Positivt eller negativt at en ungdom ønsker å vente med å ta lappen?

Teofelia skrev:

Til det hadde jeg trolig bare sett på henne og svart at jeg jammen var glad jeg hadde en miljøbevisst ungdom som visste å verdsette kollektivtransport.

Jeg synes det høres ut som om du har en selvstendig og flott gutt, Divine!

Dronningen skrev:

For mange kommer en dag da man får partner og evt. barn, og da vil fort behovet melde seg for bil. Å ta sertifikat er dyrt, og å kombinere det med jobb og hjem kan være vanskelig.

Pøsj. Tiden det tar å ta lappen er ikke annet enn en prioritering. Jeg kjørte en gang i uka, og det var ikke akkurat noe som gikk voldsomt ut over livet vårt ellers gitt. Jeg har en helt middels lønn, og det gikk helt fint, så lenge jeg kuttet cafékaffe, restaurantbesøk og skoskjøp.

Om man MÅ ha lappen når man har familie og barn kommer helt an på livvstil og hvor man bor. Vi bor midt i Oslo, og eneste grunnen til at vi fikk oss bil var at det var for vanskelig å drasse det bakovervente setet med oss når vi skulle besøke folk på landet. Bilen vår står som regel ubrukt i ukesvis, vi bruker den kun om vi skal ut av Oslo, eller gjøre store innkjøp på IKEA og slikt. Mange av de vi kjenner bor i Oslo uten bil, og noen er medlem av bilkollektiv. Jeg syns ikke det har noe som helst med mangledne evne til å tenke fremomver å ikke ta lappen som 18-åring. Heller fornuft.

Hvis foreldre ønsker å investere i barnas fremtid ville jeg heller investert i en leilighet til dem.

Tallulah skrev:

P Jeg syns ikke det har noe som helst med mangledne evne til å tenke fremomver å ikke ta lappen som 18-åring. Heller fornuft.

Ja, men da er man grunnleggende uenig da. Enkelt og greit. 🙂

Jeg er ganske enig med Dronningen. Det er vanskeligere å ta lappen når man blir eldre, og da tenker jeg ikke bare økonomisk, men først og fremst på å finne tid. Tar man den når man er student er det jo greit, men som student trenger man jo sjelden lappen, så da er det lett å prioritere andre ting. Så sitter man der da, med unger og full jobb, og skal finne tid til kjøretimer innimellom jobb og familien A/S. Det er ikke nødvendigvis lett altså. Bor man i Oslo er det nok rimelig greit å ta kjøretimer på kveldstid og i helgene, men det er ikke alle steder det er så lett, og det er ikke alle jobber man kan ta noen timer fri fra hver uke for å kjøre bil.

Tallulah skrev:

Om man MÅ ha lappen når man har familie og barn kommer helt an på livvstil og hvor man bor. Vi bor midt i Oslo, og eneste grunnen til at vi fikk oss bil var at det var for vanskelig å drasse det bakovervente setet med oss når vi skulle besøke folk på landet. Bilen vår står som regel ubrukt i ukesvis, vi bruker den kun om vi skal ut av Oslo, eller gjøre store innkjøp på IKEA og slikt. Mange av de vi kjenner bor i Oslo uten bil, og noen er medlem av bilkollektiv. Jeg syns ikke det har noe som helst med mangledne evne til å tenke fremomver å ikke ta lappen som 18-åring. Heller fornuft.

Vi kjøpte vår første bil da Frøkna var fem år gammel. Det er ingen regel som sier at man er avhengig av bil med en gang man setter barn til verden. (Og ja, jeg vet at mange er det, men det er ikke det samme som at alle er det.)

Jeg synes ellers det er litt festlig at så mange hevder knallhardt at det er så mye lettere å ta lappen ung, når alle som har stått frem i tråden og sagt at de har gjort det etter at de fikk familie, har skrevet at det ikke var noe problem.

Jeg hadde bil i et halvt års tid da eldstemann var to år. Etter det fikk vi ikke bil før han var syv. Og da var det ikke det at vi hadde barn som var argumentet for å skaffe oss bil, men det at hadde flyttet til et sted hvor vi følte oss nærmest invalidiserte uten bil.

Teofelia skrev:

Vi kjøpte vår første bil da Frøkna var fem år gammel. Det er ingen regel som sier at man er avhengig av bil med en gang man setter barn til verden. (Og ja, jeg vet at mange er det, men det er ikke det samme som at alle er det.)

Jeg har som sagt vokst opp uten bil, og vi var en hel haug med søsken! Vi ble vledig flinke til å sykle, og til å reise kollektivt med opptil flere buss- og t-banebytter, sågar alene fra ganske ung alder.

Neket skrev:

Det er vanskeligere å ta lappen når man blir eldre, og da tenker jeg ikke bare økonomisk, men først og fremst på å finne tid.

At det var vanskelig for deg gjør det jo ikke til noen allmenngyldig regel. Jeg sier det igjen: Jeg tok lappen midt i 30-åra, og syns ikke det var vanskeligere å finne tid og penger til det da, enn som 18-åring. Jeg ville heller ikke gjort det som student.

Min sønn er smart som tar lappen så lenge han bor hjemme, for da betaler mor og far. Jeg betaler lappen hans nå, ikke om 5 år. Da er det søsteren sin tur.

Jeg tok ikke lappen før jeg var 30 år, hadde ikke behov og var ikke klar før.

Tallulah skrev:

At det var vanskelig for deg gjør det jo ikke til noen allmenngyldig regel. Jeg sier det igjen: Jeg tok lappen midt i 30-åra, og syns ikke det var vanskeligere å finne tid og penger til det da, enn som 18-åring. Jeg ville heller ikke gjort det som student.

Det er jo det samme som å si "at det var lett for deg gjør det ikke til noen allmenngyldig regel". For meg var det ikke noe problem, rett og slett fordi jeg tok den mens jeg ikke jobbet, og hadde en veldig fleksibel kjørelærer. Men jeg har flere venninner som sliter med å finne tid innimellom jobb og full familie, og som angrer på at de ikke tok lappen når de var yngre.

Når det er sagt så mener jeg ikke at man skal tvinge 18-åringer som ikke vil ta lappen til å gjøre det, men vi har hvertfall planer om å tilrettelegge slik at de har den muligheten. Og vi kommer nok til å betale mesteparten for begge to, vi har egen lappen-sparekonto til hver av ungene.

Jeg har vokst opp i Oslo og hadde ikke bruk for bil eller sertifikat før jeg fikk familie, så jeg startet ikke på kjøreskole før jeg hadde passert tredve. Det var null problem for meg å kjøre opp og det var null problem for meg å ta teoriprøven. Jeg syns det er mye mer betryggende å ha voksne sjåfører ute på veiene - ikke glem at unge menn er overrepresenterte på ulykkesstatistikken. Så hvorfor i all verden skal man presse en ung gutt til å ta lappen når han ikke er interessert i det? 😕 Hvis han ikke har tenkt til å kjøre bil før han blir eldre likevel, så er det mye mer betryggende at han heller lærer seg det senere. Da vil han også være en bedre sjåfør, all den tid kunnskapen er fersk.

007 skrev:

Min sønn er smart som tar lappen så lenge han bor hjemme, for da betaler mor og far. Jeg betaler lappen hans nå, ikke om 5 år. Da er det søsteren sin tur.

Jeg tok lappen etter min fire yngre søsken og før mitt yngste søsken. Foreldrene mine hjalp meg med lappen, slik de har hjulpet de andre. Faktorenes orden var heldigvis likegyldig.

Jeg tok det aller meste av lappen mens jeg var høygravid med nummer tre og det gikk greit, det altså.

Selv om søsknene mine har hatt lappen lenge og er mer erfarne på langkjøring og landevei enn jeg er, så er jeg glad jeg ventet og tok lappen i det bymiljøet jeg faktisk kjører i til hverdags. Min søster har feks fått full panikk i Oslo flere ganger, det blir for mange filer, for mange skilt, for mange trikkeskinner, enveiskjøringer og rundkjøringer for en fra landet. Det er virkelig stor forskjell på å ha alle kjøretimene i Bergen eller Oslo vs. et lite tettsted med en fartsdump, en rundkjøring og to-tre skilter. Der jeg kommer fra reiser de til Trondheim og har en dag med bykjøring. Jeg får ikke panikk på en lokal riksvei.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er en pyse på glatten og at jeg som fersk sjåfør synes det er kjempeekkelt med speilhålke, bratte bakker og baby i bilen.

Sjekk ulykesstatistikken og prisene på bilforsikring til 18 år gamle gutter - det er en ubetinget fordel at han venter til han er klar - gjerne til godt over tyve. Min svoger har ikke lappen enda han - det går helt fint. Med to barn og alt.

For meg var det helt utenkelig å ikke ta lappen da jeg var 18. Jeg har aldri angret og har alltid vært en forsiktig og habil sjåfør. Som de fleste jeg kjenner. Jeg har alltid sett på bilkjøring som allmennkunnskap, og ville tatt lappen da jeg var 18 uansett om jeg ikke hadde noen bil å kjøre.

Men hvis sønnen din ikke vil, Divine, så er vel det greit? Han kan da ta den når han syns det passer selv.

Ikke glem at hjernen ikke er ferdig utviklet før etter passerte tyve. Noe av det siste som kommer på plass er risikovurdering. Det skulle vel si sitt? Jeg fant forresten en artikkel om unge bilførere i Aftenposten.

Eg er oppvokst på bygda og tok lappen då eg var 19, pga dårlig kollektivtilbod i forb. med jobb. Gubbelille er bygutt og tok lappen for nokre år sidan, då var han rundt 30 og tok den i forbindelse med jobb. Ikkje noko helst problem å finne tid til køyretimer, ein time her og ein time der, han sitter glatt like lenge på do. (nesten)

Så lenge me har budd i nærleiken av eit greit kollektivtilbod, så går det heilt fint å ikkje ha lappen. Evt å ha lappen men ikkje bil. 🙂

Det er umulig å si hva som er best, som en universell regel. Jeg kjenner ingen som syns det har vært pes å ta den i voksen alder, men plenty som angrer på at de gjorde det som tenåringer uten behov eller tilgang på bil. Det er også vanskelig i ettertid å si hva som er best, all den tid man ikke kan velge to ganger, og erfare begge sider. Har man tilgang på bil, interesse og behov er det jo strålende å ta lappen som tenåring. Har man ingen av delene syns jeg det er ufornuftig.

Jeg synes det er utelukkende positiv at ungdom som ikke føler at de har lyst og behov for å ta lappen venter med det.

Jeg holder på å ta lappen nå, har passert tredve og har aldri følt at det har vært en ulempe å ikke ha den. Hverken med barn, skiftjobb eller nå som jeg bor litt lenger ut på bygda. Grunnen hvorfor jeg har begynt nå er at barna blir så store at de har begynt på aktiviteter etter skolen, og da er det praktisk å ha bil.