Tjorven skrev:
Men saken er at Knerten slett ikke skiller seg ut ellers. Barnehagen sier at han oppfører seg som en helt vanlig 4-åring som kan lese og er sjeldent flink i matte.
Men mine skilte seg heller ikke ut i barnehagen. Der fungerte de helt fint, og javisst, de kunne lese og regne og slikt, men ellers lekte de med de andre, og hørte til blant gutta. -Det samme med minsten nå. Han er veldig smart og tidlig utviklet faglig, lhar en enorm læreiver, leser, skriver, og er uvanlig flink i matte, men er en helt vanlig 5-åring som digger Cars og fotball, leker og krangler og tøyser og tuller på lik linje med de andre barnehagebarna. Problemene for vår del kom når de skulle over i en skole som var "for trang" for dem. Alle skulle gjøre det samme, og de som ikke innordnet seg og danset i takt, raskt ble definert som et problem.
Nå har jeg ingen interesse av å headhunte folk til LB og andre organisasjoner, altså. Men jeg synes bare det er greit å få fram at det er temmelig vanlige foreldre som vil sine barns beste som bruker denne foreningen. Mange kommer dit med liknende problemstillinger som den i hovedinnlegget. Det er mye kunnskap å hente, og jeg ser fint lite av blærete holdninger om "superbarn".
Sånn ellers var vel ikke Einstein
så eksepsjonelt smart heller. Det var en historie fra england som gikk som en liten sensasjon i avisene her forleden, om ei fireårig jente som var "Einsteinsmart". Regner en litt på det skal det vel være minst to like smarte norske fireåringer, og kanskje til sammen en hel skoleklasse norske skoleelever med kapasitet på samme nivå. Så da er det jo ikke så inmari voldsomt og uvanlig, egentlig. Poenget er vel at det er greit om man kjenner igjen disse ungene, ser dem, og hjelper dem til å kjenne at det er lov å være sånn man er. -I stedet for å la dem gå for lut og kaldt vann i skolen, bli underytere, klassens klovn, urokråker, dagdrømmere, eller plassere diagnoselapper på dem.