Dugnadsånd?

Det er tid for dugnader over det ganske land, og jeg har inntrykk av at dugnadsånden er litt varierende rundt omkring. Så derfor tenkte jeg at en aldri så liten dugnadspoll kunne hjelpe meg med økt forståelse for hvorfor folk velger som de gjør.

Vær tålmodig, påll kommer!

Vi har dugnad på skolen og jeg stiller opp hvis jeg kan.

Jeg er rar nok til å synes at det er hyggelig med dugnad.

Det er, meg bekjent, ikke noen dugnad i gata vår. (Vi har ikke bodd der så lenge.) Det er heller ikke noen videre fellesområder å snakke om. (Det er grusvei, så det er litt begrenset med feiing og annet som kan gjøres i gata.) Innkjørselen vår dekker tre boliger, og jeg prøver å sørge for å strø like ofte som naboene om vinteren.

Hadde det vært en felles dugnad, hadde jeg stilt på den.

Vi har dugnad i barnehagen da, og der stiller vi selvsagt opp.

Vi har dugnad i barnehagen - i fjor var det to ganger, til og med, med én ukes mellomrom. Vi stiller selvsagt opp, men jeg gjør det ikke med udelt glede, må jeg innrømme. Og så må jeg si jeg synes det er litt pussig at ikke kommunen har ansvaret for å male benker og lekeapparater og slikt, men at det overlates til foreldrene. (Det er en kommunal barnehage.)

Vi har dugnad i borettslaget, og vi stiller alle sammen hvis vi kan.
I år vurderer vi for første gang å la det være, siden vi har timeplanen full av pakking. (flytter like etter dugnadsdagen)

Vi har dugnad i vår "private" vei, og stiller opp der. Vi har også stilt opp i borettslag før.
Vi stiller også opp på dugnaden i barnehagen.

Det er ingen dugnader i gata vår (men vi bor ikke i borettslag heller), og heller ingen i barneparken til eldstemann og ingen har fritidsaktiviteter som krever dugnader. Det er mange år siden jeg deltok på dugnad, da bodde vi i blokk og det var dugnad hver vår for å få det litt fint i hagen og området rundt. Generelt liker jeg ikke dugnader, men jeg deltar vanligvis likevel siden ting ellers ikke blir gjort.

Dugnad i borettslaget stiller jeg opp på ja.
Jeg er ikke så happy for dugnaden på skolen neste uke må jeg innrømme.

Jeg synes det er hyggelig med dugnad. Både i barnehagen og i velforeninga er det lagt opp til at det også skal være sosialt. Med mat/grilling og kaker.
I år har jeg byttet lørdagsvakta mi for å bli med på dugnad 😮

Vi stiller på dugnad om vi kan. Vel, i alle fall mannen, de siste par årene har jeg passet ungene, utenom ryddedugnaden, der er de med. Vi har jo vekslet på å være i miljøutvalget, som arrangerer en del av dugnadene i boretslaget også, mannen og jeg.

I år falt dugnad i barnehagen (første gang siden han begynte) på samme dag som dugnad i borettslaget, som igjen var samme dag som vi hadde overtagelse på nytt hus 37 mil unna, så da var vi ikke med på noen av dem.

Mannen min er helt dugnadsgal, han arrengerer det han, hvis han har mulighet. Så jeg står på sidelinjen med god samvittighet, hehe.

Vi bor i et meget aktivt/ivrig grendalag med eneboliger/tomannsboliger og har dugnad iallefall minst et par ganger pr år. De mest ivrige har også deltatt utenom de faste dugandene på å gruslegge/lage sti opp til ei populær turhytte langt oppi marka. Det er etterhvert også lagd basket/Volleyballbane, akebakke mm. Enda er det flere ideer som venter på å bli igangsatt.
Det er en selvfølge for oss å være med. Selv har jeg måttet utebli noen ganger de siste årene pga helsen men mann og barn er ivrige med.
En flott måte å bli kjent med naboer på.

Dugnadene i borettslaget vårt er en fest. Ungene synes det er supergøy. De får søppelryddingsdiplom og brus og godteri. Vi voksne får brus eller øl. Veldig mange stiller opp, og det er en sosial greie hvor vi treffer også de som ikke har barn.

Siden vi bruker utearealet i borettslaget helt utrolig mye, synes jeg definitivt at vi bør stille på dugnad. Og med tanke på hvor gøy det er, så er det veldig greit for oss å stille.

Jeg er ikke den aller beste i dugnadsarbeid, egentlig. Men jeg pleier å fjerne ugress fra fellesbeddene. Det klarer jo selv jeg. Jeg tror ikke at jeg tar så mange blomster heller.

En av oss går alltid på dugnaden i sameiet. Det er ofte ikke så mange som møter opp (det er da heller ikke et veldig stort sameie), men det er hyggelig å møte naboene og greit å ta en felles innsats for bakgård, loft og kjellerganger. Og så pleier det å være en felles container så man kan kvitte seg med eget skrap.

Vi pleier å dele oss sånn at den ene går på dugnaden i huset og den andre går på dugnaden på skolen.

Hillary skrev:

En flott måte å bli kjent med naboer på.

Tente vi også da vi nyinnflyttet stilte på dugnad. Vi bor i borettslag med tre tun, og ble sendt for å jobbe i det tunet vi bor i. Hvilket vil si at den eneste "naboen" jeg jobbet sammen med, var min mann.

Men kake og kaffe serveres samlet, så vi traff da i det minste noen. Og med årene har vi funnet ut at det er stort sett de samme vi treffer år etter år, så vi ble da etterhvert litt kjent med noen.

Etter sigende er vårt nye nabolag også aktive på dugnadsfronten i alle fall har de for lenge siden kjøpt ei tomt og laget en lekeplass som vedlikeholdes på dugnad, alle stiller opp. Ja, også har de felles st.hans feiring, som vel sikkert er ordnet på dugnad på et vis den også. Vi skal nok bli kjent med naboene.

Vi har dugnad i bygård og på parsellen. Jeg stiller opp med glede, faktisk.

Vi skal ha dugnad her i gata på søndag og jeg stiller selvsagt. Her er det kun eneboliger og sånn sett må alle bidra om fellesområdene skal se bra ut. Jeg er ikke noen stor fan av dugnad, men av og til må det til.

Jeg synes stort sett dugnad er gøy jeg. Slitsomt til tider, men stort sett sosialt og greit opplagt.

Dog kommer jeg nok til å droppe den sthans-greia der vi flytter, noe av poenget for meg er nemlig å få feire dette sammen med familien og slekta der jeg har feiret siden jeg var lita jente.

Her er det dugnad i borettslaget og i barnehagen. Jeg stiller så absolutt opp. Riktignok med barn på slep, så effektiviteten er vel så som så, men dugnadsånden er det ingenting å si på.