Jeg tenker at hvis vogn er noe barnet er vant til, eller situasjonen er slik at man vet av erfaring at barnet blir fort sliten/sint eller som her, har gå-sakte-aksjon

, kan det være en riktig så god ting. Jeg er ikke så opptatt av prinsipper eller å være standhaftig på tur, jeg gjør det enklest mulig, best for alle og hvis vogn er noe erfaringene mine tilsier er Lurt, ja, da har jeg ingen skrupler med å slenge en fireåring, også av den superfriske sorten, oppi.
Jeg har jo så mange og såpass tett at større barn må gi plassen sin til mindre barn, så vi har hatt bæretøy med i tillegg. Så kan jeg velge hvem jeg vil stappe hvor, om situasjonen krever det.
Men de kan naturligvis gå på bena sine, og man legger ikke ut på femmilsmarsjer med små barn i reisefølget, men sånt er ikke lett å beregne, alltid, en liten tur blir plutselig lang eller så skorter det med tålmodighet helt fra barnefoten treffer gulvet om morgenen, og så er man gjerne i følge med mennesker som mener mye og skal hit og dit, og så var det litt lenger enn først antatt, noen er tregere og bruker lenger tid på ting enn man gjør selv, og ungen er kanskje kjempesur, noe en liten dupp i vogna kan fikse. Det er hvert fall ikke slik på våre ferier at vi alltid kan kaste alt fra oss og bare stoppe opp. Jeg har hatt vogn med på alle våre ferier, men da for barn under to, men jeg har ikke noen problemer med å se at behovet kan være der for større barn også.