Privatskoler i Oslo

Kanskje du skulle sjekke forumet her?
De har linker til steder der barn kan evnetestes tidlig, og sikkert info om skoler og tilbud også.

Her står det mer om evnetesting av barn.

Miss Norway skrev:

Kanskje du skulle sjekke forumet her?
De har linker til steder der barn kan evnetestes tidlig, og sikkert info om skoler og tilbud også.

Her står det mer om evnetesting av barn.

Jeg har lest litt på det forumet der. Janteloven ligger tykt utenpå meg når jeg er der inne.

Hvilken nytte har en eventuell evnetesting?

Jeg ville heller ikke ha vurdert Steiner eller Nyskolen overhode. Men jeg hadde nok sett på både den franske og tyske skolen. De ligger riktignok begge på "feil" side av byen, 😛 men de ligger jo svært sentralt. Barna kan jo etterhvert reise til / fra skolen selv.

Jeg har blitt fortalt at det er veldig vanskelig å komme inn på St Sunniva nå. Har også hørt at det er svært lite sannsynlig at Montessori skolen vil bli liggende i bydelene vi bor i (og vi har vel funnet ut at vi bor i omtrent samme område i Oslo Tjorven). Jeg vil også tippe den ender opp i Nydalen selv om det er massiv støtte til den på Grunerløkka/Tøyen.

Evnetesting kan hjelpe deg med janteloven tenker jeg. Det er ganske vanlig (du ser jo tendenesene her inne også i tråder der noen av oss mener ungene får for lite utfordringer) at lærerne mener at alle foreldre overvurderer egne barn og at de fleste likevel er ganske gjennomsnitlige. Her er det åpenbart at du har et barn som har langt mer enn gjennomsnitlig forståelse, og det er ikke fordi du har pugget det inn med han. Han minner sånn sett om min eldste som også bare trenger å få vite hovedlinjene, så kan han på et vis resten av seg selv. Bare at din virker enda lengre fremme. Min erfaring er at skolen på ingen som helst måte greier å tilrettelegge. De greier kanskje å tilrettelegge nok til at det ikke blir kjedelig (det har de greid helt fint hos oss) ved å gi utfordringer litt på siden av lærestoffet, men å få lov til å utvikle seg i eget tempo er det på ingen måte snakk om. Vi vurderte privatskoler til han da han var på alder med Knerten (både for å naturlig få startet opp ett år før uten å måtte "begynne for tidlig på skolen" og for å få tilrettelegging. Vi valgte av ulike årsaker den offentlige skolen i og med at den lokale skolen er ganske bra, men jeg ser at det hadde vært bedre for han å begynne på den andre skolen vi vurderte. Å bytte skole for han nå hadde imidlertid vært veldig feil, så vi må leve med det valget, og som sagt greier de å få til et opplegg som i det minste ikke er kjedelig.

Det blir som å tenke i motsatt ende av skalaen, der en diagnose ofte er det som må til for å få på plass hjelpeapparatet og ordentlig tilrettelegging. Det er jo litt hårreisende egentlig, ingen ADHDbarn-foreldre eller autismespekterbarn-foreldre vil godta et undervisningsopplegg der målet er at barnet holder ut timen, og that's it. Flinke unger må fint finne seg i det. Men har man fått en ekstern bekreftelse på at denne ungen virkelig har en "diagnose" (dvs ekstremt evnesterk) så er det lettere å kreve at barnet må få utfordringer som gjør at det kan utvikle seg i sitt tempo også innen evnene sine, ikke bare tilbys "akseptabel oppbevaring".

Hva slags ekstratilbud i engelsk var dere brukte, Missa? Det hadde vært noe for min språksjonglør som er lei av å bruke ukevis på å lære «door», «window» osv.

Men er privatskoler bedre på tilrettelegging? Eller er det noe vi innbiller oss siden det koster penger?

Jeg tror det kommer an på privatskolen. Skilpadda skriver jo noe om det over her, at deres skole tilrettelegger ikke så mye. Allikevel er privatskoler avhengig av et godt rykte for å få søkere, ellers mister de livsgrunnlaget sitt.

Jeg tror ikke privatskoler per def. tilrettelegger bedre, men at man kan velge de som gjør det. Nyskolen og Steinerskolen driver jo f.eks. på et helt annet grunnlag enn tilrettelegging for fagsterke elever.

Inntrykk basert på hearsay og slikt (mye fra folk som jobber med skoler/skolebarn):
-St Sunniva: Veldig bra, definitivt religiøs, internasjonalt miljø.
-Den internasjonale (engelskspråklige): Veldig bra, høyt gjennomtrekk, groteskt dyr.
-Den tyske: Veldig bra, men snakker altså tysk.
-Den franske: Faglig knallsterk, men med temmelig arkaisk forhold til disiplin.
-Nyskolen: Hippie-ho.
-Steiner: Hippie-ho-ho-ho.
-Montessori: Bra.
-Div. kristenskoler: Skumle (og fulle av unger med foreldre som ikke virker og som synes den offentlige skolen ble for innpåsliten).

Et alternativ for dere kunne jo kanskje også være offentlig skole som ikke er lokalskolen? Jeg har absolutt inntrykk av at noen skoler peker seg ut som gode på tilrettelegging for faglig sterke elever, f.eks Kastellet på Nordstrand.

Tjorven skrev:

Men er privatskoler bedre på tilrettelegging? Eller er det noe vi innbiller oss siden det koster penger?

Ikke alle. Men privatskoler avviker ofte fra offentlig skole på en eller annen måte, og man må vite litt om den skolen man søker for å vite hva man får. Den skolen jeg vurderte er god på tilrettelegging og pusher generelt hardere enn den offentlige skolen. Så har du andre skoler som er opptatt av andre ting.

I Montessori-opplegget er jo individuell tilpassing og oppfølging selve kjerneideen, så man får vel håpe de gjør det bedre enn den offentlige skolen? Og noen privatskoler (den tyske og franske, f.eks.) har jo et mye skarpere faglig fokus enn offentlig skole, sånn at de typisk vil passe bedre for sterke, ivrige elever enn svakere elever. Samtidig må jo noen problemer være felles for all klassebasert undervisning (alle må med).

Jeg deler shutes inntrykk, men ville nok rangert nyskolen som mer hippie enn steinerskolen. Basert på steinerskolen i Oslo, andre steder der det definitivt verre (noe som jeg syns er problematisk, side de ikke har noen standard vet man ikke hva man får).

Vi vurderte også den internasjonale, men fikk høre da at miljøet var ganske dårlig, på grunn av stor gjennomtrekk av både elever og lærere. Dette er jo noen år siden, og kan ha bedret seg. Men siden den ikke får statstøtte er den skrekkelig dyr da.

Angående offentlig skole og tilrettelegging, så syns jeg vår skole er mye bedre enn det jeg hører du beskriver. Men de sliter selvsagt med ressursene, så det har jo visse begrensninger der også.

Jeg ser at apan har gitt deg den info om Oslo Montessori Øst jeg kom inn i tråden for å gi.

Jeg vet ikke om privatskolene er bedre på tilrettelegging, men jeg vet fra min egen skolegang at både den franske og den tyske skolen hadde tyngre faglige utfordringer enn vi hadde i norsk offentlig skole.

Jeg synes Montessori slik jeg har hørt om det peker seg ut som et veldig klart og godt alternativ for Knerten, Tjorven, og jeg tror egentlig jeg ville satset ganske mye på å få til det.

Jeg mener også at det du forteller om Knerten viser at han har en ganske genuin matematisk forståelse som gjør at jeg forstår at du overveier alternativer. Det du skisserer at han ser og kan har jo egentlig ikke noe med kunnskap å gjøre, det har med grunnleggende teft og talent å gjøre i større grad. Det er ikke mange som vil utvikle tilsvarende, helt uavhengig av hva de lærer på skolen, det er jo ikke sånn at man kan si han er på 3. klassenivå eller noe slikt.

Dette mener jeg er noe helt annet enn alle dem som lett forserer 1. klassepensum, for det tror jeg igrunnen er veldig mange. Det går mer under "flink i matte" eller knapt nok det, jeg synes det er vanskelig å vite så tidlig om de faktisk er flinke i matte eller bare håndterer dette første stoffet og skolesituasjonen godt.

Miss Norway skrev:

Det blir som å tenke i motsatt ende av skalaen, der en diagnose ofte er det som må til for å få på plass hjelpeapparatet og ordentlig tilrettelegging. Det er jo litt hårreisende egentlig, ingen ADHDbarn-foreldre eller autismespekterbarn-foreldre vil godta et undervisningsopplegg der målet er at barnet holder ut timen, og that's it.

Sorry, men det er veldig mange barn i den enden av skalaen som opplever en skolehverdag som kun kvalifiserer til "å overleve" og på ingen måte gir dem den støtten og oppfølgingen de trenger.

apan skrev:

Sorry, men det er veldig mange barn i den enden av skalaen som opplever en skolehverdag som kun kvalifiserer til "å overleve" og på ingen måte gir dem den støtten og oppfølgingen de trenger.

Men det har jeg inntrykk av mest skyldes ressursknapphet og pengenød, og ikke manglende interesse/vilje som ofte oppleves hos skoleflinke? (Vanskelig å generalisere her selvsagt, jeg ser det.)

Toffskij skrev:

Hva slags ekstratilbud i engelsk var dere brukte, Missa? Det hadde vært noe for min språksjonglør som er lei av å bruke ukevis på å lære «door», «window» osv.

En engelsklærer på naboskolen vår som har engelsktimer for barn som blant annet har en/flere engelskspråklige foreldre eller har bodd ute og flyttet hjem. Eller kan engelsk av andre årsaker, eller ligger langt foran. Undervisningen er blant annet skriftlig og begynner derfor først i tredje klasse. HUn har en klasse, ca 10-12 i hver klasse, per trinn i uken. Min datter gikk tredje-sjette.

apan skrev:

Jeg mener også at det du forteller om Knerten viser at han har en ganske genuin matematisk forståelse som gjør at jeg forstår at du overveier alternativer. Det du skisserer at han ser og kan har jo egentlig ikke noe med kunnskap å gjøre, det har med grunnleggende teft og talent å gjøre i større grad.

Det er min tolkning også, han har en naturlig teft for noe som for mange må læres og terpes og terpes på, derav den ganske trege progresjonen i matte de første årene på skolen. Jeg er helt for at skolen generelt sett bruker god til på å få på plass det grunnleggende i matten, for mister man det faller man så innmari av lasset og har veldig vanskelig for å komme seg på igjen. Men sånne som Knerten, som bare tar dette helt intuitivt, virker jo den massive terpingen helt meningsløs for.

Jeg opplevde forresten andreklassematten som nesten like terpende som første klasse, og i stor grad gjorde de det samme om igjen, bare i et litt høyere tempo. Storebror, som er helt normalt oppegående i matte, syntes dette var fryktelig kjedelig og har først nå mot slutten av tredjeklasse fått noe som helst av utfordringer. Men samtidig ser jeg at det er flere elever i klassen hans som enda må jobbe med konkreter og forstå den faktiske forskjellen på 5 og 50 og sånt. Det må være veldig vanskelig å være mattelærer og oppleve så stort spenn i kunnskapen i en klasse.

Søsters har jo ungene i Montessoriskole, og jeg har mer enn en gang vært misunnelig for at de har mulighet til det. Der vi bor er det ikke privatskoler og selv om nivået på undervisningen er helt greit så skulle jeg ønske at det var litt mer læringstrykk. Det at ting er for enkelt fører til at storebror lett slurver, fordi det ikke oppleves som så veldig nødvendig å gjøre ting skikkelig, og dette jobber vi knallhardt med hjemme.

Miss Norway skrev:

Men det har jeg inntrykk av mest skyldes ressursknapphet og pengenød, og ikke manglende interesse/vilje som ofte oppleves hos skoleflinke? (Vanskelig å generalisere her selvsagt, jeg ser det.)

Tja, det kan vel være ymse, men resultatet for eleven blir jo i praksis det samme. Jeg forstår hva du mener med at dette kan oppleves som et paradoks altså, det var bare en kommentar om at jeg tror mange foreldre med barn med den type utfordringer ikke akkurat opplever at ting ordner seg til det beste.

Han er jammen flink! Junior på fire teller til tretti og da hopper han over femten og sier tjuetretti etter tjueni. Samme med bokstaver. Skriver navnet sitt, men bytter om på rekkefølgen på bokstavene når han skriver. Så lenge alle står på arket er han fornøyd. Fasinerende at det kan være så stor forskjell.