Hvordan bøyer du "brekke"?

Å brekke, brekker, spyr, har spydd.

Å knekke, knækk, knakk, har knøkki/knukki.

Å brekke, brækk, brakk, har brøki/brukki.

Slik jeg sier det altså

Inka skrev:

Å brekke, brekker, spyr, har spydd.

Så om du brakk benet i går, så sier du ikke det, du sier du har spydd benet?

Intrisangt.

Skriftlig som alternativ 1.
Muntlig: Å brekke, brekke, brakk, har brekt
Alternativt: Å knekke, knekke, knakk, har knekt

"Knokke"?

Joika skrev:

Ok, men ser du snakker en helt annen dialekt. Denne venninnen snakker mer vestkant-Oslo. Hun påstår også at moren hennes som er lærer går god for denne bøyemåten.

Poenget mitt er at man må skille mellom hva man sier og hva man kan skrive. I prinsippet er det ingen ting som kan sies å være feil muntlig, fordi vi har så store dialektvariasjoner i Norge. Dermed går det heller ikke an å si at venninna di sier noe "feil", selv om det selvsagt kan være et uvanlig bøyingsmønster i dialekten hennes. Skriftlig, derimot, kan man ikke bruke bøyingsmønsteret hennes.

Joika skrev:

Så om du brakk benet i går, så sier du ikke det, du sier du har spydd benet?

Intrisangt.

Så klart jeg gjør.

Å brekke, brekke, brakk, he brokke (dialekt). 😉

Stompa skrev:

Poenget mitt er at man må skille mellom hva man sier og hva man kan skrive. I prinsippet er det ingen ting som kan sies å være feil muntlig, fordi vi har så store dialektvariasjoner i Norge. Dermed går det heller ikke an å si at venninna di sier noe "feil", selv om det selvsagt kan være et uvanlig bøyingsmønster i dialekten hennes. Skriftlig, derimot, kan man ikke bruke bøyingsmønsteret hennes.

Det var skriftlig vi snakket om.
Uansett, så er ikke dette en vanlig måte å bøye det på i Oslo (vi er begge veldig Oslofolk). Og det er heller ikke noe man skriver på bokmål, som hun påstår.

Angelique skrev:

Å brekke, brekker, brakk, har brukket

Jeg sier ikke brukket, men skriver det. Jeg sier "brekt" eller "brekki".

Uviklingsversjonen: å holde, bøyer, knakk, har brukket.

Sier forøvrig brekt og knekt.

Joika skrev:

Det var skriftlig vi snakket om.
Uansett, så er ikke dette en vanlig måte å bøye det på i Oslo (vi er begge veldig Oslofolk). Og det er heller ikke noe man skriver på bokmål, som hun påstår.

Enig, vi sier ikke "har knokket" benet i Oslo. Det skurrer veldig i mine ører!

Knokket er et fint ord. På bergensk. Muntlig.

Jeg kan fint si at jeg har knokke armen.
Men det ville vært muntlig, ikke skriftlig.
Er bergenser. 😀

Joika skrev:

Ok, men ser du snakker en helt annen dialekt. Denne venninnen snakker mer vestkant-Oslo. Hun påstår også at moren hennes som er lærer går god for denne bøyemåten.

🙄

hun spiller kanskje knocket også....

Joika skrev:

Poll kommer.

En venninne påstår hardnakket at det heter knokket og ikke brukket. Jeg syntes det høres helt merkelig ut.

Overse leif i overskrift. Er klar over den, men får ikke rettet.

Knokket? Da ville jeg trodd det var noen som ble knokket ned som i knock-out. (skrives det sånn?)

Å brekke, brekker, brakk har brukket - sånn til pent bruk.

Å brekker, brekker, den knakk - har gått i stykker, sånn til hverdags.

Har brukket, ja.

Å brekke, brekker, brakk, har brukket om jeg skal skrive det.

Når jeg sier det, blir det noe sånt som dette: Å brække, brækk, brakk, har brokke.

Å brekke, brekker, brakk, har brukket.

Knokket? Niks. Da ville jeg sagt knukket.

Å knekke, knekker, knakk, har knukket.

(Forøvrig et rart ord når man sier det mange ganger.:p)