Jeg gikk Rongairuta med en ekstra dag for en 10-12 år siden. Slet med søvnmangel og magesjau hele veien, trodde magen var pga matforgiftning, men det var nok høydesyke som slo seg på magen, er visst ganske vanlig. Ble mange dopauser ja, tok imodium i forkant av den lengste etappen, så da gikk det greit, jeg fikk nyte utsikten fraUhuru peak:)
Ang. lengden på etappene er de absolutt overkommelige, men toppetappen var drøy for meg, jeg hadde ikke fått i meg særlig med mat på forhånd. Den dagen var hard for knærne også, jeg gikk med staver og det vil jeg absolutt anbefale.
Jeg satt igjen med blandede følelser etter turen, det er jo gøy å ha "vært der", det er interessant å oppleve hvordan kroppen takler slike høyder (fascinerende at det går an å bli så anpusten!), utsikta mot Mt Kenya er flott og selve Kilimanjaro er et majestetisk syn når du kommer over skyene, men naturen forøvrig er ikke så interessant. Men når det er sagt, dette var mitt første møte med Afrika

, og jeg ble frelst! Har reist tilbake flere ganger og skal definitivt ned igjen, men da skal jeg nyte natur og dyreliv, ikke lide meg opp til noen topp;)
God tur!