Hva synes du er lettest å bidra med?

Kommer jo litt an på hva det er snakk om. Absolutt enklere å bake to kaker selv enn å skulle ringe rundt og finne noen som er villige. Men ikke dersom det var snakk om 10 kaker. Og så kommer det litt an på hvem det er snakk om. I barnas TKD-klubb virker det som det er nok å sende fellesmail om hva som trengs og så melder folk seg raskt frivillig til å bake eller lage vaffelrøre. Mens andre steder er det vanskeligere å få folk til å stille.

Kaker!? Jeg baker ikke. Hallo - noen må sørge for at bakerstanden får salt til grøten også

Enig med Katta - alt som ikke involverer å snakke i telefonen kan jeg stort sett godt gjøre selv (da tenker jeg innenfor det som er vanlig å måtte bidra med i de kretsene jeg beveger meg).

Når det er sagt - akkurat når det gjelder kakebaking er det alltid enklest å be Frøkna om å bake. :the perks of having a teenager:

Jeg kan ta på meg begge roller - noen ganger gjør jeg begge deler, noen ganger delegerer jeg bare.

Jeg himler litt innvendig med øynene når folk sier de ikke kan bidra på den ene eller andre måten, når det faktisk er ørten måter å delta på. Når du ikke kan bidra med NOENTING til fellesskapet, handler det om vilje, ikke evne.

Billa skrev:

Jeg kan ta på meg begge roller - noen ganger gjør jeg begge deler, noen ganger delegerer jeg bare.

Jeg himler litt innvendig med øynene når folk sier de ikke kan bidra på den ene eller andre måten, når det faktisk er ørten måter å delta på. Når du ikke kan bidra med NOENTING til fellesskapet, handler det om vilje, ikke evne.

Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner.

Men ja, av og til dreier det seg om vilje. Fordi man ikke er interessert i det noen har tenkt at fellesskapet skal.

Jeg gjør selv. Derfor er klassekontakt-rollen mitt mareritt.

Jeg har heldigvis god erfaring med at folk villig stiller opp med kaker, boller, kaffe og som vakter på arrangement når jeg ber om bistand. Jeg håper dog ikke engasjementet blir brukt opp i de lavere klassene

Men for mindre ting, type det trengs to kaker, så baker jeg like gjerne to når jeg først er i gang.

Input: Bare vent, poden er snart der at det er juleavslutning, fotballavslutning, halloweenfest, sommerfest, klassefest, påskefrokost, klassetur osv osv osv, og alle steder er "kaker og en kanne kaffe" et must

Katta skrev:

Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner.

Men ja, av og til dreier det seg om vilje. Fordi man ikke er interessert i det noen har tenkt at fellesskapet skal.

Nei, Katta. Når det er en hel masse ting som skal gjøres i forbindelse med ulike innsamlingsarrangementer fordi ungene skal på tur, og du har tenkt å sende eget barn, så kan du faktisk finne NOE å bidra med i den lange rekken av muligheter. Jeg skjønner at ikke alle kan bake, stå vakt, selge lodd, kjøpe lodd, skrive innbydelser, kontakte busselskap, sitte i reisegruppe osv. Men NOE hjelp kan du tilby. Så ikke det ender med at bare noen av oss fikser og betaler fordi vi vil at alle skal med og fokuset tross alt er for barna.

Billa skrev:

Nei, Katta. Når det er en hel masse ting som skal gjøres i forbindelse med ulike innsamlingsarrangementer fordi ungene skal på tur, og du har tenkt å sende eget barn, så kan du faktisk finne NOE å bidra med i den lange rekken av muligheter. Jeg skjønner at ikke alle kan bake, stå vakt, selge lodd, kjøpe lodd, skrive innbydelser, kontakte busselskap, sitte i reisegruppe osv. Men NOE hjelp kan du tilby. Så ikke det ender med at bare noen av oss fikser og betaler fordi vi vil at alle skal med og fokuset tross alt er for barna.

Jeg har i ca 2 måneder av livet vært i en situasjon hvor jeg faktisk ikke kunne bidra med noe som helst. Ingenting. Ikke engang å få egen unge avsted, da måtte andre evt ta initiativet til å ta med mitt barn. En gang er det meg, en annen gang kan det være deg. Stort sett er vi heldigvis ikke der.
Jeg opplevde den gangen at klassekontakt ble direkte sint da jeg sa nei. Det var ikke spesielt artig.

Billa skrev:

Nei, Katta. Når det er en hel masse ting som skal gjøres i forbindelse med ulike innsamlingsarrangementer fordi ungene skal på tur, og du har tenkt å sende eget barn, så kan du faktisk finne NOE å bidra med i den lange rekken av muligheter. Jeg skjønner at ikke alle kan bake, stå vakt, selge lodd, kjøpe lodd, skrive innbydelser, kontakte busselskap, sitte i reisegruppe osv. Men NOE hjelp kan du tilby. Så ikke det ender med at bare noen av oss fikser og betaler fordi vi vil at alle skal med og fokuset tross alt er for barna.

Noe hjelp? Hvis man ikke kan noen av de tingene du nevner, hva foreslår du da?

Katta skrev:

Jeg har i ca 2 måneder av livet vært i en situasjon hvor jeg faktisk ikke kunne bidra med noe som helst. Ingenting. Ikke engang å få egen unge avsted, da måtte andre evt ta initiativet til å ta med mitt barn. En gang er det meg, en annen gang kan det være deg. Stort sett er vi heldigvis ikke der.
Jeg opplevde den gangen at klassekontakt ble direkte sint da jeg sa nei. Det var ikke spesielt artig.

Det er veldig lite nyttig å bli sint fordi folk ikke vil eller kan, og hvis det er sånn at man i en husholdning i løpet av et skoleløp ikke har mulighet til å bidra på NOE plan - Ikke bake en kake, ikke være vakt et par timer, ikke skrive, ikke maile, ikke ringe, ikke selge lodd, ikke pante flasker, ikke kjøre, ikke delta i arrangementsgrupper- så skjønner jo også jeg at ressursene er knappe der hjemme. Jeg håper at det ikke er tilfelle så ofte.

Niobe skrev:

Noe hjelp? Hvis man ikke kan noen av de tingene du nevner, hva foreslår du da?

Så fremst viljen var der, så hadde jeg sannsynligvis kastet ballen tilbake og spurt om det fantes noe man kunne 🙂

Billa skrev:

Så fremst viljen var der, så hadde jeg sannsynligvis kastet ballen tilbake og spurt om det fantes noe man kunne 🙂

Hadde du gjort det den gangen hadde jeg antagelig begynt å gråte og hadde opplevd deg som ekstremt pushy. Nesten enklere med hun som ble sint.

Vår familie er som regel med når det trengs, men at det kun er viljen det står på alltid er jeg rett og slett ikke med på.

Jeg er dårlig på delegering. Jeg ville bakt to kaker heller enn å få noen til å bake en, sånn vanligvis.

Katta skrev:

Jeg har i ca 2 måneder av livet vært i en situasjon hvor jeg faktisk ikke kunne bidra med noe som helst. Ingenting. Ikke engang å få egen unge avsted, da måtte andre evt ta initiativet til å ta med mitt barn. En gang er det meg, en annen gang kan det være deg. Stort sett er vi heldigvis ikke der.
Jeg opplevde den gangen at klassekontakt ble direkte sint da jeg sa nei. Det var ikke spesielt artig.

Jeg også. Klarte knapt å pusse tenner.

Nå kan jeg bidra og gjør det i stor grad. Det er herlig!

Toffskij skrev:

Det kommer veldig an på. Jeg har ikke noen som helst problemer med å delegere masse på jobb, men der er jo folk der for å gjøre som jeg befaler. Men jeg kan ikke fordra å mase på folk jeg ikke har klare kommandolinjer til.

Jepp, der har du meg og.

Derfor hender det ofte at jeg tar på meg kakebaking selv, så ringer jeg til farmor eller til tanta mi og får dem til å bake.

Billa skrev:

Så fremst viljen var der, så hadde jeg sannsynligvis kastet ballen tilbake og spurt om det fantes noe man kunne 🙂

Det blir jo bare håpløst. Skal jeg gjette meg til noe det muligens er behov for at skal gjøres?

Apropos perioder hvor man ikke kan bidra: Jeg har sånn omtrent fire dager i uka hvor jeg med nød og neppe får gjort det aller nødvendigste. Da må "dusje" ofte utgå, for det er ikke nødvendig nok. Resten av dagene kan jeg kanskje klare noe ekstra, men jeg aner jo ikke hvilke dager. Å spørre meg hva og når jeg kan bidra med noe er som å spå været en bestemt dag neste sommer.

Katta skrev:

Hadde du gjort det den gangen hadde jeg antagelig begynt å gråte og hadde opplevd deg som ekstremt pushy. Nesten enklere med hun som ble sint.

Vår familie er som regel med når det trengs, men at det kun er viljen det står på alltid er jeg rett og slett ikke med på.

Det er litt vanskelig å treffe riktig på kommunikasjon på sånne ting når den er en parten er (ekstremt) sårbar av en eller annen grunn. Jeg har vært der også.

Men, hvis noen formidler til meg at de gjerne VIL delta, men ikke får til noen av forslagene eller noe (som helst) akkurat nå, så tenker jeg at å avdekke hva de selv kunne tenke seg å bidra med, eller føler de faktisk KAN klare (om noe), ikke er feil eller pushy.

Jeg skjønner du har hatt en tøff runde, Katta, men når man skal arrangere noe for fellesskapet eller få til noe sosialt og hyggelig for elevene - så synes jeg det er naturlig at alle foreldrene i det minste blir spurt. På en hyggelig og ikke-pushy måte.

Niobe skrev:

Det blir jo bare håpløst. Skal jeg gjette meg til noe det muligens er behov for at skal gjøres?

Apropos perioder hvor man ikke kan bidra: Jeg har sånn omtrent fire dager i uka hvor jeg med nød og neppe får gjort det aller nødvendigste. Da må "dusje" ofte utgå, for det er ikke nødvendig nok. Resten av dagene kan jeg kanskje klare noe ekstra, men jeg aner jo ikke hvilke dager. Å spørre meg hva og når jeg kan bidra med noe er som å spå været en bestemt dag neste sommer.

Dette blir veldig personlig, Niobe, og jeg har lest nok innlegg til å vite at du er syk. Men du er flink til å formulere deg da, kanskje det kunne vært noe? Mange kvier seg for å skrive, og hjelp til mail og innbydelser/lister hjelper mye.

Jeg har selvsagt ikke noen fasit, men, jeg bare tror at de aller, aller fleste av oss kan bidra og gjøre vårt. Ikke minst for å kunne skjerme og avlaste for de som IKKE kan av en eller annen grunn.

For all del, men du ga meg i grunn inntrykk av å se hensikt i å lete med lys og lykt etter noe å bidra med, bare fordi.