Positivt eller negativt at en ungdom ønsker å vente med å ta lappen?

Denne tråden viser i alle fall med all tydelighet at det ikke finnes ett svar på dette, og da må de vel være helt greit å la ungdommene få velge dette selv.

Neket skrev:

Fra en som ventet: Ta den nå. Man trenger jo ikke kjøre bil selv om man har lappen? Jeg ventet til jeg ble 30, og det var ikke optimalt, jo lengre tid som gikk, jo vanskeligere var det å finne tid. Og kostnadene ble høyere siden jeg ikke lenger bodde hjemme (hadde ingen å øvelseskjøre med)

Jeg er enig i dette, og med Dronningen & co.

Selv holder jeg på nå, og synes det er veldig stress og skulle virkelig virkelig ønske jeg hadde gjort det tidligere.. Dessuten hadde i hvert fall jeg bedre råd som student med deltidsjobb enn jeg har nå som nyetablert småbarnsmor. Plutselig var jeg i en situasjon der vi flyttet langt ut på landet (for å minske bokostnadene våre betraktelig), og da er det ganske kjipt å være avhengig av at mannen kjører meg eller bussen som går en gang i året. Da jeg var 18-20 hadde jeg aldri forestilt meg at jeg skulle flytte ut av byen, så derfor trengte jeg ikke førerkort. Ting forandrer seg, og det ser man ikke alltid når man er så ung.

Harriet Vane skrev:

Jeg innrømmer gjerne at jeg er en pyse på glatten og at jeg som fersk sjåfør synes det er kjempeekkelt med speilhålke, bratte bakker og baby i bilen.

Tsk-tsk, det er ikke alltid man blir tøffere med erfaringen når det kommer til slike forhold. Jeg virkelig hater speilglatt føre!

Jeg var 40 og hadde to unger før jeg tok lappen. Det gikk så fint så. Har man et greit kollektivtilbud tilgjengelig, har man lite behov for bil, egentlig.

Jeg begynte på teorikurs(som det het dengangda i juratiden)da jeg var 17, fordi alle andre skulle. Tok kjøretimer også gjorde jeg, men hoppet av hele prosjektet etterhvert fordi det gikk opp for meg det enorme ansvaret man har som bilfører. Det var mange ungdomsbilulykker i lokalmiljøet den perioden og det satte nok en støkk i meg og fikk meg til å reflektere litt mer over det ansvaret man faktisk har når man setter seg til rattet.
Tok lappen som 23åring uten noe problem, så for meg var det helt ok å vente. Heldigvis hadde jeg foreldre som støttet meg i de vurderingene jeg la til grunn for å hoppe av kjøreopplæringen, selv om de hadde betalt for bortkastede både kurs og kjøretimer. Er glad jeg ventet jeg.

Jentene tok da de var 18, nå er det bare en av de som har sertifikatet i behold. Gutten min på 16 år har tatt trafikalt grunnkurs og øvelseskjører med sin far. Han er fast bestemt på å ta sertifikatet når han blir 18 år.

Om de vil ha eller ikke ha sertifikat, det er har jeg igrunnen ingen formening om. Opp til hva de selv ønsker.
Jentene fikk det av sin far i 18 årsgave, det samme regner jeg med gutten min får.

Jentene har egen bil, nå står den avskiltet i gården i påvente av at yngste datter skal kjøre opp igjen. Gutten min på 16 år har spart til egen bil i flere år og har en god slump penger på konto.
De får ikke låne min, det koster litt å ha utvidet forsikring, og det passer ikke helt om dagen.

Jeg synes det høres ut som han har tenkt gjennom dette godt, og da har han kommet fram til at det er fornuftig å vente med lappen. Synes det var en voksen avgjørelse.

Her i huset har det slett ikke vært et alternativ å ikke ta lappen. Hun har øvelseskjørt lenge, og begynner å bli en god sjåfør. Hun har også spart til bil. Hun skal ha sin første kjøretime i dag, og hun storgleder seg! Hun er dog litt sur på meg, siden jeg fikk henne så sent på året...

Jeg kjørte opp et halvt års tid før jeg fylte 20, og selv om "forsinkelsen" delvis skyldtes sykdom, så var det aldri aktuelt å ta så mye kjøreopplæring mens jeg gikk på videregående. Jeg måtte finansiere mesteparten av timene mine selv, og jeg hadde ikke klart å tjene nok ved siden av skolen. I alle fall ikke uten at det gikk ut over skolearbeidet. Etter avsluttet videregående jobbet jeg, tok opp fag og hadde nok fritid til at jeg hadde tid til å ta timer. Som lærer ser jeg en klar fordel med å vente; her jeg bor skal de i alle fall godt gjøres å få lagt alle timene til utenom skoletid. Det er til dels stort fravær blant tredjeklassingene på grunn av kjøreopplæring, og det påvirker innsatsen på skolen enten de tror det selv eller ikke. De som jobber mye ved siden av skolen kommer i alle fall ikke heldig ut.

Her jeg bor er man ganske avhengig av bil, så jeg er glad jeg tok det nokså tidlig. Det er unektelig veldig praktisk å kunne kjøre bil. Jeg synes allikevel de som påpeker at man bør holde kunnskapene ved like har et poeng. Det er først etter at man har kjørt opp at man virkelig skal lære seg å kjøre bil, så det blir en ekstra utfordring om man ikke får kjørt noe særlig før lenge etter oppkjøringen.

Her jeg bor er man også avhengig av å ha bil fordi kollektivtilbudet ikke er godt nok i det hele tatt om man har jobb og barn som skal i barnehage. Det er også ganske lang avstand til butikk, idrettshall ol.

De jeg kjenner som har familie og barn og ikke lappen har menn som kjører dem på jobb og rundt ellers når de har behov for det, og som tar seg av det meste av handling og fritidsaktiviteter for barna. Jeg hadde ikke orket å ha det så upraktisk i hverdagen at om mannen min skulle noe på ettermiddagen eller jobbe overtid eller noe, så hadde jeg hatt et himla slit med å få hentet i barnehagen og fraktet til håndballtrening og whatsnot.

Jeg kan ikke se noen grunn til at andre enn folk selv skal vurdere om de har nok behov for førerkort til at de skal ta jobben og kostnaden ved å skaffe seg det. Og om det blir færre attenårige sjåfører på veiene, så er da det bare en fordel?

safran skrev:

Jeg har vokst opp i Oslo og hadde ikke bruk for bil eller sertifikat før jeg fikk familie, så jeg startet ikke på kjøreskole før jeg hadde passert tredve. Det var null problem for meg å kjøre opp og det var null problem for meg å ta teoriprøven. Jeg syns det er mye mer betryggende å ha voksne sjåfører ute på veiene - ikke glem at unge menn er overrepresenterte på ulykkesstatistikken. Så hvorfor i all verden skal man presse en ung gutt til å ta lappen når han ikke er interessert i det? 😕 Hvis han ikke har tenkt til å kjøre bil før han blir eldre likevel, så er det mye mer betryggende at han heller lærer seg det senere. Da vil han også være en bedre sjåfør, all den tid kunnskapen er fersk.

Enig. Jeg kan ikke komme på en eneste god grunn til å presse en 18-åring til å ta lappen og vil bli glad hvis mine gutter ikke ser noen grunn til å stresse med det når de blir så gamle. Jeg tok lappen enkelt og greit på et halvt år da jeg var 37 og var gravid, og hadde aldri følt noe behov før det - på tross av at jeg hadde bodd usentralt og langt fra kollektivtransport i flere år. Var i god form (syklet masse), og hadde spart masse penger på å ikke kjøpe bensin, betale årsavgift, forsikring osv.

De av mine venner som ikke har lappen nå som et par og tredveåringer, er alle damer. Flere har ett eller flere barn, og kommer seg mye mindre ut enn de ville gjort med lappen. Jeg vil oppfordre spesielt datteren min til å ta lappen med en gang. Bil er frihet i en liten boks, det er flere yrkesmuligheter, og ikke noe å vente på mener jeg.

Jeg tror ikke normen er å kjøre opp slik det var tidligere, egentlig. Lillebroren min på 23 har ikke kjørt opp. han bodde svært sentralt i Trondheim før - og bor nå i Oslo. Han har ingen ønsker om å kjøre opp og han synes det er kult å ikke ha førerkort.

Flere av venninnene mine har heller ikke førerkort. Det er vel en greie for folk utenfor byene som trenger å kjøre opp når de er 18 tenker jeg.

Jeg ventet fordi jeg ikke var motivert og ikke helt så behovet. Jeg tok lappen som høygravid nærmere 30-åring. Det er et av de dumme valgene jeg har gjort, og jeg kommer til å forsøke å motivere ungene til å ta den tidlig i 20-årene om de ikke selv vil når de er 18.

Jeg er fra bygda, der er man handikappet hvis man ikke kan kjøre bil. Så jeg tok ekstra studielån når jeg gikk på vgs, for å ta førerkortet. Hatt egen bil siden jeg var nitten.

Sønnen min er fra samme sted, han tok traktorlappen da han var seksten, og kjørte opp til bil på attenårsdagen. Da hadde han hatt bil et halvt år, som han hadde mekket på sammen med faren.

Men jeg ser at barna til mine byvenner ikke nødvendigvis kjører opp når de er atten. De bor her kollektivtilbudet er bra, og trenger det ikke på samme måte som bygdeungdommen.

Hattifnatten skrev:

Så kom plutselig tiden for sommerjobber og drømmejobbene krevde førerkort.

Dette tenkte jeg også på. Der jeg jobbet før er det vanlig med unge sommervikarer, og sjefen min sa han så en endring fra tidligere - før hadde alle som søkte jobb lappen, men de siste årene måtte de presisere i utlysningen at førerkort er nødvendig for jobben.

Så jeg ville nevnt for han at det kan være lurt av jobbmessige hensyn å ha førerkort, Divine. Og det gjelder ikke bare sjåførjobber, altså. Det fins andre typer jobber der man må ut på oppdrag for firmaet.

Ettersom risikoen for å kjøre seg i hjel er størst for gutter under 25, så ville jeg egentlig bare vært lykkelig for at han ville vente.

-ea- skrev:

Dette tenkte jeg også på. Der jeg jobbet før er det vanlig med unge sommervikarer, og sjefen min sa han så en endring fra tidligere - før hadde alle som søkte jobb lappen, men de siste årene måtte de presisere i utlysningen at førerkort er nødvendig for jobben.

Så jeg ville nevnt for han at det kan være lurt av jobbmessige hensyn å ha førerkort, Divine. Og det gjelder ikke bare sjåførjobber, altså. Det fins andre typer jobber der man må ut på oppdrag for firmaet.

Det var i grunnen det jeg gikk inn i tråden igjen for å si også.

Jeg synes det er helt ok at man styrer selv om man har lyst på lappen eller ikke, men i den avgjørelsen, så kan det være lurt å ha med i betraktningen at det kan være en fordel å ha sertifikatet i en del jobber. (Og ikke minst det å komme seg til og fra jobber utenom den tiden kollektivtransporten går. Det er ikke kult å måtte bruke halve dagens lønning på å ta drosje til jobben fordi det ikke går buss feks.)

Det med å ha lappen ift. jobb tror jeg også har mye med bosted å gjøre, og typen jobber. Ikke i noen av mine sommerjobber, eller jobber i det hele tatt, har det vært nødvendig ned lappen.

Joika skrev:

Ettersom risikoen for å kjøre seg i hjel er størst for gutter under 25, så ville jeg egentlig bare vært lykkelig for at han ville vente.

Dette er jeg helt enig i.

Jeg har bare lest hovedinnlegget.

Ingen av dem jeg kjenner som ventet klarte å ta den før de virkelig måtte, fordi de hadde fått barn eller noe, og mange har ikke tatt den ennå.

Jeg synes han bør ta den nå.