Hva synes du er lettest å bidra med?

Niobe skrev:

For all del, men du ga meg i grunn inntrykk av å se hensikt i å lete med lys og lykt etter noe å bidra med, bare fordi.

Nei - jeg gidder ikke bruke energi på å mase eller tilpasse "bare fordi". Jeg synes det er viktig og riktig - for alle parter. Kan jo hende folk synes det er fint å bidra også, når vi bare treffer på HVA.

Jeg vil forresten påstå at folk kvier seg for lite for å skrive.

Jeg baker mer enn gjerne selv. I mine FAU-dager stilte jeg en gang til juleavslutning med to kaker og to poser frukt, fordi det ikke hadde lyktes meg å få tak i nok bidragsytere.

Jeg like å gjøre alt selv slik at jeg har kontroll på at ting blir gjort orntlig.

Stakkars. Jeg kan virkelig ikke bake. Så jeg kjøper meg ut..

Jeg syns det er enklere å bake selv en å BE noen om hjelp til å gjøre det, men ofte så tilbyr jo folk seg uten at jeg spør og da er det absolutt enklere å motta en kake andre har bakt enn å bake en selv.

Er ikkje det litt martyrium ute og går når ein heller bake 4 kaker sjølv til klassekvelden enn å be nokon hjelpe seg?

Eg er sånn bygd at eg helst gjer minst mulig av "må-ting" og delegerer gjerne vekk i hytt og pine. Til 40-årsdagen spurte eg om hjelp til kakebaking og til koldtbordet og endte med å sleppe lage noko som helst kake sjølv. I gjengjeld tilbyr eg meg alltid å bake til konfirmasjonar og andre festligheter.

Takket være facebookgrupper har delegering av baking blitt en smal sak. Jeg vet ikke om det hjelper at det er synlig for så mange da en melder seg frivilling, men mitt inntrykk er at det er lettere å få tilslag nå enn da en måtte sende ut lapper og håpe at noen ringte eller sendte sms.

(Jeg oppfattet HI som et spørsmål om hvorvidt det er enklere å bare bake den kaka selv i stedet for å lete etter andre frivillige, ikke hvorvidt det er enklere å bake vs kjøpe noe på butikken? )

Tussa skrev:

Er ikkje det litt martyrium ute og går når ein heller bake 4 kaker sjølv til klassekvelden enn å be nokon hjelpe seg?

Nja, for noen er det sikkert det, men det ligger jo ikke for alle å presse på og delegere om det i utgangspunktet er et lunkent miljø for å gjøre mer enn en absolutt må? Opp igjennom årene har jeg sett nok av tilfeller hvor ting ikke hadde blitt gjennomført om ikke noen hadde gjort langt, langt mer enn hva en kunne forvente fordi 90% av foreldregruppen ikke ønsket mer enn å levere og hente igjen ungen sin.

Niobe skrev:

Jeg vil forresten påstå at folk kvier seg for lite for å skrive.

Synes jeg ikke du skal tenke på. Skriv i vei 👍

Jeg tenker i hvert fall at å skule rundt seg og å lure på hvorfor den og den aldri bidrar med noe som helst, krever mer energi enn å faktisk gjøre noe av det som skal gjøres. Og det er så utrolig mye man ikke vet om andre.
Jeg har hatt en usynlig, men alvorlig sykdom det siste året, og vi som familie har strevd med å strekke til med det vi vanligvis kan.

Jeg syntes ikke det var så lett å helt se hva du spurte om; du formulerte spørsmålet ganske generelt, men så refererte du til en annen tråd, og jeg vet ikke hvilken, og jeg fikk følelsen av at det egentlig var situasjoner beskrevet i den tråden du tenkte på.

Hvis det er snakk om, ganske konkret, om jeg synes det er lettest å bake en kake til kakelotteri på skolen selv eller å be noen andre om å gjøre det, så synes jeg det er lettest å bake en kake selv. Jeg melder meg oftest til å bake kake i ymse sammenhenger, for det synes jeg er ganske lett å gjøre, og da slipper jeg andre ting. Hvis det er snakk om andre typer oppgaver, kan det hende jeg vil foretrekke å be andre om å gjøre det fremfor å gjøre det selv. (Mest sannsynlig vil jeg gjøre det ved å tilby meg å bake en kake i stedet. ) For eksempel har jeg ikke bil, så hvis noe eller noen skal fraktes, vil jeg heller be noen med bil om å gjøre det enn å leie bil og gjøre det selv. Og det finnes sikkert oppgaver jeg vil mistrives såpass med å gjøre at jeg vil synes det er enklere å be en av de andre foreldrene i klassen om å gjøre det, selv om jeg ikke i farten kommer på hva det skal være.

Men jeg tror det skulle mye til at jeg spurte en konkret annen person. Jeg ville nok sendt en e-post til alle foreldrene, eller spørre på Facebook-gruppen til klasseforeldrene, eller spørre på et foreldremøte, om "noen" kunne gjøre X.

Kommer an på hva det er her også. Finne på underholdningsinnslag, som f.eks legge opp til konkurranser/selskapsleker/quiz etc, delegerer jeg aller helst vekk. Jeg kan ikke fordra å være med på sånt selv, og synes ingenting av den slags er morsomt, og derfor synes jeg det er ekstremt vanskelig å skulle ha ansvaret for den delen av et arrangement. Kakebaking gjør jeg lett selv, framfor å spørre andre. Det samme med å være igjen til slutt og rydde, men da skaffer jeg helst flere til å dele jobben med.

Toffskij skrev:

Det kommer veldig an på. Jeg har ikke noen som helst problemer med å delegere masse på jobb, men der er jo folk der for å gjøre som jeg befaler. Men jeg kan ikke fordra å mase på folk jeg ikke har klare kommandolinjer til.

Enig. Er oppmann på et fotballag og det er like (lite) morsomt hvert år når jeg må plukke ut foreldre som skal gjøre dugnad på dem årlige cupen. Først forsøker man å få noen til å melde seg frivillig. Så plukker man ut noen som ikke stod året før (vi er så få at noen må regne med å stå annet hvert år). Så hører man på alle argumentene for hvorfor man ikke kan stå.

Etter hver lærer man å si "de det ikke passet for, r selv ansvarlig for å bytte". Og får fremdeles sure miner. Av folk som glemmer at dem de kjefter på stiller opp 2 ganger i uka og x helger for ungene deres.

Ut over det forstod jeg ikke spørsmålet. Skal det bakes kake, delegere jeg de til datteren min eller kjøper. Jeg hater å bake.

Skilpadda skrev:

Jeg syntes ikke det var så lett å helt se hva du spurte om; du formulerte spørsmålet ganske generelt, men så refererte du til en annen tråd, og jeg vet ikke hvilken, og jeg fikk følelsen av at det egentlig var situasjoner beskrevet i den tråden du tenkte på.

Det var situasjonen i den andre tråden som fikk meg til å tenke på det. Der ble det skrevet noe ala: Hvis man ikke kan gjøre noe selv kan man jo jobbe med å organisere (ikke akkurat det ordet som ble brukt) andre. (ønsket ikke å referere til den tråden, nettopp fordi den var så konkret på en sak, og jeg var mer ute etter hva folk mente rent generelt)

Jeg ble litt overrasket fordi min erfaring fra RL er at "folk flest" gjerne bidrar med en avgrenset oppgave, men det å organisere ting - dvs å få tak i andre til å gjøre ditt og datt er noe folk (igjen generelt sett) skyr som pesten.

Selv er jeg definitivt der at jeg ønsker å jobbe med helt konkrete, avgrensete oppgaver innenfor frivillig arbeid - ikke så mye fordi at jeg misliker å organisere, men det er ofte veldig vanskelig å vite hvor lang tid ting tar - nettopp på grunn av dette folk nevner at det kan være spesielle hensyn man bør ta, men som man selvfølgelig ikke har snøring på. Veldig kjipt å spørre direkte folk som ikke kan, og som blir veldig lei seg hvis de må si nei. Kan ofte være vanskelig å beregne hvor mange mennesker man behøver og når man behøver de.

Så jeg er helt på den konkrete siden selv, men det er morsomt å se at mange synes at det er hipp-som-happ eventuelt foretrekker å delegere.

Jeg foretrekker helt klart konkrete oppgaver framfor organisering.

Noen ganger organiserer jeg også vekk egne oppgaver. Dvs, jeg synes ikke det er min oppgave å være vakt på et (obligatorisk) klassearrangement som jeg har organisert (fordi ingen andre ville). Jeg er god på å organisere, andre kan dermed få være gode på de andre tingene som skal gjøres den kvelden.

Jeg foretrekker å organisere, da har jeg jo mulighet til selv å påvirke hva mine oppgaver skal være 😉

Jeg foretrekker å bake en kake framfor å organisere, fordi min erfaring er at forbausende mange glatt overlater til andre det som må gjøres for at den aktiviteten de har meldt ungen på skal komme i stand, og om man faktisk får dem til å gjøre noe, får du den i retur på det verst tenkelige tidspunkt. Joda, vi kan bake kake. Og så: Vi kommer ikke i kveld, vi!! Ja, vi skal selge lodd. - Vi fikk ikke solgt loddene, vi!

Men rent faktisk er det sånn at jeg ofte har organisasjonsansvar, fordi ellers skjer det jo ingenting. Det kommer ikke penger inn, og det blir ikke aktivitet. Så nei - jeg gjør det ikke fordi jeg "foretrekker" det. Jeg hadde vært kjempeglad om noen andre ville ta på seg litt.

Når det er sagt, skal man spørre noen, er det ofte mye enklere å spørre ansikt til ansikt, og gjerne tilby et par tre oppgaver og spørre hva som passer best. Skal det settes ned en komite på et foreldremøte, ta en 3-4 telefoner på forhånd, og ha forslagene klare. Det er så drepende med 27 foreldre som stirrer i linoleumen til noen gir etter. Og tilsvarende - passer det ikke å stille på cup eller hva det er, så kan det man bidra med være å sette opp vaktlister sittende hjemme i sin egen sofa.