en bil, for eksempel, skal knuses og kastes på fyllinga, så kan jeg ikke se at noe i verden blir verre ved at noen først får lov til å gå løs på den med balltre. Og generelt synes jeg ikke ting er umoralske hvis de ikke medfører skade.

Så høres det ut som om du, Tallulah, mener at den potensielle skaden er at de som er med på dette, kan få forskjøvet eller forvrengt oppfatningen sin av forbruk eller ressurssløsing eller noe sånt? Og jeg ser det poenget, men jeg har tenkt ganske mye på dette siden du startet tråden i går, og jeg tror ikke jeg er enig, rett og slett. Jeg skjønner godt at du, og mange andre, selv ville føle det som ubehagelig og «feil» å ødelegge ting bare for å ødelegge dem, men jeg tror selv at det ikke har noen vesentlig skadevirkning, at det bare er en subjektiv opplevelse av at dette er en feil ting å gjøre.

Og det kan vi naturligvis ha ulik oppfatning av. Men dette er min oppfatning. 🙂

Jeg satt for eksempel og tenkte på at jeg synes det er galt å tråkke på insekter, eller skremme duer, bare på gøy. Og det er ikke fordi jeg egentlig synes det er så ille at insekter dør eller at duer blir skremt, det er fordi jeg synes det er en gal ting å gjøre. Så jeg er sånn sett helt med på at veien til et resultat spiller rolle, som du er inne på. Jeg synes vel bare ikke at det å ødelegge gjenstander i seg selv er så ille som det høres ut til at du synes.

Jeg syns selvsagt det er verre å drepe eller eller skremme levende ting (selv om jeg syns duer er max ekle), enn å ødelegge ting. Men syns altså at det er verre å ødelegge ting kun for moro skyld enn for kunst, for eksempel.

Jeg er usikker på om det flytter grenser for en enkelt person (de som driver med dette har jo allerede andre grenser enn meg), men rent symbolsk så syns jeg det har flyttet en grense for oss som samfunn. Når vi syns faktisk ødeleggelse er helt ok underholdning.

Jeg får litt A Clockwork Orange-vibber, rett og slett.

Ja, det med å drepe levende ting var ikke for å sammenligne med å knuse tallerkener, det var for å illustrere at jeg jo synes det spiller rolle hvorfor man gjør noe, det er ikke bare sluttresultatet som er viktig.

Og jeg skjønner hva du mener, men jo mer jeg tenker på det, jo mer tenker jeg at det på noen måter er greiere med underholdning der man skjønner at man ødelegger/sløser. Særlig med tanke på hvor utrolig mye ressurser som brukes i andre former for underholdning, uten at det er særlig mye bevissthet rundt det.

Jeg heller til at dette er mer et symptom på at det er noe feil i samfunnet enn at det er noe som er med på å gjøre samfunnet verre. Og det er et skille som er meningsfullt for meg, i alle fall.

Skilpadda skrev:

Og jeg skjønner hva du mener, men jo mer jeg tenker på det, jo mer tenker jeg at det på noen måter er greiere med underholdning der man skjønner at man ødelegger/sløser. Særlig med tanke på hvor utrolig mye ressurser som brukes i andre former for underholdning, uten at det er særlig mye bevissthet rundt det.

Absolutt, jeg har også tenkt på det. Er det bedre med kunst som forurenser mye, enn (noe jeg ser på som en forkastelig) aktivitet som ikke forurenser? Eller i et annet, større perspektiv; er desentralisering et så viktig mål at det trumfer miljø f.eks? Jeg blir ikke helt enig med meg selv, og det er selvsagt ikke likt i hvert tilfelle der man setter noe opp mot hverandre heller.

Egentlig en avsporing, men nå prøver jeg å komme på kunst som ikke er underholdning, men kommer ikke på noe. Har vi ulik definisjon av underholdning? Tenker dere bare på underholdning som noe som skal være gøy?

SNL definerer underholdning slik:

Underholdning, refererer som oftest til aktiviteter eller arrangementer som er ment å bidra til glede, moro eller avslapning. /…/
Underholdning er gjerne ment å være en distraksjon fra hverdagslivet og stresset det kan bringe med seg. Det kan gi folk muligheten til å koble av, slappe av og ha det gøy, enten alene eller sammen med andre. Underholdning kan også ha et alvorlig formål, som i tilfeller med seremonier eller noen former for feiringer.

Jeg har vært på flere filmer, utstillinger og teaterstykker jeg ikke helt vil definere slik. «Mange» vil nok være å ta i, men det er mange enkeltkunstverk jeg ikke vil kategorisere som underholdning, underholdende eller vakre/utsmykkende.

Jeg vil personlig kategorisere «underholdning» som noe lettere og mer tilgjengelig enn kunst. Kunst kan være underholdende, men ikke alt underholdene er kunst.

https://snl.no/underholdning

Tallulah skrev:

SNL definerer underholdning slik:



Jeg har vært på flere filmer, utstillinger og teaterstykker jeg ikke helt vil definere slik. «Mange» vil nok være å ta i, men det er mange enkeltkunstverk jeg ikke vil kategorisere som underholdning, underholdende eller vakre/utsmykkende.

Jeg vil personlig kategorisere «underholdning» som noe lettere og mer tilgjengelig enn kunst. Kunst kan være underholdende, men ikke alt underholdene er kunst.

https://snl.no/underholdning

Det siste der har jeg i alle fall ingen problemer med å være enig i. Resten må jeg tygge litt på. Jeg synes nemlig også at alvorlig og tankevekkende, trist eller skremmende kunst fortsatt er underholdende, på sin måte. Selv om det ikke er morsomt.

My skrev:

Det siste der har jeg i alle fall ingen problemer med å være enig i. Resten må jeg tygge litt på. Jeg synes nemlig også at alvorlig og tankevekkende, trist eller skremmende kunst fortsatt er underholdende, på sin måte. Selv om det ikke er morsomt.

Ja, det kan det. Det er ikke det jeg mener. Det er litt vanskelig å beskrive, siden det i stor grad knytter seg til følelser, tolkning og ikke minst, hvilket bakteppe man har for å tolke et kunstverk. Jeg har sett kunstinstallasjoner og teaterstykker som har vært så vanskelig tematisk eller tilgjengelig, at det på ingen måte er underholdende. Ikke fordi det ikke er morsomt, men fordi det er så krevende å være vitne til.

Eller, forresten; siden jeg allerede har nevnt Ai Weiwei og hans knusing av vaser. Jeg kan gå på utstillingen som «underholdning», men jeg syns ikke kunstverket isolert sett er det. Og jeg lar meg ikke «underholde», som i at jeg syns det er gøy.

Hm. Tror jeg litt sånn ubevisst har definert "underholdende" som det motsatte av "kjedelig". Og jeg har såvisst opplevd kunst som har kjedet meg, men det handler om mine personlige preferanser, og var nepppe intensjonen med kunsten. Men det er nok en uklar overgang mellom "underholdende" og "engasjerende" i min bevissthet.

Nextlife skrev:

Jeg synes det er helt forkastelig, og for meg bunner det i å avreagere eller finne tilfredsstillelse ved å gå løs på noe. Det synes jeg er skummelt, og er ukomfortabel rundt sånne folk.

Jeg toker teksten over her til at du mener du instinktivt kan kjenne om et menneske du treffer kan like å kaste en vase i veggen, og at det å være rundt et slikt menneske gjør deg ukomfortabel. Det var vel ikke det du mente?

Jeg kan føle det ubehagelig å være rundt mennesker som i en "vanlig" hverdag framstår som aggressive eller ustabile, men det er jo noe helt annet. Slikt vil jo være veldig situasjonsbetinget. Å slå i stykker noe i et kontrollert miljø betyr ikke at man etterpå skal hjem for å banke opp dama eller har tenkt å slå ned noen i taxi-køen.

For et vulgært og fælt konsept.
Vi så på Gladiator med yngste sønnen i går. Dette minner om den underholdsningsformen; å bli underholdt av vold og død og ødeleggelse. Bare trist.