Hvor lenge er du villig til å ha barn boende hjemme?

Teofelia skrev:

Jeg håper jentene har lyst til å flytte hjemmefra når de begynner å studere. Som Skilpadda, synes jeg også det hadde vært en fordel (for dem) om de valgte å reise utenbys eller utenlands for å gjøre det.

Også er det selvsagt veldig, veldig fint om de velger å flytte tilbake igjen senere. 🙂

Enig med Tefelia og Skilpadda Skulle jentene velge å studere her i Trondheim, så stiller vi nok sokkelleiligheten til disposisjon for de. Da får de anledning til å ha litt avstand fra oss samtidig som de bor gratis og har mulighet til å være hjemme hos oss når de ønsker det. Men skal de bo i sokkelen så forventer jeg at de bruker vaskemaskina der - det nytter ikke å komme snikende opp med klesvasken

Jeg har forresten en kollega som nærmer seg 50 år og som fortsatt bor hjemme hos mor. Han kan aldri jobbe overtid på onsdager - da er han nemlig på handletur på Obs sammen med mor

Selma skrev:

Jeg har forresten en kollega som nærmer seg 50 år og som fortsatt bor hjemme hos mor. Han kan aldri jobbe overtid på onsdager - da er han nemlig på handletur på Obs sammen med mor

Så langt som dette vil jeg ihvertfall aldri tillate at det går!

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/08/04/507939.html

Jeg vil STERKT anbefale dem å flytte hjemmefra rundt de 20. En overgang med hubel i kjelleren eller over garasjen eller noe kan kanskje være greit.

Over 23-25-årsalderen kommer jeg til å forlange at de flytter ut, om det ikke er gode grunner (sykdom, for eksempel) til at de skal bo hjemme. Til deres eget beste, ikke mitt. Jeg tror det er helt nødvendig at de får seg den erfaringen før de stifter familie.

Jeg vil anbefale og motivere for at hun flytter ut etter videregående. Jeg syns også det er helt greit å sette grenser for hvor lenge hun faktisk får lov til å bo hjemme. Jeg tror ikke det er bra for noen å bo hjemme hos foreldrene sine til de er passert 30 og lenger.

Jeg trenger ikke skrive noe som helst, jeg kan signere Skilpadda!

Jeg tror de færreste trenger å motiveres til å flytte hjemmefra når de nærmer seg tjue.

De aller fleste har behov for å skape seg et eget liv.
Så jeg tror ikke dette blir en problemstilling.
Det er nok heller vi som - til tross for at vi vet at de har godt av å flytte - skulle ønske at de ville blitt boende bare et lite år til...

Mine barn må flytte for å gå videregående, men er hjertelig velkomne tilbake om de ønsker det etter endt utdanning. (Noe jeg betviler at de vil. 😉 )

Så lenge som mulig uten at det er fare på ferde.

Teofelia skrev:

Jeg håper jentene har lyst til å flytte hjemmefra når de begynner å studere. Som Skilpadda, synes jeg også det hadde vært en fordel (for dem) om de valgte å reise utenbys eller utenlands for å gjøre det.

Også er det selvsagt veldig, veldig fint om de velger å flytte tilbake igjen senere. 🙂

Det er greit dersom de flytter sånn noenlunde tilbake igjen etterhver.

pippimamma skrev:

Men jeg kjenner et tilfelle hvor mor flyttet ut og overlot huset til sin sønn på 45 år. Jeg knakk fullstendig sammen i latter da jeg hørte det. Da har du bodd hjemme for lenge.

Min eldstemann (snart 20) fortalte seriøst at han ventet på at pappan skulle kjøpe seg leilighet i sydligere strøk, sånn at han kunne ta over huset. Pappan kunne selvfølgelig bo der når han kom "hjem" på besøk.
Nå ser det ut til at det ikke blir noen sydenleilighet på pappan, og sønnen og kjæresten er på utkikk etter et sted å bo etterr jul. Da er M ferdig med læretiden sin, og har mest sannsynlig fagbrev og fast jobb. Greit å kunne etablere seg litt da.
Det ser ikke ut til at han har noen videre utferdstrang, men det er greit, han har gjort et valg som det ser ut til at han trives med.

Nenne skrev:

Nei, så langt vil ikke jeg strekke meg heller.

Jeg tenker som så at hvis ungene velger en yrkesrettet utdanning og får full inntekt i 19-20 års alderen er det ingen grunn til at de skal bo hjemme og leve på oss lenger. Da er det bedre å sparke dem bak og få dem inn i boligmarkedet før de blir for godt vant til å ha penger mellom hendene. 😉

Hvis de derimot velger å studere her i byen etter videregående skole synes jeg det er helt OK at de bor hjemme og sparer penger mens de tar en 3-5-årig utdanning. Da vil jeg forvente at de hjelper til mer hjemme enn tidligere i bytte for gratis kost og losji. Jeg vil ikke sy puter under armene på dem heller.

Hvis det er normale og oppgående unger jeg får, så ønsker jeg nok at de skal flytte ut like etter videregående (eller tilsvarende). Altså like under 20 år.

Jeg mener at det er godt å klare seg selv. Skjønne at ting koster penger, og at man må gjøre rent helt selv.

Selv fikk jeg minimalt med økonomisk støtte da jeg flyttet som 19-åring, og det er jeg på sett og vis glad for. Så fikk jeg heller klare meg på 12 kvadratmeter noen år, og ha en far som ikke unnet meg å vinne toppgevinsten i lotto (nå synes han gjerne at jeg må vinne).

Til de føler seg voksne nok til å flytte hjemmefra. Om de da er tretti eller nitten, er forsåvidt likegyldig for meg.

Jeg kommer til å kaste ut mine barn, dersom de ikke viser tegn til å ville flytte for seg selv etter videregående. Det er faktisk ikke snakk om at de skal få lov til å bli boende etter det. Da skal og må man ut og ta ansvar, bli voksen, gjøre sine egne erfaringer og klare seg selv.

Jeg flyttet selv ut som 16-åring, i likhet med alle der jeg kommer fra (midt i skogen, langt fra folk) og det var litt tidlig, jeg lengtet fryktelig hjem og syntes særlig det første året var tøft. Men det har jo gjort meg sterk og selvstendig. Etter vgs kunne jeg aldri ha bodd hjemme.

Jeg håper de flytter ut etter videregående skole. Jeg har en fetter på 43 år som fortsatt bor hjemme hos a mor. Aldri i verden om mine barn får lov til det. Jeg tror jeg vil føle meg som en mislykket mor om barna mine fortsatt bor hjemme da de er blitt voksne. Min oppgave er å lære dem å "fly" og klare seg selv. Jeg vil nok nærmest kaste dem ut når jeg mener at de bør klare seg selv.

Jeg kommer heller ikke til å tillate mine barn å bo hjemme så lenge de selv vil, hvis det er uforholdsmessig lenge. Jeg kommer vel til å oppfordre dem til å flytte for seg selv når de runder 20, og en eller annen gang mellom 25 og 30 (trolig nærmere 25) kommer de til å bli "satt på gata", med mindre det er tungtveiende grunner for å la dem bli.

Hvis de er syke, har psykiske vansker eller det er andre forhold som tilsier at de bør bo hjemme, så er det selvsagt ikke snakk om noe slikt, men ingen av mine barn er velkomne til å bo hjemme etter at de har blitt godt voksne bare fordi de er for late, gjerrige eller ubehjelpelige til å stå på egne ben. Det er i alle fall slik jeg ser på saken i dag.

Jeg satser (og tror) på at dette er et rent hypotetisk spørsmål.

Etter videregående bør det være spesielle grunner for at de skal bo hjemme.

Jeg tror aldri jeg kommer til å kaste dem ut, men håper de har vett til å flytte når de begynner på noe høyskole e.l., antakelig etter vgs tenker jeg....

Jeg syns det er vanskelig å være kategorisk 15 år før dette er en aktuell problemstilling. Jeg håper jo og har som mål med oppdragelsen av mine barn at de skal ønske å flytte ut etter videregående eller ikke så mye senere enn det.

Men jeg vet jo ikke hvordan barna mine vil være når de er 18 år, som flere har nevnt kan sykdom, psyke etc gjøre at det er fint for dem å bo hjemme litt til.