Smittsom omsorgssvikt

Det Katta sa. Særlig når ting ikke går på skinner. Når JJ foreslår at man setter seg ned med barnet for å anerkjenne det og snakke sammen - hva da når barnet stikker av og ikke vil høre? Det skriver han sjelden om. Hvis barna hadde gjort slik foreldrene ba om ville man jo ikke trengt oppdragelseshjelp.

For øvrig er det mye jeg gjør mot voksne jeg ikke ville gjort med barn og omvendt.

Er mange voksne også som trenger en tydelig voksen.

Jeg pleier å si at man skal smekke tante Agathe over fingrene hvis hun prøver å ta mer enn ett kakestykke. De fleste synes det er svært lite greit. Ganske interessant at minst én av de som synes det er horribelt å smekke tante Agathe over fingrene så hun kjenner det altså nettopp hadde smekket sønnen sin over fingrene da han prøvde å ta kake.

JJ burde forresten tatt den praten med Polyannas rumpebiter. :kommer til å le av den samtalen så lenge jeg lever:

smilefjes skrev:

Er mange voksne også som trenger en tydelig voksen.

Jeg pleier å si at man skal smekke tante Agathe over fingrene hvis hun prøver å ta mer enn ett kakestykke. De fleste synes det er svært lite greit. Ganske interessant at minst én av de som synes det er horribelt å smekke tante Agathe over fingrene så hun kjenner det altså nettopp hadde smekket sønnen sin over fingrene da han prøvde å ta kake.

Nettopp. Skulle tatt seg ut om man skulle smekke en voksen gjest over fingrene om man synes vedkommende hadde forsynt litt vel mye.

Jeg får smekk på fingrene av pappa hvis han syns jeg er litt overivrig på sjokoladen. Men det er mest fordi han vil ha alt selv.

Katta skriver akkurat det jeg tenker, men hittil ikke har klart å formulere. Takk til Katta.

Så enig med deg Katta! Og her drar du frem det som er et viktig poeng, men snakker med barnet og finner ut noe som kan fungere. Likevel kan jeg relatere til noe av det han nevner i teksten.
Jeg opplever hvertfall, derfra jeg har erfaring, at man forsøker å finne en konsekvens/ belønnings-metode som over 400 barn, med dønn forskjellig utgangspunkt, skal passe inn i. Så selv om fagmiljøer halt klart utprøver og forsker, og ikke minst diskuterer seg i mellom, så forekommer det over det ganske land forsøk på store barnekull med en likhetstanke om konskevens og belønning, der absolutt alle skal passe inn. Det er for meg ubegripelig og et overtramp mot de som berøres.

smilefjes skrev:

Er mange voksne også som trenger en tydelig voksen.

Jeg pleier å si at man skal smekke tante Agathe over fingrene hvis hun prøver å ta mer enn ett kakestykke. De fleste synes det er svært lite greit. Ganske interessant at minst én av de som synes det er horribelt å smekke tante Agathe over fingrene så hun kjenner det altså nettopp hadde smekket sønnen sin over fingrene da han prøvde å ta kake.

Å smekke noen på fingrene er jo nedverdigende uansett hvem det gjelder. Men forskjellen på relasjonen til Tante Agathe og relasjonen til sine barn, er at man faktisk har ansvaret for hva barna putter i munnen. Ergo er man i en relasjon hvor man skal gripe inn om det går over styr i forhold til egne barns matinntak, men ikke i forhold til en voksen. Hvis man imidlertid har en avtale med Tante Agathe om å minne henne på hvis hun tar stykke nr 3, blir det annerledes, da kan man si fra på den måten man er blitt enige om.

Jeg synes læreren til min eldste sønn løser sånt elegant når uvaner skal avlæres. "Hvordan vil du at jeg skal minne deg på"... spør hun. Så blir de enige, og man slipper pinlige situasjoner som oppleves krenkende.

smilefjes skrev:

JJ burde forresten tatt den praten med Polyannas rumpebiter. :kommer til å le av den samtalen så lenge jeg lever:

Denne? http://www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=2408485&postcount=33

Polyanna skrev:

Denne? http://www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=2408485&postcount=33

En pedagogisk höjdare.

Jeg blir helt av alle disse skjemaene folk holder på med. Si meg, har verden gått helt av skaftet? Klistremerker, kryss og belønning i hytt og pine.. Jeg, og de aller, aller fleste jeg vokste opp med klarte oss da uten klistremerker på skapdøren, men det ble da folk av oss også, ja, jeg vil sågar påstå at det var langt mindre atferdsproblemer ute og gikk enn det vi ser i dag. Jada, jeg vet at man ikke skal mene at "alt var bedre før," men når det gjelder barneoppdragelse, mener jeg faktisk bestemt at det var det, iallfall hvis vi ikke går lengre tilbake enn til da folk sluttet å slå ungene sine. Unger blir mer og mer skrudd for hvert femår som går, spør dere meg. De har blitt redusert til forsøkskaniner for foreldre som har forlest seg på Jesper Jul og hans likemenn, stakkars unger! Og minn meg på at jeg går av med pensjon før alle klistremerkeungene begynner på videregående.

Katta skrev:

Jeg synes læreren til min eldste sønn løser sånt elegant når uvaner skal avlæres. "Hvordan vil du at jeg skal minne deg på"... spør hun. Så blir de enige, og man slipper pinlige situasjoner som oppleves krenkende.

Jeg er en av dem som synes at JJ ofte tar opp interessante temaer, og er nokså sikker på at han spisser synet sitt mer enn ett hakk for å skape debatt. Det betyr ikke at jeg alltid er enig med han.

Jeg er veldig enig i det Katta skriver, og spesielt i det jeg har sitert over. Det fungerer meget godt her i huset når vi vil endre uønsket adferd.

rine skrev:

Jeg blir helt av alle disse skjemaene folk holder på med. Si meg, har verden gått helt av skaftet? Klistremerker, kryss og belønning i hytt og pine.. Jeg, og de aller, aller fleste jeg vokste opp med klarte oss da uten klistremerker på skapdøren, men det ble da folk av oss også, ja, jeg vil sågar påstå at det var langt mindre atferdsproblemer ute og gikk enn det vi ser i dag. Jada, jeg vet at man ikke skal mene at "alt var bedre før," men når det gjelder barneoppdragelse, mener jeg faktisk bestemt at det var det, iallfall hvis vi ikke går lengre tilbake enn til da folk sluttet å slå ungene sine. Unger blir mer og mer skrudd for hvert femår som går, spør dere meg. De har blitt redusert til forsøkskaniner for foreldre som har forlest seg på Jesper Jul og hans likemenn, stakkars unger! Og minn meg på at jeg går av med pensjon før alle klistremerkeungene begynner på videregående.

Rine. For det første er vel Juul ikke akkurat tilhenger av slike skjemaer. For det andre var det nok minst like vanlig da vi var barn. Adferdsproblemer var det vel også, bare uten diagnosekoder, men da jeg var barn ble de tatt i ørene og lempet på gangen. Sånt gjør ikke lærere nå, de må pent ha dem inne i rommet. Og jeg har hørt at det er vanlig å synes at unger blir mer skrudd etterhvert som man selv blir eldre, sånn har det vel vært til alle tider.

Jeg synes unger idag er bra mennesker. Jeg får litt fnatt av tenåringer som ikke måler blodsukker og nekter å gjøre noe med det heller, men sånn er det. De er i hvertfall ærlige.

Katta skrev:

Barn er ikke voksne. Barn trenger faktisk tydelige voksne. Jeg vet Juul ikke er uenig i det heller, men det er ganske mange som har lest litt av han som ender med å bli livredd for å være tydelige i frykt for å krenke barnet på noe vis.

Så rart at dette kan oppleves så forskjellig. Når jeg har lest Juul har jeg alltid oppfattet at han mener det er veldig viktig å være tydelig, og at han mener at alt for mange voksne ikke er tydelige nok.

ElinM skrev:

Så rart at dette kan oppleves så forskjellig. Når jeg har lest Juul har jeg alltid oppfattet at han mener det er veldig viktig å være tydelig, og at han mener at alt for mange voksne ikke er tydelige nok.

Ja, leser du bøkene hans er jeg enig med deg, men ikke i avisartiklene hans. Problemet er at han tar fra foreldrene de verktøy de kjenner (konsekvenser, belønning, regler) uten å gi dem noe å bruke istedenfor. Resultatet blir utydelig. Jeg synes han har mye bra å komme med, men da mest på holdningsfronten. Og det skriver han jo selv også, at han ikke må leses som en metodebok i barneoppdragelse. Problemet er når han brukes som nettopp det.

Katta skrev:

For det andre var det nok minst like vanlig da vi var barn. Adferdsproblemer var det vel også, bare uten diagnosekoder, men da jeg var barn ble de tatt i ørene og lempet på gangen. Sånt gjør ikke lærere nå, de må pent ha dem inne i rommet. Og jeg har hørt at det er vanlig å synes at unger blir mer skrudd etterhvert som man selv blir eldre, sånn har det vel vært til alle tider.

For å ikke snakke om at det var spesialskoler. Barn med forskjellig problemer har det alltid vært, men det har ikke før nå vært et mål å la alle ha en plass på nærskolen sin.

Katta skrev:

Rine. For det første er vel Juul ikke akkurat tilhenger av slike skjemaer. For det andre var det nok minst like vanlig da vi var barn. Adferdsproblemer var det vel også, bare uten diagnosekoder, men da jeg var barn ble de tatt i ørene og lempet på gangen. Sånt gjør ikke lærere nå, de må pent ha dem inne i rommet. Og jeg har hørt at det er vanlig å synes at unger blir mer skrudd etterhvert som man selv blir eldre, sånn har det vel vært til alle tider.

Jeg synes unger idag er bra mennesker. Jeg får litt fnatt av tenåringer som ikke måler blodsukker og nekter å gjøre noe med det heller, men sånn er det. De er i hvertfall ærlige.

Jeg har aldri lest Jesper Juul, så jeg vet ikke hva han står for. Antall atferdsproblemer har skutt i været de siste ti årene, forresten, med eller uten diagnosekoder, og ca halvparten av kasusene hadde hatt pokker så godt at å bli tatt i ørene og kastet ut på gangen noen ganger i barndommen, fortrinnsvis lenge før de begynte på skolen.

Polyanna:

Katta skrev:

Ja, leser du bøkene hans er jeg enig med deg, men ikke i avisartiklene hans. Problemet er at han tar fra foreldrene de verktøy de kjenner (konsekvenser, belønning, regler) uten å gi dem noe å bruke istedenfor. Resultatet blir utydelig. Jeg synes han har mye bra å komme med, men da mest på holdningsfronten. Og det skriver han jo selv også, at han ikke må leses som en metodebok i barneoppdragelse. Problemet er når han brukes som nettopp det.

Jeg har knapt lest noen artikler, så du har sikkert rett. Det må i så fall bety at artiklene hans ikke er helt egnet til å leses selvstendig, uten å ha litt kjennskap til det han står for fra før.