Kjære vene, skal jeg gidde å ta med vogn/trille?

Meissa: Vi beveger oss også mye på ferie, vi tar det i podens tempo. Vi gikk også hjem fra barnehafen flere ganger fra han var 2,5, så lenge vi gikk i hans tempo så gikk det fint uten vogn. Han har alltid vært glad i å gå da, å sluttet som sagt med vogn tidlig.

Man kan fint bevege seg mye selv om man ikke har med vogn.

Hattifnatten skrev:

At friske fireåringer normalt kan gå femten minutt og faktisk over en time i varmen er ikke nedlatende.
Jeg synes det ser ganske dumt ut for store barn når foreldre har det så travelt til stranda at ungene ikke får gå selv. Fireåringer har ikke vondt av å bli slitne, men foreldre har ikke vondt av å avslutte en dagstur på stranda før ungen blir søvnig til kvelds heller.

Vi tok med oss Zapp på cruise-ferie i år, til vår 4 1/2-åring. Planen var å bruke den på sight-seeing-vandringer med resten av storfamilien, hvor han ville vært den som sinket følget drastisk. Vel, vi fikk ikke brukt den, for vi mista bakhjulet i sjøen på vei ut av båten. Det gikk helt fint uten, selv om croisetten i Cannes (promenade langs stranda) var fyrktelig lang med en liten tass som ikke liker å gå. Det ble mye bæring på skuldrene, og en ganske utslitt tass. Men det gikk, altså.

Det er noe med at ideal-situasjonen er at man alltid kan ta ting i (minste-)barnets tempo, legge opp turen etter barnets evner, etc etc. Mens i realiteten blir det ikke alltid slik. F.eks. fordi man reiser på ferie med 14 andre, som ikke har tid til å vente, eller at man bommer på hjemreisetidspunkt fra stranda og ender opp med at alle har lavt blodsukker og solstikk, eller at man så veldig gjerne vil få med seg den gå-turen til den-og-den severdigheten som storesøster så gjerne vil se, men som lillebror ikke orker å gå til.. Og vips så hadde det kanskje vært praktisk med en vogn likevel.
(Jeg er kanskje også preget av at min 4 1/2-åring ser ut som en 3-åring i størrelse, så det er sikkert ingen som ville ha reagert på synet av ham i en vogn. Og siden han er så liten, og tynn, skjønner jeg liksom at han ikke orker så mye heller.. 😮 )

Slik du beskriver det SR, så hadde jeg droppet vogn.

Hattifnatten skrev:

Og ja Meissa vi beveger oss mye på ferie, veldig mye, men bevegelsene legges opp i et tempo som også passer fireåringen. Da funker det med kilometervis på fjellet, lange gåturer i sola i Midt-østen og lange dager i dyrepark og legoland.

Det et ikke slik at de som ikke bruker vogn til store barn ikke beveger seg på tur. 😉 Hadde fireåringen behøvd vogn hadde han ikke fått den flotte opplevelsen av å bestige en fjelltopp i sommer.

Alle har sine behov, sier jeg. Vi går også på toppturer med ungene, og har gjort det lenge. Hun er ikke fremmed for å gå selv, verken da eller nå, men det er forskjell på å gå 40 minutter i oppoverbakke etter en lang barnehagedag eller til hotellet klokken åtte om kvelden enn å gå friskistur på fjellet. Det at man har med vogn og bruker den slik man synes er hensiktsmessig betyr ikke at man ikke lar barna gå selv eller styre tempoet innimellom. For oss har det kun betydd at vi har kunnet tilpasse ferien til oss alle sammen og ikke bare henne. Det er ikke gøy å presse slitne unger til å gå når de ikke vil og det er heller ikke gøy å bære dem når de er for trøtte til å gå. Vogn har gitt oss en frihet vi ellers ikke hadde hatt.

Når det gjelder å avslutte dagene i syden før ungene blir så slitne at de ikke orker å gå så vil jo det avhenge av hva man ønsker. For oss funket det veldig godt å ha pause på ettermiddagen for deretter og dra ut å spise tidlig på kvelden. Ungen koste seg på restaurant. Det er tross alt lettere å få i seg litt mat når sola har gått ned og hun fant ofte også lekekamerater å leke med. Hun var allikevel ganske sliten når klokka nærmet seg halvni og da var det godt å kunne sitte i vogna til hotellet.

At noen velger å gjøre det annerledes er helt greit for meg, men det er frekt å antyde at vi som bruker vogn er dårligere på å tilpasse ferien til barna enn andre. Eller at våre barn ikke får gleden av å gå på fjellet eller styre tempoet i dyrehagen/fornøyelsesparken som i hvert fall jeg, ikke har nevnt i det hele tatt.

Kanina skrev:

Det er noe med at ideal-situasjonen er at man alltid kan ta ting i (minste-)barnets tempo, legge opp turen etter barnets evner, etc etc. Mens i realiteten blir det ikke alltid slik. F.eks. fordi man reiser på ferie med 14 andre, som ikke har tid til å vente, eller at man bommer på hjemreisetidspunkt fra stranda og ender opp med at alle har lavt blodsukker og solstikk, eller at man så veldig gjerne vil få med seg den gå-turen til den-og-den severdigheten som storesøster så gjerne vil se, men som lillebror ikke orker å gå til.. Og vips så hadde det kanskje vært praktisk med en vogn likevel.
(Jeg er kanskje også preget av at min 4 1/2-åring ser ut som en 3-åring i størrelse, så det er sikkert ingen som ville ha reagert på synet av ham i en vogn. Og siden han er så liten, og tynn, skjønner jeg liksom at han ikke orker så mye heller.. 😮 )

Men slik du beskriver det Meissa kan du jo ha behov for vogn fram til ungene er 10 år. En niåring blir ikke nødvendigvis mindre sliten enn en fireåring, men er som regel tyngre å bære om det behovet skulle oppstå.

Hvor skal du på gran canaria da? Skal du jo til Puerto Rico er det vel trapper overalt, så da utgår det jo veldig. Jeg har en svært sedat 4-åring. Vi bruker ikke vogn. I fjor hadde vi med som dagsovevogn, men trengte det virkelig ikke

Hattifnatten skrev:

Men slik du beskriver det Meissa kan du jo ha behov for vogn fram til ungene er 10 år. En niåring blir ikke nødvendigvis mindre sliten enn en fireåring, men er som regel tyngre å bære om det behovet skulle oppstå.

..men de fleste niåringer stiller seg ikke bare rett opp og ned og nekter å gå et skritt mer. Evt akkompagnert av hyling. 😮

Hattifnatten skrev:

Men slik du beskriver det Meissa kan du jo ha behov for vogn fram til ungene er 10 år. En niåring blir ikke nødvendigvis mindre sliten enn en fireåring, men er som regel tyngre å bære om det behovet skulle oppstå.

😕

Hvordan i all verden får du det jeg har skrevet til å bety det? Det er stort sett forskjell på fireåringer og niåringer. Særlig når det gjelder utholdenhet og behov for søvn. Jeg har ingen niåring da, så hva vet vel jeg. Vi hadde med seksåringen til London i fjor og det gikk strålende uten vogn, selv med hektiske dager og mye gåing. Det er ikke slik at man forkrøpler ungene hvis man har med seg vogn til syden når de er relativt små.

De vokser og utvikler seg allikevel.

Kanina skrev:

..men de fleste niåringer stiller seg ikke bare rett opp og ned og nekter å gå et skritt mer. Evt akkompagnert av hyling. 😮

Vi kan jo i hvert fall håpe. 😛

Chablis skrev:

God tur spetakkelrandio

Tusen takk.

Jeg synes ikke det kom frem et eneste argument for hvorfor fireåringer aldri burde ha rumpa på et vognsete rent bortsett fra at man synes de er for store og at man selv ikke har en situasjon hvor man kan se for seg behovet. Men jeg skjønner jo at vogn blir sett på som et onde i seg selv hvis man argumenterer for å heller bruke bilen for å slippe å bruke vogn. Jeg på min side synes vogn er en praktisk innretning i endel situasjoner. Ikke alltid, og jeg er helt enig i at man ikke bruker vogn for å slippe å ta hensyn til et barn. Men det kommer litt an på om det er snakk om transportetapper der alternativet ikke hadde vært å la barnet gå, men å bruke bil eller sykkel eller om det er snakk om passivisering av en ellers frisk fireåring i situasjoner hvor han godt kunne ha hengt på. Og så kommer det an på hva man har mulighet til av bæring i en fastlåst situasjon, noe som igjen kommer an på de voksne og mengden andre småbarn og bagasje.

Jeg liker vogn og synes det i mange situasjoner er superpraktisk, enten til å ha unger oppi eller bagasje. Det betyr ikke at plutten på 3,5 ofte sitter i vogn. Av og til sover han imidlertid i vogn, og det er ikke enkelt å få han til å oppgi riktig alle småbarnsprivilegier til minsten.

Da vi hadde vogn med til en 4 åring bodde vi langt fra sentrum så vognen ble mye brukt. Hadde vi bodd nærmere hadde vi ikke hatt det behovet. Da han var 5 hadde vi selvsagt ikke med noen vogn. Da bodde vi også langt fra sentrum. Da var det mye bæring på kvelden, selv om han er en sprek og aktiv gutt. Det var jo også vår feil når vi drøyde det litt på kvelden. Han ble jo trøtt.

Kanina skrev:

..men de fleste niåringer stiller seg ikke bare rett opp og ned og nekter å gå et skritt mer. Evt akkompagnert av hyling. 😮

Det har jeg aldri opplevd med fireåring heller. Hadde ungene mine hylt slik om de måtte gå Et lite stykke måtte jeg kanskje innført vogn igjen to år etter vognslutt, men å ta med vogn i tilfelle de skulle hyle ville jeg ikke gjort om ikke faren var overhengende stor.

Hattifnatten skrev:

Det har jeg aldri opplevd med fireåring heller. Hadde ungene mine hylt slik om de måtte gå Et lite stykke måtte jeg kanskje innført vogn igjen to år etter vognslutt, men å ta med vogn i tilfelle de skulle hyle ville jeg ikke gjort om ikke faren var overhengende stor.

Nei, hvis ditt barn ikke er slik, så gir det jo ingen mening. Jeg bare prøver å nyansere bildet litt, jmf barn er forskjellige, folk har forskjellige behov. Det at du og andre her ikke ser for dere at deres barn hadde trengt vogn, er jo deres sak.

Men dette ble jo en veldig generell diskusjon igjen, da. I SRs tilfelle er det jo mange ting som spiller inn, f.eks. dette med trapper og sånn, som sammen med alle de andre upraktikalitetene gjør at vogn sikkert er mer herk enn det er verd.

Som sagt så ser jeg at barn har ulike behov, men jeg tror ikke bare det er snakk om barns ulike behov, men også voksnes. Det er ikke mange jeg kjenner som har hatt behov for søskenvogn til fireåring når de har baby, men det finnes nok noen.

Hattifnatten skrev:

Som sagt så ser jeg at barn har ulike behov, men jeg tror ikke bare det er snakk om barns ulike behov, men også voksnes. Det er ikke mange jeg kjenner som har hatt behov for søskenvogn til fireåring når de har baby, men det finnes nok noen.

Nei, jeg er helt enig i at dette også handler om voksnes (og andre søskens) behov. Definitivt! Og det synes jeg ikke det er noe galt i i det hele tatt. Ferien bør være en god opplevelse for hele familien.
(Og eksemplet ditt med søskenvogn er jo litt søkt i denne sammenheng, siden det her er snakk om ferie, ikke hverdag).

Hattifnatten skrev:

Som sagt så ser jeg at barn har ulike behov, men jeg tror ikke bare det er snakk om barns ulike behov, men også voksnes. Det er ikke mange jeg kjenner som har hatt behov for søskenvogn til fireåring når de har baby, men det finnes nok noen.

Ja, voksne har også behov, selv om de er voksne. Det er mange ulike situasjoner og hensyn som tas i en familie.