Spinnoff: "Alle andre får/slipper"

Jeg hadde en diskusjon med 6-åringen i går. Hva vi diskuterte er i grunnen ikke interessant, men hans argumenter om at vennene fikk lov / slapp var det sentrale.
Mitt poeng til ham er da at vi har våre regler i vår familie, og hva andre praktiserer, ikke er interessant for oss, all den tid det er jeg og faren hans som bestemmer hos oss. Jeg sa også at han alltid vil oppleve at noen får lov til både mer og mindre enn det han får, og at sånn kommer det til å være.
Enn så lenge "vant jeg" denne gangen, men finnes det andre argumenter enn dette, mon tro? Jeg er ikke helt rigid, men enkelte ting er viktige for meg, og da spiller det faktisk liten rolle hva "alle andre" gjør. Jeg er likevel interessert i andres synspunkter og erfaringer.

Har hatt og har samme linja som deg. Etterhvert gidder jeg ikke komme med den lange forklaringa, så svaret på hvorfor andre får lov/slipper, er enkelt og greit "fordi det ikke er jeg som bestemmer hjemme hos de ".

Andre ganger så kan vi selvsagt også ha en grei samtale om temaet, etterpå. Om det å ha forskjellige grenser.

Min er forresten nå blitt 14 og diskusjonene har ikke eskalert noe særlig, ikke ennå i allefall. Jeg liker å tro at det vil holde seg slik og at det er fordi jeg alltid har vært konsekvent. Han vet at det er et argument som aldri vil hjelpe. Deg betyr ikke at jeg ikke er lydhør for evt. Andre argumenter.

Jeg har som en rettesnor for alt jeg gjør at det som er riktig for oss ikke nødvendigvis er riktig for alle andre, og vice versa. Det er også viktig at barna forstår at de ikke kan få alt som alle andre får og den typen ting.

Samtidig så må jeg si at jeg veldig ofte kalibrerer meg mot hva "alle andre" får lov til eller ikke. Jeg er ingen allviten forelder som tror at jeg alltid vet bedre enn barna. Gode argumenter lyttes til i vårt hjem, men det er vi voksne som bestemmer til slutt.

Hovedreglene er at vi har våre regler og de andre har sine. Men samtidig er det da også greit å ikke være skikkelig i utakt med resten av verden.

Vi er strengere på leggetider søndag - torsdag enn veldig mange andre 8-9 åringer rundt oss. Hun må være i seng til 20. Dette har vi forklart er fordi hun er trøtt, og fordi hun trenger søvnen, og også fordi vi står opp litt tidligere enn andre familier.

Til gjengjeld er vi ganske liberale med henne når det er fredag, lørdag eller ferie. Mer liberale enn mange andre. Det går greit for henne å snu om, blir ikke trøtt og sur klokka 21.

Så hun kjøper den argumentasjonen. Skulle hun ha presset gjennom å være opp lenger i ukedagene ville det medført at vi ble strengere i helgene.

Når det gjelder hvilke filmer hun får se så er vi ganske slepphendte. Hun har aldri blitt redd av bøker eller filmer. Lillebroren blir livende redd, så han vil vi nok skjerme i større grad mot dette hvis det vedvarer.

Så for oss er det mer riktig å se på hva som er riktig for oss og ikke for alle andre.

Min far hadde en fantastisk måte å avverge den der på synes jeg;

"det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk" sa han. Og det betydde i bunn og grunn "nei"

m^2 skrev:

Min far hadde en fantastisk måte å avverge den der på synes jeg;

"det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk" sa han. Og det betydde i bunn og grunn "nei"

Fabelaktig! Den adopteres.

Henger meg på de andre her. Vi er veldig bevisste på de valg vi tar for vår familie og våre barn. At "alle andre får lov/slippe" er ikke et trumfkort barna kan dra frem her. Det er ikke alltid vi bruker tid på å forklare hvorfor, men det virker ikke som de har behov for heller. De forstår som regel. Sikkert fordi vi har forklart ved flere anledninger at det også går andre veien. Barn har ofte behov for å se at det ikke alltid er dem som har de strengeste reglene etc fra tid til annen. De ser ofte kun begrensningene og ikke hva som faktisk skiller dem ut den andre veien. Men vi er også lydhøre for barna, og gode argumenter blir alltid vurdert og adressert på en skikkelig måte. Noen ganger sier vi at "mamma og pappa skal diskutere dette nærmere", og så tar vi noen runder på det. Men vi er strenge på de områder hvor det er vi foreldre som har ansvaret for at barna har det optimalt (f.eks. leggetider, bilsikring, aktivitet kontra passivitet etc).

Signerer forøvrig mkj: kkurat som her - tidlig leggetider på skolekvelder (tydelig mye tidligere enn alle i klassen ), men argumentene godtas. Filmer er faktisk et av våre beste "salgstriks" - barna våre kan se mye som andre ikke ser fordi det takler de svært bra, og da sier vi det. Vi understreker dog at de ikke snakker så mye om det blant venner, da det nok er mange som ikke får se f.eks. 11-årsfilmer, og at de ikke skal skape behov hos dem. Og det er selvsagt totalt uaktuelt å se slike filmer når de har besøk.

m^2 skrev:

Min far hadde en fantastisk måte å avverge den der på synes jeg;

"det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk" sa han. Og det betydde i bunn og grunn "nei"

Jepp, den skal jeg ta med meg videre også

På foreldremøte i fjor høst ble vi foreldre sittende igjen og prate. Bl.a. kom det opp innetider. Det var flere foreldre som erfarte at barnet deres kom med "X og Y får være ute til xx:xx." Og så viste det seg at innetiden var omtrentlig det samme for alle barna.

Bruk av beltestol er vel det det er mest "alle andre" om her i huset. Tydeligvis er det få i klassen som fortsatt bruker belstestol/pute og Storebror synes det er litt flaut å måtte bruke denne stolen sin når kamerater ved siden av ikke gjør det.

Her har jeg gikk klar beskjed om at jeg ikke bryr meg om hva andre foreldre gjør, han er mitt barn og mitt barn skal sitte i ordentlig bilsikring. Og så har jeg forklart hvorfor det er smart med bilsete. Ikke bare pga av at han er lav og belte ligger feil, men hva som kan skje med hodet ved kollisjon. (Jeg har lett etter en dummy-test bilstol vs pute/ingenting, men ikke funnet ennå.)

Libra skrev:

Fabelaktig! Den adopteres.

Her og.

m^2 skrev:

Min far hadde en fantastisk måte å avverge den der på synes jeg;

"det hjelper ikke å være i samme båt når båten er lekk" sa han. Og det betydde i bunn og grunn "nei"

Klok far, det der. Jeg adopterer utsagnet hans.

Her er mine standardsvar:
"Jeg bestemmer ikke over Kari." Alternativt med følgende tillegg: "Hadde jeg vært mammaen hennes også, hadde ikke hun heller fått lov."

"Alle har ikke tid/penger/lyst til det samme. Det er masse ting du har, som ikke Kari får/har også." Eventuelt med tillegget "Jeg får ikke automatisk råd til dette bare fordi foreldrene til Kari har råd til det".

"Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hva andre folk gjør; jeg bryr meg bare om hva jeg selv synes er rett/hva jeg synes er rett for deg, og i dette tilfelles er svaret nei" eventuelt med en etterfølgende forklaring på hvorfor.

Og min all time favoritt:

"Jeg har akkurat SMS-et med mammaen/pappaen til Kari og Lise, og de sier at Kari og Lise også må være inne til kl. 20:30. Når du sier at Kari og Lise får være ute mye lenger enn deg, så tar du enten feil, eller så prøver du å lure meg."

Teofelia skrev:

Og min all time favoritt:

"Jeg har akkurat SMS-et med mammaen/pappaen til Kari og Lise, og de sier at Kari og Lise også må være inne til kl. 20:30. Når du sier at Kari og Lise får være ute mye lenger enn deg, så tar du enten feil, eller så prøver du å lure meg."

Liker. Men betinger denne at du virkelig har sendt en slik SMS? :ennå novise:

Ja, også selvsagt standardsvaret for kjipinger, som jeg også bruker av og til: "Da er nok mammaen/pappaen til Kari mye greiere enn meg. Svaret er fortsatt nei."

Madicken skrev:

Men betinger denne at du virkelig har sendt en slik SMS? :ennå novise:

Ja, det gjør det. Jeg lyver ikke datteren min rett opp i ansiktet, og jeg har god kontakt med foreldrene til de nærmeste vennene til ungene.

Faktisk så er slike samtaler/SMS-er den viktigste grunnen til at jeg bestreber meg på å komme i kontakt med (og fortrinnsvis stå på god fot med) mine barns venner. Jeg har hatt veldig god nytte av å kunne plukke opp telefonen og si "Du, jentene/jeg/vi har en utfordring her. Kan vi ta en prat om hvordan dette kan løses?"

"Jeg er ikke mammaen til alle andre. Jeg er mammaen din."

Teofelia skrev:

Ja, det gjør det. Jeg lyver ikke datteren min rett opp i ansiktet, og jeg har god kontakt med foreldrene til de nærmeste vennene til ungene.

Jeg syns sånne situasjoner er en gyllen anledning til å foklare hvorfor vi har de reglene vi har. Og eventuelt tenke igjennom om det er behov for justeringer.

Jeg kan ha talende blikk til tider så noen ganger holder det og.

Jeg: "Leggetid om 10 minutter så nå må du avslutte det du holder på med."
Barn: "Jammen, det er jo ferie/helg/fridag!
Jeg: "Ja, men du er 10 år og trenger fortsatt mer søvn enn en voksen."
Barn: "X får være opp til kl. 00, han!"
Jeg: *blikk*
Barn: *surer og tramper, men går på badet*

Vårt hus og våre regler.

Det hjelper litt at jeg minner snuppa på om alle de tingene hun får lov til, men som ikke venninnene får lov til. Vi er nemlig strenge på en del andre ting enn venninnene, og dette er argumentasjon hun kjøper.

Videre har jeg forsøkt å lære henne at "alle andre" gidder jeg ikke høre på, men hvis hun kommer opp med andre gode argumenter, så kan det godt hende at jeg ombestemmer meg. Og jeg ombestemmer meg rett som det er, men da skal det argumenteres godt.