Interessant kommentar til sorteringsamfunnet

annemede skrev:

Etter å ha lest denne artikkelen på NRK.no http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/buskerud/1.10939355 om en døvblind som blir fratatt tolk, tenker jeg at regjeringen bedriver et heftig dobbeltmoralistisk spill for galleriet med de svakeste som brikker.

Vi ønsker ikke at foreldrene skal finne ut om det feiler barna noe, men om de feiler noe, så kan dere ihvertfall glemme støtte uten at dere må sloss for det.

Det samme departementet har også strammet inn på andre opplærings- og hjelpetiltak for tegnspråkbrukere. Jeg håper det er fordi de ikke forstår hva de holder på med.

gajamor skrev:

Det samme departementet har også strammet inn på andre opplærings- og hjelpetiltak for tegnspråkbrukere. Jeg håper det er fordi de ikke forstår hva de holder på med.

Barn som bruker alternativ kommunikasjon/symbolspråk står det enda verre til med. De har ikke engang samme rettigheter til språk som tegnspråkelever i opplæringssituasjon. Det er så tragisk at jeg har vansker med å sette ord på det. Snakk om å bli fanget i egen kropp uten mulighet for å få uttrykke seg.

m|nken skrev:

Barn som bruker alternativ kommunikasjon/symbolspråk står det enda verre til med. De har ikke engang samme rettigheter til språk som tegnspråkelever i opplæringssituasjon. Det er så tragisk at jeg har vansker med å sette ord på det. Snakk om å bli fanget i egen kropp uten mulighet for å få uttrykke seg.

Amen!!

Etter at jeg passerte alderen for at dette med å sjekke et evt foster med tanke på blant annet DS, så var jeg først klar på at en slik undersøkelse ville jeg ikke tatt, fordi det ville stilt meg overfor et umenneskelig valg. Nå er jeg 43 år, og skulle jeg nå mot all formodning blitt gravid, så ville jeg skjult den graviditeten frem til en slik undersøkelse var gjort, for jeg er temmelig sikker på at om det skulle vise seg at fosteret var sykt, så ville jeg tatt abort.

Det er et valg jeg ville tatt ut fra egen situasjon nå. Jeg er ingen ungdom lengre, og jeg ville nok tenkt at jeg ikke hadde hatt kapasitet til å følge opp et barn med krevende behov. Ja, jeg vet at det kan være ting som ikke oppdages også, men her snakker vi om ting som kan oppdages.

Jeg sier jeg ville skjult et evt svangerskap nå fremt il en slik undersøkelse var tatt, og hvorfor sier jeg det? Jo, fordi at det er mange fordommer omkring dette. Som noen nevnte lengre oppe her: man kan ta en "vanlig" abort, av et mest trolig friskt foster, uten å måtte forklare det noe nærmere, men tar man en abort pga alvorlige misdannelser/sykdommer, da er man dømt.

Det leder meg igjen over til et spørsmål jeg ofte har stilt meg...

Man blir mange ganger dømt om man tar abort på et slikt grunnlag, og veldig ofte har jeg lest eller hørt folk som bruker argumentet om at den som tar en slik abort ser ned på de som er født med feks DS, og at man ikke ser på de som likeverdige mennesker.

Hvorfor tenker mange slik?

Ja, pr i dag så ville jeg mest trolig valgt vekk et foster med DS, men betyr det at jeg ser ned på de som har DS, og deres foreldre som fikk et barn med DS? (jeg bruker DS her siden det var temaet, men jeg snakker om alle tilstander)

Mitt svar er NEI! Jeg hadde valgt abort ut fra vår situasjon, og vår kapasitet. Det hadde ikke hatt noe med mitt syn på mennesker med den diagnosen i det hele tatt. Jeg kjenner jeg blir trist på vegne av de som tar en slik abort når jeg hører at de da ikke respekterer mennesker som har DS, for det er ikke det det dreier seg om.

Jeg leser artikkelen som det linkes til i hovedinnlegget, og jeg beundrer foreldre som tar slike utfordringer så fint. Men samtidig så tenker jeg at dette er en solskinnshistorie, og at jeg også kunne tenkt meg å sett litt under huden på de som lever midt i det, for jeg er overbevist om at det finnes mørke sider også, men den hverken vil eller tør de stå frem med.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/dissimilisgrunnlegger-aapner-for-abort-ved-sykdom-3594498.html

Carrera, jeg vil anbefale å Lese linken over.

annemede skrev:

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/dissimilisgrunnlegger-aapner-for-abort-ved-sykdom-3594498.html

Carrera, jeg vil anbefale å Lese linken over.

Det er dette du henviser til?

Organisasjonen Menneskeverd reagerer på Dissimilis-grunnleggerens utspill.

– Hvordan vi forholder oss til mennesker i mors mage påvirker også mennesker som er født med de diagnosene vi snakker om. Derfor er det svært skuffende at ikke Kai Zahl er mer bevisst på dette, sier generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad til Dagbladet.

Jeg ser hva som menes, men jeg må allikevel si meg grunnleggende uenig, ut fra eget syn og ståsted.

Jeg har for egen del overhodet ingen problemer med å hverken godta eller omgåes mennesker som avviker fra A4-modellen. Snarere tvert i mot. Men fra mitt ståsted nå, mest med tanke på alder, så er jeg ganske sikker på at jeg ikke ville fylt min rolle som mor overfor et barn med slike utfordringer. Jeg ville rett og slett ikke klart å fylle de krav som kreves for å gitt et "slikt" barn et fullverdig liv.

Jeg er full av beundring overfor de foreldre som havner i situasjonen hvor barna har store utfordringer. Som feks Inagh og m^2 her inne, samt alle de som er på vår skole. Og jeg er like full av beundring overfor barna. Våre barn omgåes mange barn med ulike behov, og for en herlig gjeng det er.

Men jeg står likefullt fast ved at jeg nok mest trolig ville valgt abort i dag, og jeg vil ikke ha det på meg at den avgjørelsen forteller hva jeg mener om de som er født med de forskjellige diagnoser. For der finnes det faktisk ingen sammenheng. Ikke i nærheten engang.

Jeg synes at man bør få lov til å vite, og deretter ta et standpunkt utfra viten.

Da jeg ble gravid sist, var jeg nesten 39. Både mannen min og jeg var enige om at vi ville ta imot tilbudet om fostervannsprøve som man fikk når man var over 38. Jeg hadde i mange år jobbet med tjenesteyting til voksne utviklingshemmede og kjente mange brukere og deres gamle foreldre. Jeg kjente godt til hverdagen deres - på godt og vondt. Akkurat som Zahl forteller om i TV2-linken, så er det mange gleder men også veldig store bekymringer. Som foreldre til et barn som aldri vil bli i stand til å klare seg selv blir ansvaret ekstra stort. Og det dessverre ikke slik at alle som blir født med genfeil er solskinnsbarn hele tiden. Noen av dem har store adferdsavvik. Noen må ha tilsyn 24 timer i døgnet fordi de så syke at det når som helst kan bli kritisk for dem. Noen må ha tilsyn 24 timer i døgnet fordi de har en adferd som gjør at de ellers kan ødelegge ting og/eller skade seg selv eller andre. Jeg har møtt andre foreldre som har det slik som M^2 og Inagh beskriver. Jeg tenker at dette er tøffe, tøffe tak for folk. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å nå igjennom med sine ønsker om bistand og hjelp i hverdagen og et godt skoletilbud. Vi har ikke akurat at hjelpeapparat som står parat og serverer et tilpasset tjenestetilbud til barn med omfattende behov for hjelp.
Så da jeg ble helt planlagt gravid i godt voksen alder så tok vi imot tilbudet om fostervannsprøve. Vi fortalte ingen at jeg var gravid før vi hadde fått resultatet av prøven. Hvis den hadde vist avvik, ville svangerskapet ha blitt avbrutt - det hadde vi bestemt oss for før prøven. Det var vondt og vanskelig å komme til en slik avgjørelse og det var veldig vanskelig å gå å vente på resultatet. Men vi fikk et friskt barn og er evig takknemlig for det.

Men selv om jeg ville ha abortert et foster med genfeil, så betyr ikke det at jeg ikke synes det skal være plass til annerledesbarna i samfunnet vårt. Helt uavhengig av mitt standpunkt har jeg stor respekt for alle mennesker, uansett.

Valget mitt hade ikke noe med at jeg synes slike barn er mindre verdt. Ærlig talt kan jeg ikke forstå at noen kan hevde at å velge bort et sykt barn skal bety at man er en kald fisk som synes at noen mennesker er mer verdt enn andre. Det er helt fjernt fra mitt menneskesyn. Og jeg synes dessuten debatten blir helt håpløs hver gang man viser frem et høyst levende menneske og sier "Tenk hvis h*n ikke hadde fått leve? Hadde ikke det vært grusomt?"

Vi har fått et sorteringssamfunn, men det mener jeg er skapt av Staten og ikke det enkelte foreldrepar som skal ta valget om å beholde et barn eller ikke. Hvis man visste at hjelpen var der hvis man beholdt barnet, at det var en klar og forpliktende plan som gjorde at belastningen ble overkommelig uten å måtte si opp en jobb, bli skilt, nedprioritere søsken og bruke resten av livet til å følge opp og kjempe, ville det vært et reelt valg.

noen skrev:

Vi har fått et sorteringssamfunn, men det mener jeg er skapt av Staten og ikke det enkelte foreldrepar som skal ta valget om å beholde et barn eller ikke. Hvis man visste at hjelpen var der hvis man beholdt barnet, at det var en klar og forpliktende plan som gjorde at belastningen ble overkommelig uten å måtte si opp en jobb, bli skilt, nedprioritere søsken og bruke resten av livet til å følge opp og kjempe, ville det vært et reelt valg.

Veldig godt sagt!

Jepp, veldig godt sagt, noen.
24t. oppfølging 1:1 er 5,5 stillinger, forresten. Tenk hvor mye av dette foreldrene tar.

noen skrev:

Vi har fått et sorteringssamfunn, men det mener jeg er skapt av Staten og ikke det enkelte foreldrepar som skal ta valget om å beholde et barn eller ikke. Hvis man visste at hjelpen var der hvis man beholdt barnet, at det var en klar og forpliktende plan som gjorde at belastningen ble overkommelig uten å måtte si opp en jobb, bli skilt, nedprioritere søsken og bruke resten av livet til å følge opp og kjempe, ville det vært et reelt valg.

Særdeles godt sagt.