Hvor lenge er du villig til å ha barn boende hjemme?

Lille Ru skrev:

En av de aller største fordelene med å flytte hjemmefra for å studere (slik jeg opplevde det) er jo det at da kan en bli kjent med folk som tar deg for den du virkelig er, ikke for den du var i 3 klasse på barneskolen.

Definitivt.

Jeg ser der som naturlig at barna flytter ut etter videregående, dersom ikke spesielle ting tilsier at de bør være hjemme en stund til. Jeg for min del hadde nok ikke holdt ut hjemme lenger enn absolutt nødvendig (det ville den gang si snaue 19 år). Jeg lengtet veldig etter å bo for meg selv.

Kaste ut ungene? Tviler på at jeg kommer til å gjøre det, men håper de har fått innprentet vett og selvstendighet nok til å tørre å dra dit de selv vil enten det er for å studere, jobbe eller flytte sammen med en kjæresete/venner.

Det som er det egentlige temaet her i huset er når vi kan flytte fra barna. Og det satser vi på å gjøre når minste er ferdig på VGSDet høres litt skremmende ut for meg, men det går nok bra.

Selv flyttet jeg hjemmefra når jeg var 22.

Jeg kommer sikkert ikke til å kaste ham ut, men jeg håper han har rukket å bli selvstendig nok til at han frivillig flytter etter videregående.

Jeg håper jentene har lyst til å flytte hjemmefra når de begynner å studere. Som Skilpadda, synes jeg også det hadde vært en fordel (for dem) om de valgte å reise utenbys eller utenlands for å gjøre det.

Også er det selvsagt veldig, veldig fint om de velger å flytte tilbake igjen senere. 🙂

For å si det sånn, jeg går sterkt ut fra at jeg befinner meg i en liten, sentral leilighet på Frogner i stedet for rekkehuset om 19 års tid (and counting). 😎

Jeg er nok enig med de som sier at jeg ser helst at hun flytter et annet sted og studerer, gjerne en annen by eller et annet land. Spørs om ikke jeg "sender" henne til familien vår i Australia når den tid kommer. Det har jeg presset på med min lillebror på 18 nå, og han skal det. Men vil hun studere her i Oslo skal jeg strekke meg langt for å hjelpe henne med egen bolig da.
Kaste henne ut vil jeg aldri gjøre.



Men egentlig skal hun selvsagt bo hjemme til hun er nærmere 30 da

Scarlett skrev:

For å si det sånn, jeg går sterkt ut fra at jeg befinner meg i en liten, sentral leilighet på Frogner i stedet for rekkehuset om 19 års tid (and counting). 😎

Jeg også (nedtelling her også).

Vi satser på en liten byleilighet når barna har flyttet ut, jeg akter ikke å bli sittende med en gedigen enebolig kun for å huse mine (voksne) barn. Kan hende vi flytter på oss (Oslo, København, Stockholm), og når yngste barn er 18-19 år ser jeg ingen grunn til å bli boende her vi bor bare på grunn av barna.

Hun kommer aldri til å bli kastet ut, men jeg håper som de fleste andre her at hun blir selvstendig og onsker å flytte på seg etter videregående.

Jeg regner med at det ikke blir spørsmål om hvor lenge jeg er villig til å ha de hjemme. Mest sannsynlig vil det skje helt naturlig i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene.

Men jeg kjenner et tilfelle hvor mor flyttet ut og overlot huset til sin sønn på 45 år. Jeg knakk fullstendig sammen i latter da jeg hørte det. Da har du bodd hjemme for lenge.

Jeg holder også med Skilpadda og Benmurphy. Jeg er veldig glad for at jeg har bodd langt hjemmefra i en periode og for at jeg flyttet vekk for å studere.

Myggstukket skrev:

Tror ikke jeg strekker meg så langt som denne mammaen.

Hvor går grensen syns dere?

Nei, så langt vil ikke jeg strekke meg heller.

Jeg tenker som så at hvis ungene velger en yrkesrettet utdanning og får full inntekt i 19-20 års alderen er det ingen grunn til at de skal bo hjemme og leve på oss lenger. Da er det bedre å sparke dem bak og få dem inn i boligmarkedet før de blir for godt vant til å ha penger mellom hendene. 😉

Hvis de derimot velger å studere her i byen etter videregående skole synes jeg det er helt OK at de bor hjemme og sparer penger mens de tar en 3-5-årig utdanning. Da vil jeg forvente at de hjelper til mer hjemme enn tidligere i bytte for gratis kost og losji. Jeg vil ikke sy puter under armene på dem heller.

Sitron skrev:

Jeg håper de flytter sporenstreks etter vgs, om ikke før.

Hvorfor før? Er det dårlig med vgs der dere bor, slik at det kan bli nødvendig å flytte?

Jeg føler ihvertfall at det er i tidligste laget å flytte hjemmefra etter ungdomsskolen ( selv om jeg vet at det er nødvendig for mange).

Jeg begynte på vgs som ungdom og gikk ut som voksen. Og da jeg flyttet hjemmefra den sommeren, var jeg veldig klar for det.

Jeg håper virkelig at mine gutter verken må trues eller lokkes for å flytte hjemmefra. Ideelt sett kommer trangen til å flytte hjemmefra av seg selv ikke så lenge etter myndighetsalder.

Å bo hjemme når man studerer må da være en helt annen tilværelse enn å bo for seg selv i en studieby! Jeg håper på det siste for mine. Det er spennende og utviklende å stå på egne bein i en ny by.

Når det gjelder voksenlivet etter studier, er det ikke noen tvil om at jeg ønsker at mine barn skal slå seg ned med familie i overkommerlig nærhet.

Det betyr ikke at jeg ville lagd en scene og skapt meg om det motsatte skulle skje...
Og det er klinkende klart at mine voksne barn skal gjøre akkurat som de vil.

Men jeg har erfaring med begge deler i min familie.
Og det er ikke bare foreldre- og besteforeldregenerasjonen det er leit for om man bor langt fra hverandre. Det er i aller høyeste grad et tap for nye barn som settes til verden også om man bor så langt fra besteforeldre at de ikke får noe nært forhold til dem.

Hadde jeg eller mannen hatt et brennende ønske om å flytte veldig langt fra familienettverket pga. en spennende jobb, f.eks, så kan det hende vi hadde endt opp med å gjøre det. Men det kan like gjerne hende at vi ikke hadde gjort det.

Vårt besteforeldrenettverk er enorm betydning for våre barn, oss og besteforeldrene selv.

Så for min del er det sånn at jeg synes absolutt at man skal følge drømmene sine, og det vil jeg gjerne at mine barn skal gjøre.

Samtidig er det ikke akkurat en ukomplisert affære om det er små barn i bildet som man også skal ta et valg på vegne av.

Men nå roter jeg meg litt bort her, merker jeg...

Høhø. Så godt å se at det er flere enn meg som tenker på hvor de vil bo etter at barna har flyttet ut.

*scroller gjennom eiendomsannonser støtt og stadig*

Dog kan det se ut som at det kan ta sin tid. Poden på fire er nemlig hellig overbevist om at når han blir mann, da er det pappaen som må flytte ut!

Seriøst: Jeg kjeppjager dem nok ikke ut,(med en gang…) men hvis de slekter det grann på sin far og meg er de nok overivrige etter å flytte ut selv så fort som mulig. Etter videregående, kanskje?

Håper ungene selv har lyst til å dra et annet sted å studere ette vg. Har allerede snakket med dem om det, hvor spennende det er å bo et helt annet sted, oppleve nye ting og klare seg selv. 13-åringen min har allerede bestemt seg for å studere i Stavanger hvor onkel bor (helst på universitetet der onkel jobber 😉)
Om det skulle bli sånn at de ønsker å bo hjemme mens de studerer så får de vel lov til det, men ikke som en sovepute.
Hvis de fortsatt bor hjemme etter 20-21 år vil jeg bli bekymret...å flytte ut er viktig og sunt!
Jeg tror jeg vil synes at det er kjempetrist når de flytter, da. Selv om jeg gjerne vil det, så gruer jeg meg litt allerede....

alfaCharlie skrev:

Poden på fire er nemlig hellig overbevist om at når han blir mann, da er det pappaen som må flytte ut!

Vår fireåring fortalte meg her om dagen at han har tenkt å bo i London når han blir voksen. Han var også forutseende nok til å si at siden jeg og pappaen har vært der, så kan vi fortelle ham hvilket fly man skal ta for å komme dit, og han lurte dessuten (en anelse bekymret) på om det "finnes hus det ikke bor noen i", slik at han kunne flytte inn i et slikt.

Olympia skrev:

Jeg kommer aldri til å kaste ut mine unger. Oppfordre, ja. Snakke om det, ja. Kaste ut, nei. Jeg håper at de har lyst å flytte ut etterhvert. Og siden de allerallerfleste unger gjør det etter hvert, så tror jeg ikke det blir noen problemstilling uansett. 🙂

Signerer denne 🙂

De får bo hjemme så lenge de vil, men jeg håper jo at de vil være selvstendige til å ønske det selv når de når 20-årene ihvertfall.
Mathias har innsett at barn flytter hjemmefra når de blir voksne og fortalte meg her om dagen at det skulle han også gjøre når han ble stor. Men jeg måtte ikke bli lei meg for det, altså, for han skulle bo i et hus like ved sammen med konen sin og barna sine og besøke meg hver dag

He,he!

Min gutt er en ordentlig kosesyk krabat, og han erklærte her om dagen at han var skikkelig glad for at han skulle få seg en kone når han blir voksen - for når han ikke skal bo sammen med meg lenger, så har han ihvertfall en annen å kose med!
I tillegg kunne han berolige meg med at han fortsatt kom til å gi meg en klem i ny og ne, selv etter at han blir voksen og får "stikkete kinn"...!

Mathias sin mamma skrev:

De får bo hjemme så lenge de vil, men jeg håper jo at de vil være selvstendige til å ønske det selv når de når 20-årene ihvertfall.