Bruker du engelske ord og uttrykk i dagligtalen?

Ja, gjør du det?

Noen ser på det som harry, andre mener at det er de som behersker det norske språk dårlig som bruker engelske ord og uttykk. Andre igjen (som meg), bruker engelsk når man føler at norske ord og uttrykk ikke strekker til.

Hva gjør du ? Og hvilke ord/uttrykk bruker du?

(Hører forresten denne tråden hjemme på flisespikkerforumet? )

Jeg bruker mye engelsk i dagligtalen, ja - og så hender det det ramler inn litt tysk og fransk med...
Vet igrunn ikke hvorfor det er slik, det bare kommer seg sånn.

Jeg sier ofte "anyway" og "you name it."

Jeg banner så klinger både på engelsk og tysk, syns det er saftigere enn å banne på norsk.

Jeg bruker uttrykket "I rest my case". Jeg finner ingen norske uttrykk som dekker det jeg vil si, bortsett fra denne:

Ja, og noen ganger passer det seg ikke helt merker jeg.

Etter en lang juleferie uten skole- jobb-prat har det sklidd litt ut, så jeg må skjerpe meg.

Nei, sjelden. Men tyske ord blir det noen av.

Ja, det hender. Plutselig står jeg helt fast med et norsk ord og kommer bare på det engelske.

Det var verst fram til noen år etter jeg kom tilbake fra å ha bodd i USA. Jeg bodde der bare ett år, men glemte mye norsk. I tillegg oversatte jeg jeg uttrykk jeg hadde lagt meg til til norsk, noe som hørte rart ut og i tillegg ble feil. Jeg husker ennå episoden hvor jeg ropte til moren min at "vi var ut av juice".

Jeg bruker det ikke ofte, men det hender at jeg lettere finner engelske ord og uttrykk som bedre beskriver akkurat det jeg vil si.
Akkurat nå kommer jeg selvfølgelig ikke på noen eksempler, men de dukker vel opp etterhvert.

Ja det hender. Tenker faktisk en del på engelsk også. Jeg bodde 8 år i Spania og med stor internasjonal omgangskrets ble det daglig engelsk også.

Jada. Det var verst de første årene etter utlendigheten, og det henger fortsatt mye igjen.

Jepp. Det er for gale når en som er helnorsk og bare har bodd i Norge og har kun norske aner og familie,
ikke finner det riktige ordet på norsk og må ty til engelsk.

Snakker for det meste engelsk hjemme, så det glipper litt av og til under norske samtaler også.

Jeg bruker også en god del engelse ord ig uttrykk. Mest fordi jeg ikke finner de rette norske ordene, tror jeg.

Manga skrev:

Men tyske ord blir det noen av.

Samme her. Uten at jeg helt kan forklare hvorfor ...

LilleLeo skrev:

Jepp. Det er for gale når en som er helnorsk og bare har bodd i Norge og har kun norske aner og familie,
ikke finner det riktige ordet på norsk og må ty til engelsk.

Hvorfor det? Når det er snakk om nyanseforskjeller i språket som utgjør akkurat den forskjellen man trenger for å uttrykke akkurat det man vil si?
Det er jo på en måte akkurat det ungene våre gjør også når de lager seg sine egne ord og uttrykk, for det språket de snakker til vanlig ikke dekker akkurat det de ville uttrykke der og da.

Shit!

Tosse skrev:

Shit!

Shit happens.

What ever...

Ja, det gjør jeg; mest når jeg snakker med folk jeg kjenner godt der vi har en slags felles referanseramme. Bruker mange uttrykk som er sitater, både direkte film- eller boksitater, eller uttrykk som er typiske for en genre eller persontype eller lignende, eller uttrykk som er vanlige i bruk i en eller annen sammenheng som vi begge kjenner (det være seg faguttrykk fra en "bransje" eller slang fra et amerikansk webforum eller annet).

Ja, men det var verre de første årene etter utlendighet.. Gikk 2 år på amerikansk internasjonal skole, og etterpå kom jeg hjem og begynte på internasjonal linje på videregående. Så det ble kun engelsk i mange år.. Det henger igjen. Og av og til bruker jeg faktisk italiensk også.... De har så mange herlige uttrykk! 🙂

Oh yes. Stort sett for å være morsom eller oppnå en eller annen effekt. (Jeg gjør det samme med andre språk, alt etter som hvem jeg snakker med.)

Yes, det gjør jeg.