Dugnadsånd?

Vi har dugnad i feltet her, og vi stiller om vi kan. Når jeg tenker meg om så er det vist flaut lenge siden noen fra oss var med, for dugnadene har en tendens til å komme når mannen er på jobb, og de siste årene så har det vært på dager hvor barna må kjøres hit og dit på trening.

Satser på at det klaffer i år.

Vi har dugnad både i barnehagen og borettslaget. Det er sosialt og jeg stiller opp med glede.

Vi stiller på dugnad, om det er i idrettslaget eller borettslaget. I dag er det dugnad i borettslaget. Vi viste på forhånd at vi ikke kunne delta i dag, så vi gjorde unna noen dugnadsoppgaver i går.

Vi har dugnad i barnehagen, og der stiller vi opp. Ingen dugnad hjemme.

Det er ingen dugnad her hjemme, men stiller opp på skole og barnehage.
Vi var alle 4 på dugnad på skolen forrige helg. Jobbet og slet i noen timer og koste oss med pizza og brus etterpå. Men, jeg må si det var overraskende få som stilte opp.

Vi har vaktmester. /

Jeg er i prinsippet positiv til dugnad. Det er bare det at jeg nesten aldri har tid.

Vi har ikke dugnad, men vi har heller ikke fellesområder. Enkelt penkelt.

vi har dugnad her jeg bor. Jeg stiller opp og gjør det jeg kan, hvis jeg kan... men vil ikke si at jeg har dugnadsånd for det.. hehe. jeg syns det er pyton her i nabolaget.

Men i bhg er jeg mer positiv til dugnad.. Er bare noe med dette nabolaget her.. det er sikkert hyggelig og sosialt for den klikken vi har her.. vi andre blir bare sett litt skjeivt på om man nærmer seg dem. så jeg gjør min del og knabber en pølse i skjul og går inn igjen.

Barnehagen til klumpen er foreldreeid så jeg liker godt å delta der. Alt man gjør får jo ungene til gode. ( Vi betaler depositum når man får plass, en andel liksom..)

Vi stiller på dugnad i bhg og hjemme i borettslaget. I bhg så er det alltid de samme foreldrene som stiller, men det er jo hyggelig og sosialt. I borettslaget så lever dugnadsånden i beste velgående. Det er kaffe og kaker og så godt som alle er med. Begge deler er en gang i året så det gjør vi med glede.

Vi har ikke dugnad, men deler gårdsplass med naboen, og måker og strør og feier og sånn der. Og så stilte vi opp på dugnad i barnehagen i sin tid. Kanskje ikke med glede alltid, men vi har i hvertfall aldri prøvd å lure oss unna. :prektig:

Har vært med på en del dugnader - i det siste mest for barnehagen.

Problemet med dugnad er at folk har veldig forskjellig oppfatning om hva en dugnad er til.

Jeg kaster meg over oppgavene sånn at vi skal bli fortest mulig ferdig / kunne komme oss hjem igjen. Men ser at svært mange andre bruker tida til prat/pølsespising/vas.
For noen år siden hadde vi dugnad i sameiet. Mennene (4 stk) erklærte at de skulle sette opp postkassestativ sammen, mens de 3 damene skulle male taket i carporten (4 biler). Det endte med at 3 menn sto og så på én mann som snekret, en gravid dame sto og så på to damer som sleit seg ut på takmaling.

Jeg har vært med på dugnader der alle har vært motivert til å gjøre noe, men det er noen få unntak blant mange. Dermed er jeg rimelig kjølig innstilt mot dugnader og foreslår å heller hyre noen til å gjøre jobben når det er mulig.

Enig med andre at det er litt rart at foreldre skal male og rengjøre i utearealer i barnehage når det er kommunal barnehage.

Jeg stiller selvsagt på dugnad, men det er ikke min favorittsyssel.

Mulig jeg er litt kjip, men jeg syns det er litt søkt at jeg skal jobbe med vedlikehold i en privat barnehage som eierne har et ganske stort overskudd av hvert år. Jeg stiller hvis jeg kan, men må innrømme at det ikke alltid står øverst på prioritetslista.

I idrettslaget stiller jeg på det meste og andre dugnader har vi ikke. Jeg må innrømme jeg ikke er noe dugnadsmenneske. Ikke at jeg ikke liker å jobbe for en god sak, men det er alltid en eller annen leder eller fører som elsker makten det gir å ha kontroll på en gjeng frivillige arbeidsfolk. Tror ikke jeg har vært på en eneste dugnad der jeg ikke har opplevd Narvestad-aktige ledere. Som kioskvakten på fotballcupen i fjor der kioskansvarlig var helt på trynet og greide å kjefte på en med-frivillig fordi han hadde en kopp kaffe under disken og ellers bare breiet seg utover og snakket høyt og sjefete uten å si noe av betydning. Rusa på å ha makt over kiosken liksom. Jeg ser bare ikke kosen i det. Eller på dugnadene i borettslaget der lederen bodde i min rekke av rekkehus og løp rundt som en kjeftende gærning for at vår rekke skulle være den fineste.

Jeg er møkklei av dugnader og vil aller helst betale meg ut av hele greia. Jeg har mer penger enn fritid, og den fritiden jeg har vil jeg gjerne disponere selv.

Vi har dugnad to ganger i året i borettslaget. Jeg syns det er aldeles grusomt, helt til jeg kommer ut og i gang, og så treffer jeg alle de hyggelige naboene, og så jobber vi sammen til vi ender opp på lekeplassen for pølser, øl og brus, og så er det hele egentlig veldig koselig.

Ingen dugnad her vi bor og har ingen fellesområder.
Barna på skolen rydder søppel i gata her når det er sånn Rusken-dag.

Men vi har gjort vår innsats i de to barnehagene som gutta har gått i. Vi har innimellom møtt begge to også.
Og så har det vært dugnad når storebror har gått på slalom, da er det 3 vakter, en heisvaktdag, en bakkevakt og en kioskvakt.
På svømmingen er det også dugnad på kioskvakt og tidtakning.
Nå går han på fotball og der er det kioskvakt. Søppelryddingen/feiingen er for et fast årskull.

Vi stiller og synes også det er litt hyggelig.

Vi har dugnad i borettslaget, og stiller opp når vi kan. I praksis har det blitt en gang på fem år, fordi de konsekvent setter opp lapp dagen før dugnaden skal være. Vi er altså ikke nødvendigvis hjemme hver eneste ettermiddag (i hvert fall ikke før vi fikk barn), så det blir rimelig håpløst å få til på så kort varsel hvis vi har hatt andre planer. Men i prinsippet deltar vi altså gjerne, hvis de bare kan planlegge bittelitt bedre.

Dugnad er hyggelig, og vi prioriterer det høyt her i familien.

Kasia skrev:

Ikke at jeg ikke liker å jobbe for en god sak, men det er alltid en eller annen leder eller fører som elsker makten det gir å ha kontroll på en gjeng frivillige arbeidsfolk. Tror ikke jeg har vært på en eneste dugnad der jeg ikke har opplevd Narvestad-aktige ledere. Som kioskvakten på fotballcupen i fjor der kioskansvarlig var helt på trynet og greide å kjefte på en med-frivillig fordi han hadde en kopp kaffe under disken og ellers bare breiet seg utover og snakket høyt og sjefete uten å si noe av betydning. Rusa på å ha makt over kiosken liksom. Jeg ser bare ikke kosen i det. Eller på dugnadene i borettslaget der lederen bodde i min rekke av rekkehus og løp rundt som en kjeftende gærning for at vår rekke skulle være den fineste.

Wow, noe sånt har jeg aldri opplevd.