Invitere noen til julefeiring

I år får jeg endelig plass til juletre, og plass til å invitere til julefeiring i egen stue. Jeg har lenge tenkt at det hadde vært fint å invitere noen som ikke har noen å feire jul med, men har aldri hatt selvtillit nok til å gjøre det. Nå har jeg det, men jeg vet ikke helt hvordan man går fram?

Det er veldig fint at du tenker sånn på andre.

Moren min inviterte alltid noen til julefeiringene våre som ikke hadde noen andre å være sammen med. Så jeg er vokst opp med en ekstra person ved bordet annenhver jul (foreldrene mine var skilt, så jeg var annenhvert år hos pappa og da jobbet mamma isteden).

De kom alltid fra hennes nettverk enten på fritidsaktiviteter eller fra jobben. Det var veldig trivelig.

Det er en hyggelig tanke.

Jeg har prøvd å ha en "åpen hus" tankegang rundt julaften, men har ikke gått lengre enn å invitere i eget nettverk. En enslig venninne av min mor har hatt en stående invitasjon, men har foretrukket å feire alene. Ett år hadde vi en venn av min bror, student som av ulike årsaker ikke ville reise hjem den julen. Og de siste årene har vi hatt en utenlandsk venn av min mann som ikke har kunnet reise hjem på grunn av korona.

Dersom du er åpen for å invitere noen du ikke kjenner ville jeg tatt kontakt med enten Røde Kors eller Kirkens bymisjon og kanskje åpnet for enslig innvandrer, eller innvandrerfamilie med små barn som både kunne hatt glede av å bli invitert til noen og av å bli introdusert for norsk juletradisjon.

Ellers er det mulig å ta kontakt med den lokale studentsamskipnaden og se om de har oversikt over studenter som av ulike årsaker ikke får reist hjem til jul og kanskje ville satt pris på en invitasjon til familiejul.

Barna er blitt veldig utadvendte og pratsomme så jeg tror det kunne blitt hyggelig for alle.
Nå står det i avisen at det lokale flyktningemottaket som nylig ble lagt ned skal åpne igjen for å ta imot flyktninger fra Afghanistan. Kunne det vært en ide å høre med de?

Blå skrev:

Det er en hyggelig tanke.

Jeg har prøvd å ha en "åpen hus" tankegang rundt julaften, men har ikke gått lengre enn å invitere i eget nettverk. En enslig venninne av min mor har hatt en stående invitasjon, men har foretrukket å feire alene. Ett år hadde vi en venn av min bror, student som av ulike årsaker ikke ville reise hjem den julen. Og de siste årene har vi hatt en utenlandsk venn av min mann som ikke har kunnet reise hjem på grunn av korona.

Dersom du er åpen for å invitere noen du ikke kjenner ville jeg tatt kontakt med enten Røde Kors eller Kirkens bymisjon og kanskje åpnet for enslig innvandrer, eller innvandrerfamilie med små barn som både kunne hatt glede av å bli invitert til noen og av å bli introdusert for norsk juletradisjon.

Ellers er det mulig å ta kontakt med den lokale studentsamskipnaden og se om de har oversikt over studenter som av ulike årsaker ikke får reist hjem til jul og kanskje ville satt pris på en invitasjon til familiejul.

Takk for tips. 🙂
Jeg tror ikke jeg har noen i det lille nettverket mitt som sitter alene på julaften, så det må nok bli fremmede.

Her i byen søker studentsamskipnaden hvert år etter vertsfamilier for de utenlandske studentene som ikke reiser hjem til jul. Kanskje det kunne vært et alternativ for deg?

Miromurr skrev:

Her i byen søker studentsamskipnaden hvert år etter vertsfamilier for de utenlandske studentene som ikke reiser hjem til jul. Kanskje det kunne vært et alternativ for deg?

God ide. 🙂

Noen legger jo ut noe på finn, men vet ikke om det er litt skremmende?

millact skrev:

Noen legger jo ut noe på finn, men vet ikke om det er litt skremmende?

Tja, jeg tror kanskje det.

Med all mulig respekt å melde, så skal jeg være ærlig og direkte: Dette er en veldig god tanke, men jeg synes ikke det er noe du skal tenke på å gjøre. Jeg klør meg i hodet av at man ene uka har tatt seg vann over hodet fordi man har skaffet seg kjæledyr, for så å tenke at man skal lage juleferiring for vilt fremmede den neste. Det er krevende, og man tar på seg et ansvar overfor folk som antagelig allerede er i en sårbar situasjon. Jeg beundrer ønsket ditt om å være til hjelp, men jeg tror det finnes bedre måter du kan gjøre det på. Jeg kan tipse deg om et arrangement som gjerne trenger frivillige og bidrag. De lager juleferiring for mange hundre i din by hvert år, med julemat, gaver etc.

Niobe skrev:

Med all mulig respekt å melde, så skal jeg være ærlig og direkte: Dette er en veldig god tanke, men jeg synes ikke det er noe du skal tenke på å gjøre. Jeg klør meg i hodet av at man ene uka har tatt seg vann over hodet fordi man har skaffet seg kjæledyr, for så å tenke at man skal lage juleferiring for vilt fremmede den neste. Det er krevende, og man tar på seg et ansvar overfor folk som antagelig allerede er i en sårbar situasjon. Jeg beundrer ønsket ditt om å være til hjelp, men jeg tror det finnes bedre måter du kan gjøre det på. Jeg kan tipse deg om et arrangement som gjerne trenger frivillige og bidrag. De lager juleferiring for mange hundre i din by hvert år, med julemat, gaver etc.

Akkurat et slikt innlegg jeg også skulle skrive.
Det blir bestandig ekstra stress når man har invitert noen og spesielt noen en ikke kjenner så godt.

Vi hadde alltid en ekstra ved julebordet. Men hun var en av "oss". En gammel dame som bodde i samme oppgang som oss, uten familie (dvs de dukket opp fra intet når hun døde da)... Men hun var som en ekstra bestemor for hun spiste inne hos oss flere ganger i uken. Mange av mine venninner trodde hun var bestemoren min, for vi hadde et "kjælenavn" på henne. Mens resten av bygården kalte henne ved etternavn. Hun var en høyt respektert Frøken.

Nå er det enda noen uker til jul. Bli litt kjent i nabolaget, kanskje noen ensomme du kan bli kjent med som du kan gjøre noe ekstra for.

Godt poeng, Niobe.

Jeg synes du skal unne deg selv og barna en rolig jul i trygge rammer! Jeg forstår veldig godt ønsket om å være en ressurs utad, uten å helt ha muligheten til å være det på den måten man helst skulle ønske.

Vi har som en del av våre juletradisjoner å gi gaver til Ensomt juletre og/ eller til julearrangementene til Røde Kors (det første er mest barn, det siste mest voksne). Jeg synes det er fint at vi bidrar til dem som arrangerer forskjellige ting, barna kan være med og levere (særlig da de var mindre, nå hender det jeg leverer alene om de er opptatt) og organisasjonene som driver dette arbeidet året gjennom får litt støtte av oss. Gaver til barn og unge er vanligvis noe vi kjøper, til Røde Kors sitt opplegg har vi også lagd litt gaver, strikket små ting, laget fine kort hvor vi skriver litt hyggelig, finner et dikt el.l.

Å støtte slike ting er også litt mindre forpliktende, om det dukker opp utfordringer trenger vi ikke ha dårlig samvittighet for at noen blir avvist, og vi kan levere et bidrag selv om formen ikke er på topp.

Jeg må innrømme at jeg blir litt lei av å stadig vekk bli minnet på impulsiviteten min. Men når jeg innimellom klarer å se meg selv utenfra skjønner jeg så klart hva dere mener. Men det er vel sånn det er å være en impulsiv person, du ser det ikke selv når du er i det hjørnet.

Får håpe jeg får litt tid med de i julen...

Det er godt du ser deg selv litt utenfra selv om det kan være litt vondt, som du sier. Selv om det er n nydelig tanke å invitere inn noen som trenger noen å være sammen med

Men med barn som ikke bor sammen med deg tror jeg nok en julefeiring uten fremmede mennesker i en sårbar situasjon er til barnas beste. Trygge rammer og stabilitet er alfa og omega. Å lage deres egne tradisjoner først tror jeg er lurt.

Det er nok lurt, ja. 🙂

Karamell skrev:

Det er godt du ser deg selv litt utenfra selv om det kan være litt vondt, som du sier. Selv om det er n nydelig tanke å invitere inn noen som trenger noen å være sammen med

Men med barn som ikke bor sammen med deg tror jeg nok en julefeiring uten fremmede mennesker i en sårbar situasjon er til barnas beste. Trygge rammer og stabilitet er alfa og omega. Å lage deres egne tradisjoner først tror jeg er lurt.

Dette. Men hva med å lage en annen tradisjon med barna der man feks leverer gaver sammen til en innsamling av julegaver eller noe?

God ide. Eller, det har vi faktisk gjort de siste årene. Men kan jo prøve å finne på noe annet, om så bare noe vi gjør sammen hjemme. Vi hadde ikke noen spesielle tradisjoner da jeg var barn, og vi har alltid feiret jul hos andre, så vi har ikke laget noen egne.