Skilpadda skrev:
Det er kanskje en slags overkompensering? Ganske mange har fått med seg at på fransk uttaler man ofte(st) ikke den siste/de siste bokstavene i ord, og hvis man ikke egentlig kan fransk, er det ikke så lett å vite akkurat hvor mange man skal utelate. Så tar man vekk for mange for å ikke risikere å dumme seg ut ved å uttale ordet helt på norsk (en-tre-ko-te, som bestemødrene mine sikkert ville sagt). Litt det samme som at mange alltid sier "de", også når det skulle vært "dem", for å distansere seg fra de "vulgære" dialektene som sier "dem" når det skulle vært "de".
Er det bare meg som kan fransk som synes det er vanskelig å huske "hvordan" man skal uttale franske ord i Norge? For det er jo blitt en fornorsking av uttalen av ord som man daglig bruker, og jeg gidder ikke si det på den franske måten (vi
er jo ikke i Frankrike).
Glemmer ikke da jeg skulle kjøpe "
Anaïs Anaïs" parfymen i gave til min bestemor, og damen i parfymeriet korrigerte uttalen min.
- Nei, "anæ anæ" heter det! (man skal jo uttale "i"-er med to prikker over på fransk)
Jeg sa ikke noe altså...
Samme med croissant (der uttaler jeg -g så det synger
). Og ja,
entrecôte uten uttalt -t,.
Jeg ville selvsagt ikke sagt det sånn i et franskttalende land/til en fransktalende person, men i Norge, så ja!
