Fordeling av husarbeid

Tallulah skrev:

Nei, men kulturelt har det vært sånn. Det tar tid å avlære. Jeg syns det er skikkelig dumt når man sier ting som "mannehjerne", "guttejente" eller liknende, fordi det er med på å fremstille dem som setter pris på det som blir sett på som tradisjonelt kvinnelige egenskaper so mindre verdt.

:enig:

Her er det som hos mange andre noen oppgaver vi tar litt fordi vi liker det bedre (eller misliker det mindre ). Jeg vasker mest klær, han rydder kjøkken, han støvsuger, jeg vasker bad, etc. Når vi trenger at den andre gjør noe av det vi vanligvis gjør, spør vi. Ikke rocket science, men så har vi veldig lik innstilling til at det som må gjøres i hus og hage osv. er felles oppgaver, og ikke noen link til at kjønn spiller noen rolle. Men hinting eller passiv-aggressive lister ville ikke funket her heller, altså.

Tallulah skrev:

Nei, men kulturelt har det vært sånn. Det tar tid å avlære. Jeg syns det er skikkelig dumt når man sier ting som "mannehjerne", "guttejente" eller liknende, fordi det er med på å fremstille dem som setter pris på det som blir sett på som tradisjonelt kvinnelige egenskaper so mindre verdt.

Mulig du ser på det sånn? Jeg opplever at en del kvinner ser ned på meg fordi jeg mangler disse egenskapene. Jeg opplever aldri det samme fra menn, men jeg er åpen for at akkurat det handler mer om mennene jeg omgåes, enn menn generellt.
Å være "guttejente" er muligens status, å være mannekvinne er derimot ikke riktig så stas. Atså ikke en kvinne som skifter dekk og snekrer veranda (det er jo bare søtt og sjarmerende ), men å være en kvinne som overhode ikke ser at et rom er rotete, eller ofrer en grisete do en tanke.

Vel, jeg syns ikke det er så sjarmerende om menn mangler den egenskapen heller. Det har derimot ingenting med kjønn å gjøre, men generell, ukjønnet mangel på hygiene. Jeg har aldri hørt at en dame blir kalt for mannekvinne fordi hun mangler evne til å vaske do.

Tallulah skrev:

Vel, jeg syns ikke det er så sjarmerende om menn mangler den egenskapen heller. Det har derimot ingenting med kjønn å gjøre, men generell, ukjønnet mangel på hygiene.

Sjarmerende er det vel ingen som synes, men takhøyde er som regel mye høyere for menn.
Hva er linken til hygiene? Man skal vel ikke spise hverkan av eller i doskåla?
Om porselenet ikke er nyvasket til en hver tid så har det lite med hygiene å gjøre og mye med estetikk.

Du skrev "grisete do". Ikke "ikke nyvasket".

Gjennom flere år gjorde jeg bortimot 90 % av alt innendørs husarbeid (støvsuging, vasking, klesvask, rydding pluss alt av kleslogistikk for ungene. Det var et bevisst valg vi tok fordi mannen har en komplisert og krevende situasjon mht. jobb og han trenger mye ekstra tid på akkurat dette. Det går naturlig nok ikke i lengden, spesielt ikke siden jeg jobber 50-60 timer i uken, så i høst outsourcet vi vaskingen. Den beste avgjørelsen vi har tatt på årevis.

Så nå fordeler det seg stort sett slik:
Jeg:
- matlaging
- klesvask & logistikk
- rydding
- planlegge matinnkjøp og ca 50 % av handling
- en del hagearbeid
- maling (neverending story i huset vårt...)
- vasking og støvsuging som kommer mellom ar husenglene våre kommer (minimalt)

Han:
- smører matpakker til alle
- rydder og tar oppvask etter middag og som sett ellers
- større oppryddingsprosjekt
- dekkskifte, alt med bil
- snekring
- strøing vinterstid (lang oppkjørsel...)
- plenklipping
- ca 50 % av handlingen

Arbeidsoppgaver utenom dette fordeler vi stort sett etter hvem som har tid, overskudd og ikke minst etter nøkkelen "likestilling per muskelvolum" - Dvs. mannen gjør en del mer tyngre arbeid enn meg men siden han er sterkere så teller det like mye som mine litt letttere oppgaver. Hehe.

Vi bor i et oppussingsprosjekt, og hvem som gjør hva av dette varierer utover snekring og maling. Men heldigvis har vi et veldig avslappet forhold til dette og tar oppgavene etterhvert som vi orker. Vi klarer utmerket å leve med umalte vegger i halvparten av trappa og suboptimale løsninger i lange perioder fordi vi vet vi blir passiv-aggressive av å holde på med oppussing hele tiden.

Tallulah skrev:

Du skrev "grisete do". Ikke "ikke nyvasket".

Ja, det er sjarmen med å diskutere utifra egne mentale bilder.
Dog skal jeg spare FP for bilder av nedi doen.

Og etterhvert som årene har gått har vi blitt flinkere og flinkere til å kjøre forventningsavklarinher med hverandre. Når vi glemmer dette så går vi kjapt i fella og blir sure og slenger med leppa til hverandre. Det skjer heldigvis skjeldnere og skjeldnere. 🙂

Vi har hatt mange forskjellige fordelinger av arbeidsoppgaver opp gjennom årene. Angående det du tar opp i HI - det er lett å undervurdere arbeidsoppgaver som den andre parten gjør. Og tilsvarende overvurdere det man selv gjør. Det har noe mer perspektiv og mentalisering å gjøre. Om ikke annet er det greit å være klar over at det er det som vanligvis skjer, når begge parter er enige om at de jobber ræva av seg, mens den andre gjør ingenting og de ikke får noe resultat.

Anbefaler denne (om ikke annet får man ledd litt - og det er jo alltid verd det)

Jeg, mor i heimen, gjør: Klesvask, renhold av bad #2.
Han, far i heimen gjør: Vedhogst, bilting (han er utdannet bilmekaniker), vedlikeholder intranettet og fellesserverne i huset (han er dataingeniør også), plenklipping.

Begge: Lager mat av og til, rydder etter oss selv, handler.
Avkommet: Mye av resten (støvtørk, støvsuging, gulvvask, renhold av bad #1 og sikkert mer jeg ikke kommer på i farten).
Alle: Lager mat av og til, hagearbeid, vanner inneplantene.

Han: mesteparten av klesvasken, vedlikehold på hus og bil, oppfølging av barnas fritidsaktiviteter, handling, alt økonomisk, vedlikeholdsstøvsuging, rydding etter måltid

Jeg: all matlaging, oppfølging av skole/lekser, planlegging av bursdager og høytider, organisering av det sosiale livet vårt, oversikten over barnas klær og utstyr

Vi har vaskehjelp (1,5 time i uken) fordi jeg er syk, og vi er enige om at det teller som min del av det praktiske arbeidet i huset. Vaskehjelpen vasker bad, gjestetoalett, støvsuger, vasker gulv, tørker litt støv og skifter sengetøy annenhver uke.

Jeg er velsignet med en veldig huslig mann, og han har en veldig laidback kone. Han er langt mer ryddig enn meg. Vi utfyller hverandre veldig godt praktisk sett, og jeg er langt mer opptatt av at vi dra lasset i samme retning enn hvem som drar hva. Jeg vet han setter familielivet høyt, og vi begge er opptatt av en overkommelig hverdag. Det holder lenge for meg.

oslo78 skrev:

Jeg: Absolutt alt av organisering, klesvask, opphenging, bretting, matlaging, handling, oppfølging av skole og lekser, gaveinnkjøp, samtaler, middagsplanlegging, forberedelser til gjester, vask av bad og annen vasking. I tillegg en del rydding og oppvask. Alt med økonomi. Alt teknisk.

Han: Støvsuging og en del rydding og oppvask, dekkskifte og plenklipping.

Sammen: Ferieplanlegging og større arbeid som maling og oppussing. Bilvask.

Barna: Alt vi spør dem om. Letter arbeidsbyrden min betraktelig, spesielt med matlaging og rydding.

Føles det greit for deg at du må gjøre alt det der? Blir utslitt bare ved å tenke på det jeg. Men det er meg da 🙂!

@him: Fin video! Mannen min syntes ikke den var så morsom, av en eller annen grunn. Han er min magiske vasketøykurv, nemlig.

Vi skal egentlig dele middagslaging og kjøkkenrydding, men det har liksom blitt til at mannen gjør mest av det. Og så er det egentlig min jobb å vaske klær, men det er visst mannen som gjør det og. Jeg rydder og sorterer og tørker støv, holder orden i ungenes klær, vasker bad og kjøkken og har det meste av logistikken med barna. Han følger opp det meste med bilene, støvsuger og vasker golv, tømmer søppel, stryker, rydder, forer og lufter (min) hund og følger opp eldstemanns fritidsaktiviteter. I tillegg til seks av sju middager og tre av fire oppvaskmaskinryddinger... Begge gjør forefallende oppgaver, vedlikehold og hagearbeid. Han pendler en time hver vei, jeg jobber i nærområdet. Han gjør altså alle sine husarbeidsoppgaver etter klokka 17. Jeg har litt oftere perioder med mye jobb som må tas på kveldstid, men er ofte hjemme før ham.

Det viktigste, synes jeg, er at alle daglige gjøremål kan vi lett bytte med hverandre ved behov. Ingen av oss sulter ihjel ved brødboksen, han trenger ikke fortelle meg hva jeg skal gjøre om han må bort ei uke (det skjer av og til), og jeg trenger ikke fortelle ham hva han skal gjøre om jeg drar noe sted heller, jeg veit at han fikser det som må fikses. Kanskje ikke helt sånn jeg ville ha gjort det, men mer enn godt nok. Jeg skal bli litt flinkere til å dele på klesvask og matlaging, og ungene skal få gradvis mer ansvar, men ellers funker det greit hos oss.

For ni år siden var det jeg som gjorde alt. For vår del har det nok vært nyttig at jeg har innsett at jeg ikke har definisjonsmakt over hvordan en oppgave skal løses, så lenge den blir løst. Og så har tre HG-svangerskap gjort sitt - i lange perioder hos oss har mannen min gjort absolutt alt (men akkurat det er neppe noe å anbefale). I starten var jeg nok arbeidsleder, men etter hvert som jeg slutta å ta ansvar for alt, så har han sett at da må han ta det. Og nå gjør han altså mest.

Det som ofte overrasker meg i slike diskusjoner, er fokuset på lik fordeling. Vi har ei etter evne og behov-tenking, både når det kjem til økonomi og husarbeid. Då eg var frisk, merka eg ikkje kor mykje meir eg gjorde enn han. Det merka eg først etter at kapasiteten min blei kraftig redusert og eg oppdaga at oppvaskmaskinen ikkje tømme seg sjølv. Eg har vore nødt til å jobbe med jor lista for «godt nok» skal ligge, altså redusere behovet, etter at evnen min blei redusert. Men så lenge vi klarer å tenke at vi drar eit lass saman, bidrar med det vi klarer, kjem vi ganske mykje lenger enn dersom vi skal telle antall klesvasker og oppvaskmaskiner.

Og igjen, dersom det blir veldig skeivt er det lurt å snakke saman.

Matilda skrev:

For ni år siden var det jeg som gjorde alt. For vår del har det nok vært nyttig at jeg har innsett at jeg ikke har definisjonsmakt over hvordan en oppgave skal løses, så lenge den blir løst. Og så har tre HG-svangerskap gjort sitt - i lange perioder hos oss har mannen min gjort absolutt alt (men akkurat det er neppe noe å anbefale). I starten var jeg nok arbeidsleder, men etter hvert som jeg slutta å ta ansvar for alt, så har han sett at da må han ta det. Og nå gjør han altså mest.

Dette!

Hu-mor skrev:

Føles det greit for deg at du må gjøre alt det der? Blir utslitt bare ved å tenke på det jeg. Men det er meg da 🙂!

Eg og gjer alt det. Og det slik meg overhodet ikkje ut. Men eg har berre eit barn da. For eg har ingen å dele det med. Utanom dekkskifte, der har eg spandert på meg dekkhotell.

Verken jeg eller mannen min er særlig opptatt av å ha det så himla rent og ryddig, men jeg vil nok ha det bittelitt mer ryddig enn han. Så jeg har gitt beskjed om hvor lista bør ligge. (Og så vil han ha det hakket kulere interiørmessig, så det får han stå for selv. )

Begge er opptatt av mat, og vi er enige om at matlaging skal få ta en stor del av min "husarbeidtid".

Mannen min lager frokost og matpakke til fjortisen. Han går også ut med hunden om morgenen. Han klipper gress og måker, og han rydder alltid kjøkkenet etter middag. Han handler inn de tingene jeg ikke har husket på eller som vi er tomme for. Han fikser det meste av famiieøkonomien - betaler alle felles regninger og shopper beste forsikringsdeal og sånn. Han ordner også med båtene våre, både vedlikehold og avtaler om opplag pg service og sånn. Han vasker sine egne klær.
Vi har gratis dekkskift hos bilforhandleren som har levert begge bilene våre.

Jeg lager stort sett alltid middagen når jeg er hjemme, jeg handler også inn og planlegger ukens måltider. Vi deler på å ta ut av oppvaskmaskinen, men mannen setter den nesten alltid på. Jeg går tur med hunden hver dag og går ut med henne før sengetid. Fjortisens aktiviteter og utstyr til dette, er det jeg som organiserer og har oversikt over, og jeg har også verv i forbindelse med en av aktivitetene hennes. jeg er også med i årets sosialkomite i klassen hennes. Jeg får alle regninger på kontingenter sangtimer og kulturskole og sånn, og betaler dem.
jeg bader og grer hunden og prøver å bøte på de verste uvanene hun får av at mannen skjemmer henne bort (Det samme gjelder forsåvidt vårt felles barn. ) Jeg vasker stort sett alle klærne til fjortisen, mine egne og sengetøy. jeg skifter også på sengene. Vask av håndklær og sånn tipper jeg vi deler ca. 50/50. Mannen er fargeblind, så han får ikke lov å sortere klærne våre, vi har hatt noen uhell.

jeg er mye mer opptatt av interiør enn han er, så jeg forlanger ha siste ordet når vi skal kjøpe nye ting. Han er jo fargeblind også, og det er ikke jeg, så enkelte ting må jeg få ha veto på. Når vi gjør oppussingsting selv, er det jeg som gjør det - det handler stort sett om tapetsering og maling. Jeg pynter til jul og tar ned igjen - han bærer til bod og loft og sånn, rett og slett fordi jeg har en reumatisk sykdom som gjør slike ting vanskeligere for meg enn for ham.
Vi har vaskehjelp, og vasker og støvsuger minimalt de to ukene imellom hvert besøk av dem.

Jeg ser i denne tråden at jeg savner en kone.

-ea- skrev:

Jeg ser i denne tråden at jeg savner en kone.

Jeg også.