"Kresne" unger og usunn mat

lykkeliten02 skrev:

Jeg synes rett og slett det blir for dumt når folk som ikke har erfaring med svært kresne og/eller spisevegrende barn skal kritisere, synse og uttale seg basert på sine erfaringer med "normale" barn.

Er det noen som gjør det? Og hvordan kan du vite hva andre hanskes med på hjemmebasis?

safran skrev:

Jeg følger tankegangen din. Samtidig så fins det noen barn som ikke ville ha spist noe som helst, hadde det ikke vært for at de fikk slik mat.

¨
Jeg kan liksom ikke tenke meg at normalt friske barn ville sulte ihjel fordi de var kresne.

Når det er sagt kan jeg forstå at noen foreldre i desperasjon prøver hva som helst, men ikke de som har normalt kresne barn.

Skremmern skrev:

Er det noen som gjør det? Og hvordan kan du vite hva andre hanskes med på hjemmebasis?

Ja, det er det, jeg kan lese innlegg. Jeg synser ikke om de som ikke skriver hva de har på hjemmebane.

Polyanna skrev:

Dere som foreslår rent kjøtt i stedet for farseprodukter - ærlig talt, dere aner tydeligvis ikke hva dere snakker om her! Det er nettopp konsistensen på farseproduktene som gjør det helt annerledes enn ren kjøtt og fisk, og MYE mer lettspist for barn med trangt halsehull eller som lett brekker seg, for eksempel.

Nei, jeg har ikke peiling. Det innrømmer jeg gjerne.

Det vi gjør for tiden er å lage tynne strimler, eller kanskje jeg skal si rusk og kjøttfibre, som lillebror koser seg med. Han smatter på dem, forsøker å tygge på dem, tar dem ut igjen, men han liker smaken og spiser. Han er ett år, uten jeksler, absolutt ikke trangt halsehull skjønner jeg. Jeg hadde ikke en gang tenkt på at noen barn selvfølgelig brekker seg lettere enn andre. Innser at vi er veldig heldige.

Unnskyld at jeg hørtest sur ut. Men dette er et emne der det finnes mye høyhestrytteri. Så jeg ble litt bisk.

lykkeliten02 skrev:

Ja, det er det, jeg kan lese innlegg. Jeg synser ikke om de som ikke skriver hva de har på hjemmebane.

Hva med de som har unger som nekter å spise grønnsakene sine, for da ordner far eller mor pølser til dem? Er det feil å snakke om disse fordi det finnes barn som havner i kategorien spisevegring? Eller eksisterer de kanskje ikke, da det MÅ ligge en eller annen forstyrrelse til grunn?

Vi har problemstilling som egentlig gjør det lett og spise sunn mat. Lillebror er allergisk så all mat lages fra bunnen.

Storesøster er kresen, spesielt på middag. Hun liker det hun liker - og vil helst ikke smake nye ting. Jeg lager mye kjøttboller av kylling og det gjør susen! Kjøttdeig og karbonader og små kyllingbiter og pølser går også bra.

Hun vil kun ha en grønnsak og det er brokkoli - siden det kanskje er den sunneste grønnsaken har vi ihvertfall det hver dag. Poteter er ikke godt, men vi har ris eller spelt fullkorn pasta. Det er godt og sunt det og.

Hun vet at hun alltid skal smake en bit av nye ting - noen ganger spiser hun det - andre ganger spytter hun det ut i servietten sin. Vi lager ikke noe big deal ut av det. Hun spiste ikke klumper før hun var 16 mnd så hun sliter nok litt med det ennå. Om hun spiser lite til middag så spiser hun godt til kvelds.

Hun spiser variert pålegg - vil ikke ha søtt, og hun spiser fortsatt grøt en gang om dagen. Hun elsker lørdags-godteri, men spiser/liker likevel minimalt. Det er nok mer det at hun kan få!

Lillebror er et matvrak og vil helst smake på alt og spiser mye mer enn søsteren sin. Han elsker middag! Det er jo helt tragisk at han ikke tåler "noen ting".

Storesøster har dessverre fått noen kommentarer på at lillebror er mye flinkere til å spise enn henne. 😡

Jeg har vært mye frustrert og har laget så mye mat som bare er blitt kastet. Spesielt da hun var baby og skulle prøve nye matvarer. Hun ville bare ha det ene glasset med middag. Jeg lagde og moste masse hjemmelagde måltider som bare gikk rett i søppla. Da vi flytta hjem til Norge (fra USA) fant vi ikke noe som tilsvarte den maten så da spiste hun mye leverpostei og brokkoli. Det gikk seg til etterhvert.

Hun får lite på tallerken og får heller forsyne seg mer selv hvis hun vil ha. Som regel gjør hun det av pasta og brokkoli.

Mat skal være hygge og glede, ikke tvang og mas.

Jeg har utrolig liten sans for kresenhet, og voksne kresne har jeg rett og slett lyst til å fike til. Allergier og intoleranser, sykdom og annet hører slettes ikke hjemme i denne dskusjonen, her handler det om unger flest, gjør det ikke?

Mat må være godt, og første regel er vel at man tilbyr ungene sine skikkelig god kvalitetsmat. Det kan godt være pølser en gang i blant, men da kan man velge go' og mager eller andre pølsevarianter der kjøttprosenten er over 50 %, helst så høy som mulig. man kan lage potetmosen selv med smør og fløte, og ikke fra pose. Man kan ha på ketchup uten natriumbenzoat og lure noen grønnsaker inn i mosen. Skal man ha fiskekaker kan manlage de selv eller kjøpe god kvalitet med høy fiskeprosent. Fiskeboller varierer med over 30 % i fiskeinnhold, det er jo bare å lese på boksen og velge det beste? Det er ikke krise med fiskeboller en gang i blant, det har vi også og vi elsker det alle sammen, det er råkost og gode poteter til, sikke øverst på sunn-lista, men ikke nederst heller. Vi har fiskegrateng sikkert to ganger i mnd, og når man lager den selv med egg, grov pasta og masse fisk er ikke det veldig usunt. I pannekakene har vi masse egg og fibramel, som med resten, ikke så sunt som en wok, men ikke mac'ern-mat heller.

Alle unger har vel perioder der de liker og ikke liker, vegrer seg, er mett, tester grenser, æsjer og usjer. Noe av det er aldersmessig trassing, noe er sosialisering og noe er faktisk hva man liker og ikke. Alle liker ikke alt.
Mne å servere loff og pølser hver dag, det hadde jeg ikke hatt samvittighet til å gjøre, jeg ville fått panikk over mitt barns helse.

Å gøre unger delaktig i planlegging og tillaging av mat tror jeg er et godt steg på veien til matglede. Å få røre, steke, piske og skjære, dekke og ordne. Det krever ta man tar seg litt mer tid, den verste sulten må stilles litt før middag, men jeg tror det er bar for alle å ikke være skrubbsultne når man går i gang med maten. Det blir lett litt vel kjappe løsninger av hastverk. Ungene lærer mer om mat og matlaging, hva som lager de og de smakene og får grise og ordne. Min Lille elsker å være med og så får det heller være at alle kjøttkakene har ulik størrelse. 😉

Jeg lagde forresten skikelig god babymat til Lille, jeg lagde feks kjøttsaus og pasta som ble moset like god som om jeg skulle spist den selv, bare uten salt. mange avspiser ungene sine med smakløse greier når de er babyer. det skal jo være godt, bare ikke salt. Og da venner de seg til at mat er deilig og mat smaker. Btw: jeg er flasket opp på økologiske medisterkaker med mandelpoteter. Moset i hjemmelaget brun saus med grønnsaker og tyttebær. Det er fremdeles noe av det absolutt beste jeg vet. Det og hjemmelaget tomatsuppe med medisterboller i. Basert på hjemmelaget kraft og med egg oppi! Namnam! Med mange barn i huset hadde vi mye farsemat, men hjemmelaget økologisk og sunn farsemat, der mor hadde laget det selv evt med hjalp av bestemor og helt uten tilsettingsstoffer og juks. Så farsemat er ikke krise, kvalitet har også mye å si!

Skremmern skrev:

Jeg har en sånn, en. Hun har vel ikke spist middag på noen år nå, tenker jeg. Hun får bare det samme som oss, jeg ville ikke disket opp med usunn mat i stedet. Men det er meg, da, jeg er jo fullstendig klar over at situasjonene kan være forskjellige. Men til hvert eneste måltid disker jeg oppå med mat og grønnsaker for så å høre "jeg er ikke sulten". Jeg sier bare -greit! Legger ikke noe fokus på det.

Syns det viktig at folk gjør det som fungerer for dem. Men selv om du ikke disker opp med usunn mat i stedet, får hun et altarnativ, eller ville du sagt nei hvis hun ba om en skål med havregryn i stedet?

Skremmern skrev:

Hva med de som har unger som nekter å spise grønnsakene sine, for da ordner far eller mor pølser til dem? Er det feil å snakke om disse fordi det finnes barn som havner i kategorien spisevegring? Eller eksisterer de kanskje ikke, da det MÅ ligge en eller annen forstyrrelse til grunn?

Jeg var vel som Polyanna, litt kvass, fordi jeg har opplevd mye synsing og uttalelser om tilfeller der det er et større problem enn litt særhet og småspisthet. Jeg leser det jo også i tråder som omhandler sånt.
Man må jo skille mellom de som har et problem, ref. meg selv som barn og barn som blir sære fordi de får lov eller som bare er litt småspiste. Når det gjelder grønnsaker så husker jeg godt at et måltid var fullstendig ødelagt hvis jeg fikk en mistanke om at en liten grønn ert ikke var plukket ut og kunne gjemme seg inni potetene og sausen. Jeg gikk fullstendig i vranglås og ble kvalm av tanken, og klarte rett og slett ikke å spise. Men jeg fikk selvfølgelig ikke pølser hver dag av den grunn. Og jeg sier ikke at det riktig å gi unger pølser hver dag i åresvis, da feiler man. Men at noen velger i små perioder å gi sånt har jeg forståelse for.

Cille skrev:

Syns det viktig at folk gjør det som fungerer for dem. Men selv om du ikke disker opp med usunn mat i stedet, får hun et altarnativ, eller ville du sagt nei hvis hun ba om en skål med havregryn i stedet?

Nei, hun får ingen alternativer. Jeg hadde sikkert gitt henne (sunne) alternativer hadde det vist seg at det bare var enkelte middagsretter hun ikke likte. De færreste av oss liker vel alt? Men hun spiser ikke middag i det hele tatt, ingen retter. Unntaksvis lørdag når vi har grøt. (Som hun får til frokost / kvelds innimellom.) Hun får derimot all den frukten hun vil ha, og må så vente en time-to til kveldsmat.

Skjevo skrev:

Jeg tror faktisk enkelte barn kunne blitt syke og i verste fall sultet i hjel om ikke foreldrene jobbet aktivt for å få i dem mat, mat som fristet. Og da mener jeg selvfølgelig ikke med tvang.

Og det kan vi være enig i.
Men må mat som frister være pølser eller skiver med nugatti/syltetøy el.?

Lisa skrev:

I følge den hjelpen vi fikk så sa de alle at ingen barn sulter seg selv ihjel. De vil etterhvert spise men ja, før de gjør det så kan de gå gjennom en periode der de blir veldig slappe pga lavt energi inntak.

Det er i hvertfall bare tull.
Det finnes barn som hadde sultet ihjel om de fikk velge selv.
Evnt. fått alvorlige skader før den tid også, det er ikke bra å gå for lenge uten næring.

Mim, vi har gjort alle de tingene du nevner, allikevel har jeg fått en liten fyr som sier "jeg liker ikke!" før han har smakt, og vil helst ikke smake på noe. Man kan gjøre alt "riktig", men det trenger virkelig ikke å funke.

glitterchick skrev:

Man kan gjøre alt "riktig", men det trenger virkelig ikke å funke.

Skulle til å si det.

glitterchick skrev:

Man kan gjøre alt "riktig", men det trenger virkelig ikke å funke.

Nettopp.

glitterchick skrev:

Mim, vi har gjort alle de tingene du nevner, allikevel har jeg fått en liten fyr som sier "jeg liker ikke!" før han har smakt, og vil helst ikke smake på noe. Man kan gjøre alt "riktig", men det trenger virkelig ikke å funke.

Jepp. Men da har man i allefall prøvd. Men han må smake litt selv om han sier at han ikke liker, sant? Lille må alltid smake litt, selv om hun sier hun ikke liker. Og som oftest liker hun det jo. Det er bare innebygget skepsis.

Madam Mim skrev:

Mat må være godt, og første regel er vel at man tilbyr ungene sine skikkelig god kvalitetsmat. Det kan godt være pølser en gang i blant, men da kan man velge go' og mager eller andre pølsevarianter der kjøttprosenten er over 50 %, helst så høy som mulig. man kan lage potetmosen selv med smør og fløte, og ikke fra pose. Man kan ha på ketchup uten natriumbenzoat og lure noen grønnsaker inn i mosen. Skal man ha fiskekaker kan manlage de selv eller kjøpe god kvalitet med høy fiskeprosent. Fiskeboller varierer med over 30 % i fiskeinnhold, det er jo bare å lese på boksen og velge det beste? Det er ikke krise med fiskeboller en gang i blant, det har vi også og vi elsker det alle sammen, det er råkost og gode poteter til, sikke øverst på sunn-lista, men ikke nederst heller. Vi har fiskegrateng sikkert to ganger i mnd, og når man lager den selv med egg, grov pasta og masse fisk er ikke det veldig usunt. I pannekakene har vi masse egg og fibramel, som med resten, ikke så sunt som en wok, men ikke mac'ern-mat heller.

Jeg blir litt svett av dette. Jeg hverken kan eller er særlig interessert i å lage mat. Slike innlegg tar pusten fra meg, og jeg er så langt unna som det går an. Det betyr ikke at jeg ikke er opptatt av sunn mat. Jeg har endelig, i en alder av 33, begynt å forsone meg med at jeg ikke trives ved kjøkkenbenken uten at jeg skal ha dårlig samvittighet for det.

Bare sånn av ren nysgjerrighet, hvordan får man barn som ABSOLUTT ikke vil smake, til å smake? Bender opp munnen deres med brekkjern? Stapper som en gås? Kjefter til ungen begynner å gråte og lurer inn en bit når de har øynene fulle av tårer?

Madam Mim skrev:

Jepp. Men da har man i allefall prøvd. Men han må smake litt selv om han sier at han ikke liker, sant? Lille må alltid smake litt, selv om hun sier hun ikke liker. Og som oftest liker hun det jo. Det er bare innebygget skepsis.

Men hvordan gjør man det i praksis når ungen nekter? Tvinger man det i med makt? Blir man sittende med en hylende unge helt til han presser en bit i seg? Truer og belønner man? For min unge nekter å smake, nemlig, og da nekter han fullstendig...

alfaCharlie skrev:

Bare sånn av ren nysgjerrighet, hvordan får man barn som ABSOLUTT ikke vil smake, til å smake? Bender opp munnen deres med brekkjern? Stapper som en gås? Kjefter til ungen begynner å gråte og lurer inn en bit når de har øynene fulle av tårer?

ups, først Svinesund, og nå dette?