Hva blir du rørt av?

Jeg er en relativt lettrørt person (det kan nevnes at jeg nettop har blitt blank i øynene av å betrakte en stor slamp på 18 sitte bøyd over engelsktentamen og virkelig gjøre sitt aller beste i å forme ord til setninger til en hel sammenhengende tekst )

Men altså. Noe jeg blir veldig veldig rørt over er barnenakker. Når jeg blar igjennom bildene av barna, ser jeg at jeg har påfallende mange bilder av guttene mine bakfra. Når de f.eks sitter side om side bøyd over ark og farger f.eks. Det er noe sårbart og nært over sånne bøyde barnenakker mot mykt hår.

Hva blir du rørt av?

Hva blir jeg ikke rørt av, er vel enklere å svare på. :bløt:

Ungene mine, først og fremst. Når de har det fint sammen, som når en av småkarene klomsete stryker tvillingbroren over håret når han gråter. Når de klarer noe nytt og er så stolte at de nesten sprekker. Når de sover, ikke minst. Bilder av tvillingene som sover sammenkrøllet som små kattunger gjør meg alldeles fjollete sippete.

Over landskap på hjemstedet mitt.

Over bøker.

And the list goes on.

Jeg tenker sjelden over hva som rører meg egentlig - av og til er det bare noe som treffer akkurat den riktige strengen, og får frem den såre, vare men likevel så gode følelsen...:)

Men "Ave maria" og "Gabriels obo" kan som regel få meg til å gråte....:)

http://www.youtube.com/watch?v=aQVz6vuNq7s

http://www.youtube.com/watch?v=Bco8QOsakk4

17. mai.

Cuyahoga skrev:

Hva blir jeg ikke rørt av, er vel enklere å svare på. :bløt:

Her er jeg også.

Jeg blir veldig lett rørt. For tiden er det vel mest av følgende: babyen i magen som sparker, nevøen og niesen vår, mannen min sammen med dem, sånne ting. Men også filmer, tv-innslag, bøker, å lande med fly på mitt eller mannens hjemsted, å dra igjen (men det er kanskje mer trist enn rørt)... Ja altså, jeg blir lett og ofte rørt, kan vi vel konkludere med.

Musikk viser det seg. 😉 Når de første tonene bryter stillheten.

Jeg blir rørt av veldig mye i grunn...

De siste dagene har jeg blitt rørt av tilbakemeldinger på barna. Det er veldig rørende å høre fra to familier med kort tids mellomrom at det er veldig hyggelig å ha snuppa vår på besøk. Hun ene moren sa hun var ei fantastisk jente, og lek med henne i hus foregikk veldig fredelig og rolig. Snuppa er 6 år og mildt sagt veldig krevende hjemme, men noe riktig må vi ha gjort.

Det er også veldig rørende å høre at minsten, som har hatt et tøft halvår i barnehagen med mistrivsel tar tak i hånda til ei ansatt i barnehagen og sier: Dette har vært en veldig fin og koselig tur! Det, kombinert med smilet som nå endelig møter meg i barnehagen igjen rører hjertet mitt.

Hverdagslige ting rører meg også. Det være seg et enkelt smil fra en forbipasserende.

Veldig mykje, men først og fremst bilder av ungane når dei var mindre.

Og tanken på at snart-6-åringen framleis kjem opp i senga om natta, og at om ikkje så lenge så er den epoken over også. Da har eg ingen små igjen ... snufs.

Jeg er pinlig lettrørt, tåler ingenting. :sippehøne:
Jeg blir rørt til tårer av 17. maiprogrammet når det kommer i posten og alt som har med 17. mai å gjøre, til og med når korpset øver utenfor her noen dager før, da står jeg og griner i kjøkkenvinduet.

Alle konserter der barn opptrer, da kommer tårene. Selv om det er morsomme sanger av Knudsen & Ludvigsen.

Sovende barn. Barn i barnehagen der jeg jobber når de får til noe og viser det stolt frem.

Musikk, filmmusikk og filmer med rørende scener. Og selvsagt nyheter og slikt av barn eller dyr som dør eller blir mishandlet, da er jeg nesten sengeliggende av grining. Vet ikke helt om det kan kalles å bli "rørt", rørt er vel knyttet til positive ting, eller?

Jeg er periodevis veldig lettrørt. Spesielt barn kan gi meg klump i halsen, og akkurat nå så jeg to småjenter danse på tven som jeg syntes var rørende.

Når unger synger er det vanskelig å holde tårene tilbake. hvordan jeg i alle dager skal klare å jobbei barnehage aner jeg ikke.

Alt.

Veldig mye, men aller mest musikk, teater og film. I går var jeg og så Frode Grytten fremføre "Dronninga er død", og jeg begynte å grine under "There Is A Light That Never Goes Out", for det var så fint. 😮

Fibi skrev:

Når unger synger er det vanskelig å holde tårene tilbake. hvordan jeg i alle dager skal klare å jobbei barnehage aner jeg ikke.

Ja, sant! Jeg var på konsert med jobben på onsdag, da var det mange barn som stod og sang. Jeg måtte kjempe og svelge flere ganger, det var helt grusomt.

Orgelmusikk
Fiolinmusikk
Barn som opptrer
Noen filmer og bøker

Brylluper og begravelser også, sånne offentlige på tv. Samme hvem som er død eller hvem som gifter seg, jeg sipper like mye uansett.

Åh, bryllup ja. Samme om det er "live" eller på tv, men ekstra når det er noen jeg kjenner selvsagt. Et under at jeg ikke hulket meg gjennom mitt eget.

Å lese hva dere andre blir rørt av. Noen som sa lettrørt?

ingling skrev:

Åh, bryllup ja. Samme om det er "live" eller på tv, men ekstra når det er noen jeg kjenner selvsagt. Et under at jeg ikke hulket meg gjennom mitt eget.

Så heldig du er. Bildene fra mitt bryllup er helt grusomme, spesielt da jeg vandret opp kirkegulvet med svigerfar og så ut som om jeg var nær døden av et eller annet særdeles smertefullt.

I fjor sommer oppdaget jeg til min store overraskelse at jeg blir skikkelig rørt av småunger som spiller fotball. Stakkars nevøen min hadde tanten sin hulkende ved sidelinjen.

Ellers blir jeg selvsagt veldig rørt av sønnen min. Felles vel noen tårer hver eneste kveld mens jeg ligger og ammer. Amming er av en eller annen grunn noe av det som rører meg mest, det er så nært og fantastisk på alle måter. Har ikke ord for hvor heldig jeg er som først fikk ha ham voksende i magen min og senere diende ved brystet. Det er så vakkert. (Nå griner jeg selvsagt igjen......)

Ahhh. Hvor skal jeg begynne?

Jeg er nok litt som Dixie tror jeg.
Griner av det meste.
Ungene, andre barn som opptrer, 17.mai er en killer! Bryllup og begravlser. Uavhengig av hvem. Kan godt være på tv eller film. Jeg griner av ektrem opppussing, undercover boss. And so on!