Fordeling av husarbeid

-ea- skrev:

Jeg ser i denne tråden at jeg savner en kone.

Jeg også.

Å endre gamle mønstre er ikke lett for noen, og er man oppdratt til at noe er på en bestemt måte, ser alle rundt seg ha det sånn, og så opplever i en god del år at kona også legger opp til samme servicenivå, så er det virkelig ikke gjort i en håndvending å snu seg om og forstå at andre måter kan være mulige. Særlig når endringen er til vesentlig ulempe for han selv.

Jeg tror nummer en her er for deg å tenke over hvordan du vil ha det. Så å kommunisere det. Klart, tydelig og løsningsorientert. Og uten anklager, om mulig. Som sagt, han har jo all grunn til å tro at dette er normalt, det har jo blant annet du lært ham. 🙂

Si til ham at det er noe du vil snakke om en kveld etter at barna er i seng. Sett frem en kanne te/et par glass rødvin/litt kveldsmat, og legg frem rolig og greit, hvordan du oppfatter at dere har det, og hva du vil forandre.

"Jeg ser at jeg er ganske medskyldig at det har blitt sånn som det har blitt her hjemme. Vi er sikkert litt gammeldags oppdratt begge to, og så har det liksom satt seg noen mønstre over hvem som gjør det ene og det andre. Jeg ser at du gjør ting du også, men det er nå en gang sånn at det du kaller "guttejobber" er mye mindre i omfang enn det du kaller jentejobber. Altså ender vi med at du drar mye mindre av lasset ved å drifte familien vår, enn det jeg gjør. Det er og føles veldig urettferdig, jeg blir grusomt sur av det, og du får en utrivelig og sur kone. Jeg syns vi skal lage en oversikt over arbeid som må gjøres i løpet av en uke, se på hvor mye tid det tar, og så fordeler vi dem ut fra hva vi misliker minst. For tro du meg, det er ikke sånn at jeg koser megår jeg står i vaskekjelleren og legger sammen tøy! Og så er det så usynlig arbeid, jeg forstår godt at du ikke ser at det er gjort, fordi man ser det jo først når det ikke er gjort. Men dermed blir det dobbelt kjipt: jeg gjør SÅ mye jobb, og så er det ingen som ser det en gang!

Hva tenker du, hvordan syns du vi kan fordele det for at det skal bli rettferdig? "

Hu-mor skrev:

Flinke dere er alle sammen 🙂 må nok prate mere med han om dette.
Bare føler ujevnt når jeg er med på ting ute, male, grave, klippe osv. Og inne tar jeg vasking av kjøleskap, av komfyr, lufteventil på badet, rense vaskemaskinen, all bretting av tøy og legge på plass, storrydding inne, handling av klær,inkludert til Han, kaster de hullete sokkene hans, finne fram sesongtøy på loftet, passe på at barna har riktig og nok tøy, legge fram tøy til barna hvis han skal kjøre de på morran, passe på skolesekk til eldstemann. Rydde ting på riktig plass etter han har tatt ut av maskinen. Vaske opp for hånd det som ikke tåler oppvaskmaskin. Vaske vinduer, skifte på senger, ukeshandle. Han hadde rydda i kjelleren hele 2 ganger og når ting ble lagt andre steder så det gav han opp og syntest det er nokså irriterende at jeg ikke rydder bilen etter bruk.

Jeg skal vedde på at 90% av dette har han aldri tenkt over at er noe som må gjøres, han tenker nok at det skjer automagisk. Om mannen min vasket ventilene på badet så hadde jeg overhodet ikke ant at det var gjort.

Og: det som er vanskeligst, men når man får til, er når man klarer å lage et "godt samarbeidsklima" i det å drifte a/s familien. At begge ser hva den andr gjør, legger godviljen til, legger seg i selen, unner den andre fri og overskudd, er romslig nok til å si "du, jeg vet at du skulle ta oppvasken siden jeg lagde maten, men jeg ser at du er jo helt stupings. Jeg tar det, så setter du deg. En annen gang er det omvendt."

Det krever gjensidighet, for enveis surner det fort, at begge er bevisst på det og har tenkt gjennom det, og god og åpen og TYDELIG kommunikasjon. Og overskudd. Er man sliten til margen så ryker alt.

Haha, det er ingen her som ikke får med seg at jeg har vasket kjøleskapet/ventilatoren/gulvet/vinduene :feedbackjunky:

Men jeg prøver å være flink å rose tilbake også. Men det er et viktig poeng å gjøre oppmerksom på hvor mye tid usynlige oppgaver tar. Man kan Feks bare legge rent sengetøy på sin halvdel av sengen
Eller sortere ut partnerens tøy av skittentøyet og ikke vaske det. Det blir lagt merke til når det er helt tomt for tøy
Eller fylle partnerens seng med alt det rene tøyet til ungene......
Trenger kanskje ikke nevnte at klesvask, sortering og bretting ikke lenger er usynlige oppgaver i vår husstand....

Mannen gjør ting med bil og oppussing av hus (sette opp veggplater, listing etc.). Ellers gjør vi begge det samme: rydde, vaske tøy, klippe plen/hekk, malerarbeid osv.
Matlaging står nok jeg mest for.

Tallulah skrev:

Nei, men kulturelt har det vært sånn. Det tar tid å avlære. Jeg syns det er skikkelig dumt når man sier ting som "mannehjerne", "guttejente" eller liknende, fordi det er med på å fremstille dem som setter pris på det som blir sett på som tradisjonelt kvinnelige egenskaper so mindre verdt.

Nemlig. Jeg blir så grinete av fantasier om at damer gjør noe bedre enn menn eller motsatt, kun på bakgrunn av kjønn. For eksempel snekret vi veranda her i sommer og både mannen og jeg tok hver vår tørn med drillen. Et nabopar gikk forbi når mannen skrudde, hilste og sa hei. Så var det jeg som drev på litt senere på dagen og da kom det samme paret fascinert inn i hagen for å se "hvor flink jeg var". Jeg ble pissesur og klarte ikke å legge skjul på det.

Mannen min er vokst opp i et hjem hvor det var helt naturlig at alle hjalp til, det har jo selvsagt fulgt han. Vi deler på det meste, selv om jeg nok har behov for å ha det hakket mer ryddig enn han har. Vi har noen hovedoppgaver:

Jeg:
Vaske, henge opp, brette klær (dette liker jeg fakisk, mentalhygiene)
Holde orden på barnas klær og utstyr
Vaske bad

Mannen:
Lage mat, handle
Holde orden på kjøkkenet
Hovedansvar for snekring
Hente ved

Resten deler vi på, litt ymse hvem som er flinkest til rydding, støvsuging, generell vasking. Vi har vaskehjelp, det har hjulpet godt på diskusjonene når vi begge er i full jobb.

-ea- skrev:

Jeg ser i denne tråden at jeg savner en kone.

Input skrev:

Jeg også.

polarjenta skrev:

Jeg også.

Jepp! I går ettermiddag var eg sånn akkurat passe fed up. Kom heim frå jobb, handla til nyttårsfeiring i morga, huset var bomba etter egen barn og venner heime og alle var svoltne. Då kjenne eg intenst på savnet etter å vere to.

Blondie skrev:

Jeg blir så grinete av fantasier om at damer gjør noe bedre enn menn eller motsatt, kun på bakgrunn av kjønn.

Det er ikke en fantasi at det finnes ting som kvinner generelt sett gjør bedre enn menn, og motsatt. Å påstå slikt syns jeg kludrer til debatten. Problemet er det Tallulah påpeker: At typiske kvinnelige egenskaper blir sett på som mindre verd enn tilsvarende mannlige egenskaper. At det å være en guttejente i de fleste tilfeller (slett ikke alltid!) ses på som positivt, mens en feminin gutt er negativt.

I hverdagen, og hjemme hos hver enkelt familie, så har det liten hensikt å se på befolkningen som helhet for å vurdere hvem som skal utføre hva av huslige oppgaver.

Når antagelsen kun baseres på kjønn, ikke individ så er det en fantasi. Synes jeg.

Skulle gjerne også hatt en kone!

Fordelen med å være alene om ting er derimot at man ikke trenger å irritere seg over at noen andre ikke gjør ting, eller å hele tiden føle at den andre mener en burde gjort ditt eller datt. Det er mitt ansvar, punktum.

Prøver derimot å lære opp sønnene mine da, til å ta et tak. Og de kan absolutt hvis de vil og gidder (særlig om de får en gulrot). Ønsker nemlig etter hvert lykkelige svigerdøtre.

Blondie skrev:

Når antagelsen kun baseres på kjønn, ikke individ så er det en fantasi. Synes jeg.

Men vi foretar antagelser hele tiden. Det er jo slik vi mennesker er bygd opp. Det å kategorisere og putte i båser er viktig for å kunne få et slags system underveis. Og statistisk sett har man jo i utgangspunktet ofte rett. Så får man etterhvert foreta individuelle vurderinger.

Blondie skrev:

Når antagelsen kun baseres på kjønn, ikke individ så er det en fantasi. Synes jeg.

Men det er da biologiske forskjeller?
Både i forhold til fysikk (det er jo en grunn til at vi ikke har kjønnsblanede klasser i de fleste idretter, selv om det er unntak) og ifht hvordan hjernene våre virker. Ikke på individnivå, men på populasjonsnivå.

Floksa skrev:

Men det er da biologiske forskjeller?
Både i forhold til fysikk (det er jo en grunn til at vi ikke har kjønnsblanede klasser i de fleste idretter, selv om det er unntak) og ifht hvordan hjernene våre virker. Ikke på individnivå, men på populasjonsnivå.

Hvordan vet du egentlig helt sikkert at ikke dette skillet er konstruert? Det er jo mange kvinner som evner å bli fysisk sterkere enn menn. Vi er så vant til at kvinner må konkurrere mot kvinner at vi ikke stiller spørsmålstegn ved det.

Input skrev:

Hvordan vet du egentlig helt sikkert at ikke dette skillet er konstruert? Det er jo mange kvinner som evner å bli fysisk sterkere enn menn. Vi er så vant til at kvinner må konkurrere mot kvinner at vi ikke stiller spørsmålstegn ved det.

Tenker du da at våre beste kvinnelige idretts utøvere (på verdens basis) ikke trener til maks av sitt potensial? Hvorfor i så fall?

Tussa skrev:

Jepp! I går ettermiddag var eg sånn akkurat passe fed up. Kom heim frå jobb, handla til nyttårsfeiring i morga, huset var bomba etter egen barn og venner heime og alle var svoltne. Då kjenne eg intenst på savnet etter å vere to.

Det skjønner jeg veldig godt. Men barn som er født i 02 og 05 må vel kunne forventes å delta i husarbeid og få beskjed om å rydde opp hvis de og vennene har bombet huset? Sånn hvis en tenker fordeling av husarbeid i hele familien og ikke mellom partnere? Jeg forventer definitivt at mine skal delta i rydding og vasking etter hvert, femåringen gjør det innimellom allerede.

Floksa skrev:

Men det er da biologiske forskjeller?

Det eksisterer biologiske forskjeller mellom kjønnene. Et typisk eksempel er at det er flere menn enn kvinner som er fargeblinde og menn generelt ikke har like godt fargesyn som kvinner, men at denne forskjellen er nok ikke så stor at menn ikke kan sortere ut klær til vask ...

Det blir veldig feil å dra denne type - veldig generaliserte og statistiske forskjeller - ut i konkrete diskusjoner. Det blir som om jeg skulle si at siden 50% av jorden befolkning er menn, burde jeg med mine to barn ha hatt en gutt. Denne type forskjeller er ikke relevante for så små forhold.

him skrev:

Det eksisterer biologiske forskjeller mellom kjønnene. Et typisk eksempel er at det er flere menn enn kvinner som er fargeblinde og menn generelt ikke har like godt fargesyn som kvinner, men at denne forskjellen er nok ikke så stor at menn ikke kan sortere ut klær til vask ...

Det blir veldig feil å dra denne type - veldig generaliserte og statistiske forskjeller - ut i konkrete diskusjoner. Det blir som om jeg skulle si at siden 50% av jorden befolkning er menn, burde jeg med mine to barn ha hatt en gutt. Denne type forskjeller er ikke relevante for så små forhold.

Selvfølgelig finnes det ingen biologiske forskjeller som er relevante ifht fordeling av husarbeid i hjemmet. Men at kjønnene biologisk sett er helt like og eneste forskjell er kjønnsorganene blir rart for meg altså.

ingling skrev:

Det skjønner jeg veldig godt. Men barn som er født i 02 og 05 må vel kunne forventes å delta i husarbeid og få beskjed om å rydde opp hvis de og vennene har bombet huset? Sånn hvis en tenker fordeling av husarbeid i hele familien og ikke mellom partnere? Jeg forventer definitivt at mine skal delta i rydding og vasking etter hvert, femåringen gjør det innimellom allerede.

Jo, så absolutt, dei er kjempeflinke med både faste oppgåver og det å gjere ting som dei får beskjed om. Men dei er fortsatt ikkje der at dei tenke sjølv å ta ut av oppvaskmaskina, gå ut med søpla eller ta over med støvsuger. Dei gjer det når eg seier det, men har framleis ikkje den voksne tanken om å sjå det og gjere noko med det.

Floksa skrev:

Tenker du da at våre beste kvinnelige idretts utøvere (på verdens basis) ikke trener til maks av sitt potensial? Hvorfor i så fall?

Dette er jo et område det er forsket lite på, vi er historisk sett bare så vidt kommet dit at kvinner får konkurrere i toppidretten. Det er ikke gitt at "eggstokker eller testikler" er den eneste måten å dekke oss inn i, men det er som sagt veldig innarbeidet i oss. Og se hvordan idrettsutøvere som utfordrer tanken blir behandlet, feks den kvinnelige løperen som er så androgyn, eller kommentarene man kan høre om Marit Bjørgen sin kropp. Det er jo ekstremt problematisk hvordan de blir omtalt og det umuliggjør for oss å tenke om vi egentlig trenger å dele inn slik vi gjør. Dessuten er det fullt mulig at kvinner ikke trener til sitt fulle potensial, det kan skyldes kultur eller at de ikke må.