Spinnoff: "Alle andre får/slipper"

Og hvis det er sånn at det i en del tråder fremstår som om jeg bare har ett barn, så er det fordi jeg har ett barn som tester grenser og protesterer og ett barn som finner seg i reglene vi setter.

Gaia skrev:

Jeg syns sånne situasjoner er en gyllen anledning til å foklare hvorfor vi har de reglene vi har. Og eventuelt tenke igjennom om det er behov for justeringer.

Det synes jeg også, men det er ikke hver gang det passer å forklare, hvis man (gud forby) er utstyrt med unger som ikke aksepterer forklaringen ved første gjennomgang.

Frøkna ønsker seg veldig et pelsdyr av noe slag, men siden jeg er allergisk mot det meste, er ikke det veldig aktuelt hos oss. Jeg gidder ikke ta den grundige forklaringen hver gang hun spør. Ofte blir hun avspist med "svaret er nei, og du vet hvorfor, når du tenker deg om".

Gaia skrev:

Jeg syns sånne situasjoner er en gyllen anledning til å foklare hvorfor vi har de reglene vi har. Og eventuelt tenke igjennom om det er behov for justeringer.

Jepp. Det er helt fair å kalibrere seg litt mot verden rundt seg, men det er også helt greit å ende opp på et annet standpunkt enn andre etter å ha tenkt seg om. Og det er greit å prøve ut en måte andre bruker, og så forkaste den hvis man finner ut at den ikke passer like godt for oss.

Vi har ikke hatt så mange sånne diskusjoner, men når det har skjedd, har jeg bare argumentert for mitt syn/min regel, og hvis Poden sier "jammen hvorfor får NN lov da?", så sier jeg bare at det er det foreldrene til NN som bestemmer, det har ikke jeg noe med, og folk er forskjellige og mener forskjellige ting er viktige. Og blir han veldig sur for noe han ikke får [lov til], minner jeg ham kanskje på områder der han er den som har mer eller får lov til mer, for å vise at det ikke bare går den ene veien.

I noen tilfeller der jeg selv ikke helt vet hva jeg mener, syns jeg det er greit å gi etter for "alle andre". Men da sjekker jeg at det stemmer først.

I hovedsak er "alle andre får/har/gjør" det dårligste argumentet Poden kan bruke.

Og jeg bruker stort sett argumentasjonen som Teofelia bruker.

Jeg forklarer som regel hvorfor, og mye går egentlig inn hos dem. Bilsikring er ikke et tema. De er egentlig rystet selv over andre foreldre. De forstår argument penger vs. å kunne kjøpe, godteridag er fredag, innetid lar vi andre foreldre styre i ferien - da ungene kommer hjem når de andre skal ta kveld. Ellers er det faste tider på ting, og sånn er det.

De har ting andre ikke har, vi er fleksible på mye, og imøtekommende på mye, så de har ingen fare sånn sett. Vi er langt fra de strengeste, og det er de fullstendig klar over.

Jeg tror til nå ikke vi har hatt de store sakene der jeg ville stått på mitt. Men det kommer vel kanskje etter hvert. Jeg antar det vil handle om å få dra på ting/gjøre ting alene etter hvert med venner.

Har man forklart det en gang syns jeg "du vet grunnen" er en tilstrekkelig forklaring. Det fungerer også på mine to. Det samme er "nei, og hvis du trenger en forklaring så skal jeg gi den til deg senere."

Nå er jeg såpass heldig at både Snupp og Mini foreløpig (stort sett) godtar reglene våre hvis jeg gir dem en skikkelig forklaring. Men jeg innser at det ikke nødvendigvis alltid kommer til å være tilfellet...

Jeg forklarer også at familier er forskjellige, vi har ulike verdier og ulike prioriteringer, og vi voksne i vår familie bestemmer slik vi mener er riktigst for nettopp oss alle. Så får andre familier gjøre som de vil.
Av og til virker likevel "alle andre"-argumentet her hos oss, da innser vi at våre regler har vært for strenge eller lite reflekterte. Faktisk kan slike konflikter/diskusjoner være veldig nyttige for oss som foreldre, vi får testet ut holdbarheten i våre egne argumenter.
Jeg snur stadig, jeg. Det har jeg lært etter alle årene med fire barn, det meste er ikke så svart/hvitt, av og til handler det om å tenke nytt og vi voksne har ikke alltid rett.

Kirsebær skrev:

I noen tilfeller der jeg selv ikke helt vet hva jeg mener, syns jeg det er greit å gi etter for "alle andre". Men da sjekker jeg at det stemmer først.

Det samme gjør vi.

Jeg har forresten fått argumentet mitt rett i fleisen når vi har diskutert dette med plikter og alle andre må, eller de fleste på din alder må faktisk gjøre sånn eller slik av oppgaver i hjemmet.

Den har vi også fått.

Teofelia skrev:

Her er mine standardsvar:
"Jeg bestemmer ikke over Kari." Alternativt med følgende tillegg: "Hadde jeg vært mammaen hennes også, hadde ikke hun heller fått lov."

"Alle har ikke tid/penger/lyst til det samme. Det er masse ting du har, som ikke Kari får/har også." Eventuelt med tillegget "Jeg får ikke automatisk råd til dette bare fordi foreldrene til Kari har råd til det".

"Jeg bryr meg egentlig ikke så mye om hva andre folk gjør; jeg bryr meg bare om hva jeg selv synes er rett/hva jeg synes er rett for deg, og i dette tilfelles er svaret nei" eventuelt med en etterfølgende forklaring på hvorfor.

Og min all time favoritt:

"Jeg har akkurat SMS-et med mammaen/pappaen til Kari og Lise, og de sier at Kari og Lise også må være inne til kl. 20:30. Når du sier at Kari og Lise får være ute mye lenger enn deg, så tar du enten feil, eller så prøver du å lure meg."

Teofelia skrev:

Ja, også selvsagt standardsvaret for kjipinger, som jeg også bruker av og til: "Da er nok mammaen/pappaen til Kari mye greiere enn meg. Svaret er fortsatt nei."

Vi bruker disse argumentene.
Resultatet er at det blir lenger mellom hver gang grensene prøves og alle er egentlig fornøyde med det.
God argumentasjon kan være veldig slitsomt ...

Jeg har ikke lest alle svarene her, men dette minner meg om hvordan min far taklet "alle andre får lov"-argumentene: Vi fikk ganske tidlig beskjed om at det ikke var et godt nok argument for å få noe/få lov til noe, og lærte oss tidlig at skulle vi ha noe som helst slags håp om noen gang å få noe av disse litt "uoppnåelige" tingene måtte vi finne bedre argumenter enn som så. Som regel fikk vi det ikke likevel (av grunner dere foreldre sikkert vet mye om ), men noen ganger hendte at vi gjorde en så god jobb med å argumentere for "saken vår" at vi faktisk ble belønnet for det. Mye god lærdom i slikt også synes jeg.

Eksempel: Innetider. Jeg kunne spørre når jeg måtte være inne, og han sa da ikke et klokkeslett, men spurte meg i stedet når JEG syntes jeg skulle få lov å komme hjem. Så svarte jeg selvsagt noe som var ALT for sent, og så forhandlet vi oss frem til et kompromiss. Jeg regner selvsagt med at jeg kanskje "vant" max en halvtime på dette, men jeg følte alltid at jeg fikk lov å være MYE lengre ute enn jeg trodde. OG ikke minst: siden vi hadde blitt enige sammen om et tidspunkt ble det huskestue hvis jeg var hjemme så mye som 5 minutter for sent. (Huskestue i denne sammenhengen betydde verken husarrest eller annen avstraffelse, men laaaang moralpreken om hvor viktig det er at man kan stole på hverandre, og at man må holde avtaler man selv har inngått og slikt.) Og jeg hadde jo ingenting å komme med, for jeg hadde jo helt riktig selv avtalt tidspunktet. Djevelsk snedig, og jeg kommer garantert til å gjøre det samme hvis jeg noen gang blir forelder.

Njulaif : Den der skal jeg låne av pappan din rett og slett. Tror den kan virke helt perfekt på eldstemann !

Susse skrev:

Njulaif : Den der skal jeg låne av pappan din rett og slett. Tror den kan virke helt perfekt på eldstemann !

Helt sikkert. Får håpe det funker like bra på din pode som på meg og søsteren min. Vi ble også gode på å diskutere og argumentere vår sak av dette i tillegg, så det var jo en oppside også.

Kjenner igjen mange av svarene over, ser jeg!

Ellers hender det visst enkelte argumenter får svaret:
"Det er totalt uinteressant at.... osv"

Den frasen har jeg fått i retur ved enkelte anledninger. Vesla som ikke er den største kverulanten akkurat, serverte denne forleden:

"Mamma, det er totalt uinteressant at du ikke vil jeg skal løpe gjennom vannsprederen når det ikke er sol ute. JEG bryr meg jo ikke om det!"

Jeg hadde en diskusjon med 10 åringen på at "alle andre får lov til". det gikk i legge/innetider, lommepenger, lov til å kjøpe snop når en ville, bruke pc når en ville, sykle hvor en ville, ingen plikter osv. Vi er ganske strenge på leggetider pga ungene er så trøtte og står tidlig opp, ellers så synes jeg vi ligger midt på treet.

Vel etter at 10 åringen ikke gav seg på "alle andre" så skrev jeg en sms til (veldig) utvalgte foreldre til kompisene hans der jeg lurte på hvordan de hadde det i forhold til dette! Man må selvsagt velge hvem man eventuelt sender melding til og jeg sendte jo selvsagt til de som jeg antok lå likt i regler som oss. De ungene jeg vet går på selvstyr sendte jeg selvsagt ikke melding til!

Flere av foreldrene synes det var kjekt med en melding og få litt info hvordan andre gjor i forhold til disse tingene. Det viste seg at pluss/minus så hadde alle stort sett samme regler/lommepenger/innetider osv. Så jeg viste bare meldingene til 10 åringen og "alle andre" har ennå ikke vært tema igjen!

Jeg synes det er greit av og til å hjelpe ungene til å forstå at selv om Per sier at han legger seg kl 23 hver kveld så er det ofte bare skryt og ikke alltid sannheten. Istedenfor å at gutten skal synes at han har det værst så er det ofte en hjelp i å få sjekket det det gjelder. Andre ganger så er Nei gjeldende. Men vi hører og på argumenter og kan gjøre unntak fra regler.

Jeg har funnet en "alle andre" som jeg synes er den vanskeligste jeg har vært borti. Mest fordi jeg kanskje synes det er litt sårt å stå på mitt.

15-åringen har startet videregående. Ny skole, nytt sted, kjenner nesten ikke noen osv. og det kan se ut som om "alle andre" foreldre til de hun kjenner gir ungdommene betydelige beløp for skolestart, selv om det ikke er sånn at man må kjøpe bøker e.l. lenger. Andre har kanskje fått stipender pga. skilte foreldre etc. I alle fall. Jeg får inntrykk av (og jeg tar forbehold om at jeg kanskje har gått i "alle andre får"-fella og feiltolker virkeligheten) at disse tenåringsjentene løper rundt som noen andre krøsuser. Lunsjer og shopper sammen. (Skolen er nær handlesenter, spisesteder osv.) Og - og her kommer det som er vanskelig - det er sånn de blir kjent med hverandre og får innpass sosialt. Det er den aktiviteten de gjør sammen. Det har blitt en sosial greie der "alle andre" er med og selv om jeg fortsatt mener som jeg gjør og forholder meg til de budsjettene vi har satt opp, kjenner jeg at dette var det som ble utfordrende for meg.

Det har ikke vært så vanskelig før. Men det å være ny på videregående og den fasen der kjenner jeg så innmari igjen som litt sår og vanskelig. Så jeg veksler mellom å kjenne prinsippene knake i sammenføyningene og mumle litt for meg selv om hvordan andre foreldre overøser ungdom med penger til fritt bruk. Noe jeg forsåvidt ikke har noe med. Så jeg ender med å trøste meg selv med at vi gjør ting på en annen måte og at det er flere veier til Rom osv.

Det skjønner jeg kan være et problem. Det er forresten ikke sånn at en får stipend fordi foreldrene er skilt. Det går på foreldres inntekt, skilt eller ei. Mine tre gutter har ikke fått noe stipend selv om de har skilte foreldre.

Nei, jeg skjønner den. Men når foreldrene er skilt så er gjerne husholdningens inntekt noe lavere enn når man har to foreldre med inntekt i heimen.

Jeg tar gjerne i mot argumenter fra snuppa om ting og tang. jeg ønsker at hun skal gi meg gode argumenter hvis hun vil noe, og ikke bare skriker og sier jammen jammen alle andre får lov eller lignende. Det er et argument jeg ikke bryr meg om. Jeg bestemmer over ikke andre barn, pleier jeg å si. Du er mitt barn og jeg må ta avgjørelser som jeg mener er riktig for deg, ikke bare følge alle andre.
Det hender jeg bøyer meg også, hvis de klarer å gi meg gode grunner og argumenter.