Er lekser overgrep mot barn?

Nei, overgrep er det ikke, men jeg ønsker meg også heldagsskole uten hjemmelekser. Å gi oppgaver som skal løses i løpet av skoledagen, er jeg absolutt for, og tror da at de vil kunne lære studieteknikk på den måten - om man nå tror at studieteknikk er noe som læres fra første klasse (eller andre klasse? Jeg vet ikke når barn i offentlig skole begynner med lekser ).

Nei, jeg synes lekser er viktig og tenker at man må utjevne forskjeller på en annen måte.

Jeg personlig synes lekser er en god ting. Det gir meg en mulighet til å se hvordan ungene mine jobber, hva de trenger hjelp til og hva de er gode på.

Ungene mine, særlig min eldste, er nok ikke særlig enig. Hun synes lekser er djevelens verk i sterk kontrast til hvor glad hun er i skolen. Og med det konfliktnivået det skaper i heimen er jeg etterhvert tilbøyelig til å være enig.

For ikke å snakke om de ungene som har foreldre som ikke følger opp leksene. Jeg vil anta at det skaper ytterligere forskjell.

apan skrev:

Nei, jeg synes lekser er viktig og tenker at man må utjevne forskjeller på en annen måte.

For min del har ikke dette noe å gjøre med å utjevne forskjeller, det har med det å gjøre at samfunnet har endret seg og ungene har veldig mye lengre skoledager enn før selv om de ikke tilbringer hele dagen med skolearbeid. Ettermiddagene er korte, ungene er slitne og lekser blir dermed ikke akkurat noe positivt innslag i hverdagen. Dette gjelder de minste barna, jeg synes godt de kan ha hjemmelekser når SFO-alderen er over.

Tjorven skrev:

Jeg personlig synes lekser er en god ting. Det gir meg en mulighet til å se hvordan ungene mine jobber, hva de trenger hjelp til og hva de er gode på.

Ungene mine, særlig min eldste, er nok ikke særlig enig. Hun synes lekser er djevelens verk i sterk kontrast til hvor glad hun er i skolen. Og med det konfliktnivået det skaper i heimen er jeg etterhvert tilbøyelig til å være enig.

For ikke å snakke om de ungene som har foreldre som ikke følger opp leksene. Jeg vil anta at det skaper ytterligere forskjell.

Minner meg om min kollega som kunne fortelle at hennes sønn anklaget foreldrene for ønske å DREPE ham med matte 😉

Jeg er helt på linje med Katta.

nokon skrev:

Eg meiner elevar i tidleg alder burde få meir trening i studieteknikk, slik at dei faktisk hadde utbytte av sjølvstudier og lekser. Eg trur det er viktig at den elevgruppa som skal studere på høgskular og universitet lærer seg å arbeide effektivt og systematisk på eigahand og at lekser kunne vore eit viktig verktøy for å lære dette.

Dette er jeg enig i. Vi har stort sett maks tre timer forelesning hver dag, likevel er det flere som forteller at de ikke kom seg gjennom pensum til forelesningen fordi de sovnet på kvelden. Altså har de ikke lært å disponere tiden sin i det hele tatt. Etterhvert er det også ganske mange jobber som ikke er 8-16 og så ferdig, og for å overleve med en slik jobb må man i hvert fall ha lært å disponere tiden sin.

Katta er klok og sier som vanlig mye bra. 🙂
Lekser blir fort en utfordring når ettermiddagene er korte og fylt med fritidsinteresser.

Ok, her er mine argumenter FOR lekser:

- Lekser gjør at barn har fokus på oppgaven og blir ferdige med ting. Enkelte barn prøver å gjøre minst mulig på skolen fordi de vet at når timen er over, er de ferdige - selv om ikke oppgaven er ferdig. Hjemme må de derimot ferdigstille et arbeid før de kan avslutte.

- Pensum i norsk skole er stort - mye større enn det var da "vi" var små. Slik skoledagen er nå, rekker vi ikke gloseøving, gangetabellpugging, lesetrening, osv i de mengdene det trengs på skolen. Ikke får elevene den nødvendige arbeidsroen heller - mange elever klarer rett og slett ikke å pugge gloser med mange andre elever rundt seg.

- Det er en utrolig motivasjonsfaktor for elevene i forhold til å jobbe effektivt på skolen at de vet at dette kan bli lekse hvis de ikke jobber skikkelig. Jeg snakker om at de gjør opptil fire ganger mer på en time enn hvis de ikke vet at det kan bli lekse.

- I skolen i dag har læreren mange elever i hver time og særdeles liten tid til en-til-en oppfølging. Jeg ser som forelder at barna mine har enormt stort utbytte av veiledning akkurat på sitt nivå hjemme, nettopp fordi jeg er en voksen på to elever hjemme og kan drive fullstendig individuelt tilpasset veiledning akkurat i forhold til hva mine barn er sterke og svake i.

- Heldagsskolen kan aldri, aldri erstatte lekser. Der vil det fremdeles være en lærertetthet langt, langt lavere enn det er hjemme - hvis det blir snakk om lærere i det hele tatt.

- At det blir så travelt med fritidsaktiviteter (ja, vi er der vi også) er et problem - altså må vi minske på fritidsaktivitetene dersom vi ikke får tid til alt.

- Og sist men ikke minst: Lekser øker forskjellene. Alternativet med heldagsskole er at alle blir like dårlige - vi minsker muligheten foreldrene har til å vite hva barna driver med, daglig oppfølging, naturlig prat om skolearbeidet, osv. Foreldre sitter på en enorm kompetanse, og å si at de ikke skal bruke den fordi det finnes noen som ikke har den, blir feil. Heller skikkelig leksehjelp til dem som trenger det på skolen i regi av lærere med små grupper, så kan resten få hjelp hjemme.

Det ville koste enorme summer for samfunnet å erstatte lekser med heldagsskole, å sørge for pcer på skolen slik at alle elevene kunne gjøre alt arbeid på nett der, å ha personale der som dekker opp alle timene, osv. Det er selvsagt en prioriteringssak om politikerne ønsker å bruke penger på dette - men jeg mener at fordelene med lekser er mye større enn ulempen ved at barna kanskje må ha en fritidsaktivitet mindre i uka.

Og nå har jeg ikke en gang kommet inn på studieteknikk, disponering av tida, å ta ansvar for å sette seg med lekser selv, å ha ansvar for å gjennomføre et arbeid på egen hånd, osv.

Mex skrev:

Katta er klok og sier som vanlig mye bra. 🙂
Lekser blir fort en utfordring når ettermiddagene er korte og fylt med fritidsinteresser.

Kanskje _en_del_foreldre burde sett litt mer på hva de fyller ettermiddagene til ungene sine med? Trenger Ole på 8 å være med på fotball to ganger i uken, speidern, korps og svømmekurs? For ikke så snakke om at det blir stress for pappa å hjelpe med leksene når han tross alt bør sykle tre ganger i uken for å trene til Birken... Jeg synes argumentet med korte ettermiddager er latterlig. Sosiale forskjeller derimot, er et mer akseptabelt arguement mot å fjerne lekser på de laveste trinnene. Jeg er likevel for lekser på høyere trinn fordi det er god repetisjon, øvelse i planlegging og strukturering av hverdagen (hva når de begynner å studere?) for å nevne noe.

Er veldig enig med rine. De travle ettermiddagene lager de fleste familier selv, og skolen prioriteres lavt sammenlignet med aktiviteter som oppleves og fremstilles som mer høyverdige.

Jeg syns dog at leksetrykket er for høyt på småtrinnet - de tre første årene er veldig mange barn på sfo, og det blir lange dager. Å begynne med lekser etter å ha vært sammen med så mange mennesker en lang dag på skole og sfo, og etter fotballtrening og speidern, det er ikke det mest læringsrike jeg kan se for meg. Samtidig så dannes vanene her. Jeg registrerer med sjokk at i det mitt andre barn har begynt på ungdomsskolen, så skjer det samme - lekse- og læringstrykket faller dramatisk. De bruker utrolig lang tid på oppgaver før innlevering, ei lekse forrige uke i norsk var å lime et ark inn i skriveboka - da mister de meg altså. Det arket kunne de like godt ha limt inn i boka på skolen. De har nesten ikke lekser sammenlignet med tidligere. Ungdomsskolen kaster bort muligheten til å holde trykket oppe på elever som er vant med et ganske strengt regime. Jeg er i sjokk og syns det er virkelig trist. For en skole som overhodet ikke har hjemmearbeid, det tror ikke jeg er en god skole. Man bør få muligheten til å jobbe med stoff alene, man bør må muligheten til å lære seg gode studievaner, og man bør la foreldre få innsikt i hva barna driver med på skolen (noe man får gjennom lekser).

Og til slutt, en liten kommentar til oslo - jeg syns vektleggingen av at man har muligheten til ekte individuell tilpasning hjemme er litt trist, for det er jo akkurat her at de sosiale forskjellene virkelig gir de barna som ikke får leksehjelp hjemme et skudd for baugen. Jeg syns samfunnet har plikt til å ivareta denne gruppen på en bedre måte enn i dag.

(Paradoksalt nok så har vi leksehjelp på min videregående skole, med en lærer fra oss som er betalt fra jobben, noen pensjonerte lærere som gjør det for glansbilder og knappenåler, og av og til noen sterke elever ved skolen som får betalt for å være hjelpelærere. På ungdomsskolen til ungene mine eksisterer det ikke noe leksehjelp-tilbud i det hele tatt. Skammelig.)

rine skrev:

... Jeg synes argumentet med korte ettermiddager er latterlig.

Så rart, dajeg vil tippe dette gjelder veldig mange.

Mine har en aktivitet hver. Begge faller nå på onsdag. Vi begge velger trening når ungene legger seg. All tid er dedikert til ungene. Jeg og barna er som regel hjemme 16.30-16.45. Mannen pendler, og er her 17.15 som regel. Vi spiser middag da, og er vel ferdig 17.45. Da er det rett i gang med lekser for to. Minste må gjerne klare seg litt selv. Er som regel ferdig 18.30-18.45. Kanskje har de en liten pause etter middag, og tida flyttes tilsvarende. Heldigvis har 3. klassingen fortsatt en del mindre enn hun i 5. Men han er ikke så selvgående, og må ha mye bekreftelse. Da har de under 2 timer til dusjing, spising, soving. De to minste burde lagt seg 19.30. Det skjer aldri. Men vi skynder oss det vi kan. Som sagt tidligere, så kan eldste ta lesing på senga.

Tida er jo som den er.

Men ja, vi kunne endret det ved at mannen byttet jobb, og jeg gikk ned i stillingsprosent. Men det skal vel ikke være nødvendig.

Jeg er helt for lekser på videregående. Men jeg mener at i grunnskolen bør det være et godt tilbud om oppfølging av barnenes arbeid og det er det ikke å sende dem hjem og gi dem beskjed om å klare seg selv. Slik lekser er for mange.

Ellers er jeg helt enig med rine i at korte ettermiddager ikke er et argument mot lekser og at fritidsaktiviteter bør vike heller enn leksene. Men jeg vil altså ikke ha leksene i utgangspunktet.

Om vi skal ha lekser så bør det være et reelt tilbud om leksehjelp. "Leksetid" som det kalles på vår skole, i et fullt rom med ufaglærte assistenter er ikke det.

På skolen vår har de nå todelt leksehjelpen. Det er en reell leksehjelp med pedagogressurser. Og så er det en leksetid hvor det er satt av en assistent til å passe på at det er rolig. Førstnevnte er for de som trenger hjelp, og den andre for de som klarer seg fint selv. Dette for at det skal være mulig å utligne noen av forskjellene.

Snuppa er selvstendig og relativt skoleflink (hun bare hater å bruke fritiden sin på å gjøre lekser), så hun er påmeldt "leksetid". Siden dette er et forsøksprosjekt, så har vi fått garantier om at det skal være mulig å bytte over til leksehjelp hvis ordningen ikke fungerer.

Jeg kjøper mange av oslo78s argumenter for lekser. Jeg vil gjerne at ungene skal venne seg til å jobbe selvstendig og utholdende fra ung alder. Dessuten liker jeg at jeg kan følge såpass tett med på hva de lærer, og setter pris på muligheten til å gi egen oppfølging, særlig i situasjoner der jeg bare er måtelig fornøyd med lærerens opplegg og tilpassing til min unge (les: jeg krever MER av ungen enn læreren ville gjort). Derfor vil jeg helst ikke ha dem på leksehjelp heller.

Vi har for øvrig aldri hatt problemer med for mye lekser så langt.

rine skrev:

Kanskje _en_del_foreldre burde sett litt mer på hva de fyller ettermiddagene til ungene sine med? Trenger Ole på 8 å være med på fotball to ganger i uken, speidern, korps og svømmekurs? For ikke så snakke om at det blir stress for pappa å hjelpe med leksene når han tross alt bør sykle tre ganger i uken for å trene til Birken... Jeg synes argumentet med korte ettermiddager er latterlig. Sosiale forskjeller derimot, er et mer akseptabelt arguement mot å fjerne lekser på de laveste trinnene. Jeg er likevel for lekser på høyere trinn fordi det er god repetisjon, øvelse i planlegging og strukturering av hverdagen (hva når de begynner å studere?) for å nevne noe.

Klart man må være bevisst ift ettermiddagsaktiviteter også. Samtidig så synes jo de fleste at fysisk aktivitet er viktig, og den biten er det ikke akkurat mye av på skolen, ift organisert gym iallefall.

Om vi skulle få litt bedre tid på ettermiddagen så burde bursdagsfeiringer forbys. Herregud så mange bursdager det er i perioder!

Men seriøst. Jeg har ei jente som gjør leksene uten å mukke, og hun er ferdig ganske fort også. Men jeg ser at pjokken, som skal starte på skole neste år, er en annen type. Og det er ingen tvil om at det vil bli en del krangling om lekser med han. Og når begge foreldre jobber fullt, og ikke er i hus før 16-17 på dagen, så går ettermiddagene fort. Uavhengig om man er på aktiviteter eller ei.

Snuppa er ikke med på leksehjelp, men jeg tror nok pjokken skal. Synes det er et fint tilbud.

Jeg synes folk må slutte å ta så store ord i munn når de skal de beskrive noe de reagerer på.

Jeg er for heldagsskole og leksefri. Førsteklassingen har naturligvis ikke mye lekser enda, femteklassingen har mye, men hun er en racer og tar det meste relativt fort. (Hvis hun er i humøret til det, riktignok.) Men vi merket en endring fra rundt fjerde med en betydelig økning i arbeid.

Overgrep er drøy ordbruk, men jeg synes ikke det er gøy å måtte ta med jobb hjem, så jeg skjønner godt at ungene ikke er så begeistret heller.

Jeg synes de bør ha lengre skoledager og gjøre seg ferdige på skolen sånn i det daglige. Altså at det vanlige var å ikke ha med noe hjem etter endt skoledag. Ekstra lesing til prøver/tentamen/eksamen måtte naturlig nok komme i tillegg.

Darth skrev:

Er veldig enig med rine. De travle ettermiddagene lager de fleste familier selv, og skolen prioriteres lavt sammenlignet med aktiviteter som oppleves og fremstilles som mer høyverdige.

Jeg syns dog at leksetrykket er for høyt på småtrinnet - de tre første årene er veldig mange barn på sfo, og det blir lange dager. Å begynne med lekser etter å ha vært sammen med så mange mennesker en lang dag på skole og sfo, og etter fotballtrening og speidern, det er ikke det mest læringsrike jeg kan se for meg. Samtidig så dannes vanene her. Jeg registrerer med sjokk at i det mitt andre barn har begynt på ungdomsskolen, så skjer det samme - lekse- og læringstrykket faller dramatisk. De bruker utrolig lang tid på oppgaver før innlevering, ei lekse forrige uke i norsk var å lime et ark inn i skriveboka - da mister de meg altså. Det arket kunne de like godt ha limt inn i boka på skolen. De har nesten ikke lekser sammenlignet med tidligere. Ungdomsskolen kaster bort muligheten til å holde trykket oppe på elever som er vant med et ganske strengt regime. Jeg er i sjokk og syns det er virkelig trist. For en skole som overhodet ikke har hjemmearbeid, det tror ikke jeg er en god skole. Man bør få muligheten til å jobbe med stoff alene, man bør må muligheten til å lære seg gode studievaner, og man bør la foreldre få innsikt i hva barna driver med på skolen (noe man får gjennom lekser).

Og til slutt, en liten kommentar til oslo - jeg syns vektleggingen av at man har muligheten til ekte individuell tilpasning hjemme er litt trist, for det er jo akkurat her at de sosiale forskjellene virkelig gir de barna som ikke får leksehjelp hjemme et skudd for baugen. Jeg syns samfunnet har plikt til å ivareta denne gruppen på en bedre måte enn i dag.

(Paradoksalt nok så har vi leksehjelp på min videregående skole, med en lærer fra oss som er betalt fra jobben, noen pensjonerte lærere som gjør det for glansbilder og knappenåler, og av og til noen sterke elever ved skolen som får betalt for å være hjelpelærere. På ungdomsskolen til ungene mine eksisterer det ikke noe leksehjelp-tilbud i det hele tatt. Skammelig.)

Ja, det er trist - og jeg hilser enhver økning av lærertettheten på skolen velkommen. Også leksehjelp til dem som ikke kan få hjelp hjemme - ekte hjelp altså, ikke overvåkning av arbeidsro. Men å ikke utnytte den kompetansen foreldre sitter på i forhold til elever, det er misbruk av ressurser i min bok, så det store flertallet kan få hjelp hjemme i hvert fall ut barneskolen.

Enig med deg i forhold til ungdomsskolen for øvrig.

Eg ser absolutt argumentet med korte ettermiddagar heime, etter SFO-tid. Men er ikkje dette noko famliane bør finne ei løysing på?

Mi erfaring med leksehjelp i grunnskulen, er at eg som lærar har hatt ansvar for 45 elevar som jobber med ulike fag, kor eg ikkje har kompetanse i meir enn halvparten. 1/3 gjer leksene fint på eiga hand, 1/3 skriv av dei som klarer seg fint (og ville nok hatt større utbytte av å jobbe aleine) og 1/3 blir fulgt opp i forhold til uro, slik at dei andre skal få jobbe. Den modellen vi har nå, fungerer etter mitt syn veldig dårleg, særleg viss målet med lekser er innlæring gjennom repetisjon og trening på studieteknikk.

Det er ein del grunnleggjande ting som må lærast gjennom pugging. Oslo78 er inne på gangetabell og gloser. Eg trur ikkje det er mogleg å lære "I am, you are..."-remsa i løpet av to engelsktimar i veka, slik fjerde klasse har nå. Ein må repetere slike "remser" dagleg over lengre tid, for å hugse dei. Eg kan og skrive under på at elevar bruker tida på skulen betre til å jobbe, viss dei veit at dei må gjere ferdig resten heime. Det er eit svært effektivt verkemiddel for å få arbeidsro i timane.

Eg har størstedelen av mi undervisningserfaring frå vidaregåande skule, og eg har observert at elevane i stadig mindre grad godtar at læraren stiller krav til dei, det vere seg med tanke på oppmøte, innleveringar og lekser. Det er eit relativt stort problem ved ein del skular, som eg har peika på i tidlegare skulediskusjonar, for eksempel i trådar om ferie utanom skuleferiane. Det er problematisk at elevar i stadig mindre grad tar ansvar for eiga læring. Det er problematisk at elevar kjem til vidaregåande med store hull frå ungdomsskulen og utan grunnleggjande ferdigheiter og det er problematisk at elevar ved studieforberedande synest det er vanskeleg å lese ein avisartikkel og trekke ut hovudssynspunkt i teksten, fordi artikkelen er så lang! Eg trur på ingen måte at løysinga blir å stille mindre krav til elevane. Elevane må få ansvar for eiga læring tidleg, for å kunne lære seg både arbeidsvanar og studieteknikk. Dette må dei drillast i tidlegare.

Eg er for lekser, men eg er for meir gjennomtenkt bruk av lekser. Lekser bør vere direkte knytta til læring, enten i form av forberedelsar eller repetisjon og lekser bør bli fulgt opp i undervisninga. Eg er einig i at "Lim inn arket"-lekser framstår som tøysete. Men arbeidsplanar av typen dette skal du gjennom denne veka, saman med konkret oppfølging av arbeidsvanar har eg trua på. Og eg meiner at både skulen og foreldra har mykej å gå på på det siste punktet, det som handler om ansvarleggjering av elevane.