Invitere noen til julefeiring

apan skrev:

Dette. Men hva med å lage en annen tradisjon med barna der man feks leverer gaver sammen til en innsamling av julegaver eller noe?

Det har vi gjort tidligere. Nå er de blitt så
store at jeg ofte bare leverer selv.

Clarion/Choice hotellene pleier å ha Ensomt juletre, hvert år.

frukt skrev:

God ide. Eller, det har vi faktisk gjort de siste årene. Men kan jo prøve å finne på noe annet, om så bare noe vi gjør sammen hjemme. Vi hadde ikke noen spesielle tradisjoner da jeg var barn, og vi har alltid feiret jul hos andre, så vi har ikke laget noen egne.

Det er ikke så mye som skal til for at barna får tradisjoner. Bare det å stå opp og se tegnefilmer i pysjen, eller finne godtestrømpe, grøt til lunsj, kirkebesøk, ribbe eller pinnekjøtt til middag. Sånne vanlige juleting blir veldig fort til egne tradisjoner.

Jeg ser også at barna forventer at den gamle, slitne julepynten skal stå på samme plass år etter år.

Vi feirer også ofte borte, men det ligger mye tradisjoner i alt som skjer fram mot jul også.

Timar skrev:

Det er ikke så mye som skal til for at barna får tradisjoner. Bare det å stå opp og se tegnefilmer i pysjen, eller finne godtestrømpe, grøt til lunsj, kirkebesøk, ribbe eller pinnekjøtt til middag. Sånne vanlige juleting blir veldig fort til egne tradisjoner.

Jeg ser også at barna forventer at den gamle, slitne julepynten skal stå på samme plass år etter år.

Vi feirer også ofte borte, men det ligger mye tradisjoner i alt som skjer fram mot jul også.

Ja, hele advent er jo full av tradisjoner. Tenne lys, adventskalender, bake, avslutninger mm.

Blir jo ikke mye tid til sånt da...

frukt skrev:

Blir jo ikke mye tid til sånt da...

Vi får håpe det snur! Enda en god stund til desember.

Å feire jul med ukjente kan være veldig krevende. (Btdt, og da var det ukjente som hadde en form for relasjon til slekta også.)

Men frukt, legg lista lavt. Dere skal ha selve julefeiringen sammen? Finn en spesiell duk som er juleduken deres. Kanskje juleservise? (Jeg kan sende deg noen røde frokosttallerkener med engler på hvis du vil ha. Her er de bare i veien.)

Sofakos med programmene som går på tv hver jul, det er tradisjon for mange.

Spenningen meg gavene som ligger fremme hele dagen. Deilig julefølelse.

Da vi var små tok jeg og brødrene inn en grankvist som vi pyntet med avdanket julepynt, så var vi i aktivitet den stunden. Veldig stas med vårt eget "tre".

Finn det verdifulle i tiden dere har, det er garantert mer enn du tror i å bare være sammen.

Det er sant. Tradisjoner er det man pleier å gjøre. Det kan være noe så enkelt som å sove lenge (eller ikke), se tegnefilm, ha kakao til frokost eller… Det viktige er at det er noe du og jentene liker og koser dere med. Gjør dere det, er det deres tradisjon. Tradisjoner er ikke noe som er pop, eller må gjøres eller kjøpes. Det kan tilogmed være sånn at ungene stønner litt eller sier det er gammelt, barnslig eller kjedelig - men tar du dem på alvor og dropper det! Nei, det går ikke! Det er jo tradisjon! BTDT

Syrinx skrev:

Å feire jul med ukjente kan være veldig krevende. (Btdt, og da var det ukjente som hadde en form for relasjon til slekta også.)

Men frukt, legg lista lavt. Dere skal ha selve julefeiringen sammen? Finn en spesiell duk som er juleduken deres. Kanskje juleservise? (Jeg kan sende deg noen røde frokosttallerkener med engler på hvis du vil ha. Her er de bare i veien.)

Sofakos med programmene som går på tv hver jul, det er tradisjon for mange.

Spenningen meg gavene som ligger fremme hele dagen. Deilig julefølelse.

Da vi var små tok jeg og brødrene inn en grankvist som vi pyntet med avdanket julepynt, så var vi i aktivitet den stunden. Veldig stas med vårt eget "tre".

Finn det verdifulle i tiden dere har, det er garantert mer enn du tror i å bare være sammen.

Tar gjerne imot juletallerkener. 🙂

Takk for alle tips og forslag. 🙂

Impulsivitet altså... Det har jo sine positive sider vil jeg påstå, men veldig mange negative også. Og det sier seg jo selv at det ikke er mulig å bli balansert impulsiv.

frukt skrev:

Og det sier seg jo selv at det ikke er mulig å bli balansert impulsiv.

Klart det er mulig! Jeg er impulsiv og full av innfall! Noen bedre enn andre. Men jeg er sjelden blind for konsekvensene av det jeg setter i gang med, og jeg er for det meste klar over hvilke rammer jeg opererer innenfor. Noen ting planlegger jeg veldig grundig og over lang tid, for man kan fint være både impulsiv og være glad i planlegge.

Akkurat dette innfallet synes jeg passer litt dårlig sammen med livssituasjonen din ellers, men det betyr jo ikke at ikke er andre ting du kan være impulsiv på! Impulsiv er ikke det samme som "tankeløs", men det kan være det. Det krever gjerne litt trening å være impulsiv på en måte som ikke er "hodeløs", og det er veldig greit å ha noen å kalibrere med. Jeg er forøvrig ikke i tvil om at mange av de aller beste tingene i livet gjerne er impulsive!

Er det? Jeg har vel litt vanskelig for å se det siden det så lett går over stokk og stein med meg. Men jeg synes jo som deg at det er mange impulsive handlinger som kan være bra. Øvelse gjør nok mester, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.

Det slo meg nettopp at jeg er kanskje ekstra impulsiv for tiden i et forsøk på å holde tanker og følelser på avstand. I går sakket jeg med en sosionom med mye erfaring med spiseforstyrrelser, og vi kom inn på det man får ut av det. Og om behovet for å finne noe annet som gir mestring og mening. Men jeg har ikke funnet ut hva det kan være.

frukt skrev:

Er det? Jeg har vel litt vanskelig for å se det siden det så lett går over stokk og stein med meg. Men jeg synes jo som deg at det er mange impulsive handlinger som kan være bra. Øvelse gjør nok mester, men jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne.

Det kan jo være fordi det er den "tankeløse" impulsiviteten som får tilbakemeldinger. Impulsivitet som går bra er det jo ingen som reagerer på, og kanskje man da ikke like lett forbinder det med "impulsivitet" om man har blitt vant til at det er noe negativt.

Godt poeng.
Og det er nok det jeg ser best selv, alle de gangene jeg har brukt for mye penger, eller begynt på et eller annet prosjekt jeg aldri får fullført.