Folkeopplysning: Et erme vs en arm

Forskjell på ermer og armer, ja.

Annet ord som folk ikke lenger kan, er forskjellen på teskje og T-skjorte. Har sett at de skriver teskjorte og t-skje... meningsløst.

Språk et jo ikke statisk, det endrer seg hele tiden, både av misforståelser, feilbruk, påvirkning fra andre kulturer både nære og fjerne. Ikke det at jeg liker det, men jeg aksepterer det. Litt i hvertfall.

Strå skrev:

Språk et jo ikke statisk, det endrer seg hele tiden, både av misforståelser, feilbruk, påvirkning fra andre kulturer både nære og fjerne. Ikke det at jeg liker det, men jeg aksepterer det. Litt i hvertfall.

Helt klart. Språk er dynamisk. Men man kan jo ikke uten videre begynne å kalle et epletre for en bil (eller, man kan jo). Språk endrer seg, og det er naturlig, men foreløpig er det iallfall visse regler i skriftspråket vårt. Så må det justeres etterhvert.

Altså, ja, skriftlig heter det "brette opp ermene", og det er et skille mellom arm og erme.

Men, og dette er en av de store kjepphestene mine: Talespråk i Norge er ikke normert, og det er mange dialekter som ikke skiller her (blant annet min). Det er derfor ikke feil når noen sier arm om erme, men først hvis de skriver det.


Samme fenomen: Dialekten min skiller ikke mellom da og når etter samme regler som skriftspråket. Jeg gjør det derfor heller ikke alltid når jeg snakker. Jeg har likevel stålkontroll når jeg skriver.

Ermene brettes opp. Fniser innvendig hver gang jeg er i sammenhenger hvor noen på en scene skal inspirere salen til å brette opp ARMENE

Sønnen min har skadet foten. Dvs hoften. Benet, er det Divine kaller, Barne-TV-språk eller noe lignende (altså østlands, som det vi hørte på TV da vi var barn).

Dialekten min skille (nesten) ikke på sette og sitte. Det hadde jeg nesten glemt frem til jeg så 110 nylig. Jeg har aldri sittet på kaffen selv da, men mange sier jo det. Og heller ikke ligget i ovnen.

Millen skrev:

Aldri hørt brette om ermene som i ta i et tak.

Hilsen snart 51, og oppvokst i Oslo.

What? Jeg er også fra Oslo og har alltid sagt brette opp ermene. Og har også alltid ledd litt av de som bretter opp armene.

Polyanna skrev:

Folk har jo sikkert sagt «brette opp armene» for å «ta i et tak» i flere tiår, samme hvor komisk det er når man ser det for seg. Så ikke så rart om folk tror det er det det heter.

Det er nettopp det. Selv sier jeg, når jeg snakker med lillesøster; skal jeg brette opp på armene dine? Det er jo sikkert også helt dust, og i talespråk blir "på"-en veldig borte, så det høres nok ut som jeg sier "brette opp armene dine".

Å kalle et epletre en bil er liksom noe helt annet. Om jeg sier "genserarmen" skjønner alle hva jeg mener, men om jeg sier bil og mener epletre er det ingen som skjønner det.

Min idiotisk, latterlige kjepphest er forresten at materialet plast ikke heter plastikk på norsk. Plastikk på norsk er noe helt annet enn plast. Jeg blir nesten litt amper når jeg hører folk si plastikkpose. Men også der må jeg jo innse at slaget er tapt.

Jeg tror jeg sier "skal jeg brette opp jakka di?". Det kan jo forøvrig være kanten nederst, men jeg tror det er forståelig hva jeg mener. Tror også de det gjelder vil forstå hvis jeg sier "skal jeg brette opp armene på jakka?". Helt uten å flire.

Seff er det forskjell på erme og arm.

Språket er ikke normert, men også språk er med å danne et bilde av en person og ubevisst vil det kunne farge om noen tenker at der! Der er det en kunnskapsrik person! Eller ikke. Sosiolekt er en ting, da kan det bety noe for om man er med i «vi» eller «dem». Sier jeg til mine barn. Så gjør de som de vil, for all del.

Jeg fniser ennå av folk som bretter opp armene, men ikke mer enn at jeg har godtatt at ermene nok er på vei ut av (tale)språket.

Jeg ble lært forskjellen på erme og arm for mange år siden.

Det som irriterer meg mer er det med foten. Mannen min nekter å lære. Jeg kan ikke skjønne at det skal være så vanskelig å skille mellom lår, legg og fot. For noen som jobber med språk og må være presis, er det uforståelig.

Jeg er trønder, så for meg går foten helt opp til overkroppen. Det er dialekt, og ikke språkfeil, mener nå jeg.

Ja, enig, dialekter er ikke feil. Muntlig sier jeg for eksempel «dem» i subjektsform, og det er ikke feil, men det er feil å skrive det.

Jeg synes det er rart at det skal være vanskelig å skille, det ene er jo en del av et klesplagg, og det andre er en kroppsdel. Det heter jo også bolen på en genser, men jeg hører ingen snakke om bolen på kroppen. Man snakker om skåla på en BH, ikke puppen. Mansjetten på skjorta, ikke håndleddet. Mansjetten er nederst på ermet. Håndleddet er nederst på armen.

Jeg sier også dem i subjektsform. Og dems i stedet for deres. Noe jeg mener burde bli tillatt.

Input skrev:

Jeg sier også dem i subjektsform. Og dems i stedet for deres. Noe jeg mener burde bli tillatt.

Det er jo ikke forbudt? Eller mente du tillatt å skrive?

Hører også veldig mange som sier motsatt, de i objektsform. "Vi måtte hente de".

Hva er egentlig forskjellen på plast og plastikk, input? Jeg føler at jeg burde vite det, som kjemiker. 😛

Hyacinth skrev:

Helt klart. Språk er dynamisk. Men man kan jo ikke uten videre begynne å kalle et epletre for en bil (eller, man kan jo). Språk endrer seg, og det er naturlig, men foreløpig er det iallfall visse regler i skriftspråket vårt. Så må det justeres etterhvert.

De to (epletre og bil) er vesentlig lenger fra hverandre lydmessig enn det ermet og armen er. De er heller ikke nær hverandre på andre måter, jeg tipper det har ganske mye å si.

Lydforskjell for bol vs mage og håndledd vs mansjett også. At arm og erme er så likt, er nok litt av forklaringen her. Selv om jeg tror at du ville får en del blanke fjes på både bol og mansjett blant folk på gata (blant folk som ikke strikker eller syr, i hvert fall. )