Nynorsk, forskjellen på de, dykk og dei?

Jeg tror mange elever har hatt skrekkelig dårlige nynorsklærere. Og umotiverte.

Mange norsklærere jeg vet om starter omtrent med å si at de ikke liker nynorsk - da har man lagt et dårlig grunnlag for å lykkes med sidemålsundervisningen. Jeg bruker å fortelle entusiastisk at jeg liker nynorsk, og da smitter det av og til over på noen elever, i hvert fall. (Og det er sant også, selv om det ikke nødvendig betyr at jeg er enig i at vi skal ha sidemålsundervisning - det er to forskjellige ting.)

Lærerne har ødelagt mye for nynorsken.

Det er sjølvsagt lærarane si skuld, ja. kva med media, politikarar, og ikkje minst foreldrene sine haldningar??

Ingen grunn til å himle her, synes jeg.

Eg skulle eigentleg inn i tråden for å peike på at la er heilt riktig.

la

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=la&nynorsk=+&ordbok=bokmaal
III la v. ( same ord som I late)
1 som hjelpeverb: gje lov eller høve til å, tillate å
dei lét henne kome / vi lét dei sleppe fri / la det skure
med refleksivt pronomen:
la seg lure
la vere ikkje gjere; ikkje røre; ofte i imp: la vere å reise!
la bli ikkje gjere
la seg gjere vere mogleg
2 som hjelpeverb: få til å, syte for å
dei lét advokaten setje opp eit testamente / la meg tenkje meg om / la oss gå / la meg, oss vite det / la høyre frå seg

Og det er verkeleg ingenting gale med å seie at umotiverte og kunnskapslause lærarar har øydelagt mykje for nynorsken, saman med umotiverte foreldre som er blitt utsett for dei umotiverte og kunnskapslause lærarane.

Toffskij skrev:

Jeg tror mange elever har hatt skrekkelig dårlige nynorsklærere. Og umotiverte.

Jeg er ikke en dårlig nynorsklærer. Jeg behersker nynorsk til punkt og prikke,-faktisk skriver jeg på sidemålet mitt nå-og jeg kan lære det fra meg, men umotivert i forhold faget har jeg vært ganske lenge. Jeg synes det er unødvendig og råflott med to skriftspråk i et land med noen millioner mennesker, spesielt når en skremmende stor andel av dem ikke behersker ett av språkene ordentlig engang. Jeg skulle ønske vi bare hadde ett skriftspråk. Ut fra et kulturelt og språkhistorisk synspunkt, men aller mest ut fra et estetisk, skulle jeg ønske at det ene var nynorsk, men det er utopisk å tro at så skulle skje. Jeg ønsker at elever skal lese mange og vakre tekster på sidemålet, kjenne til de viktigste forskjellene mellom de to skriftspråkene og selvsagt historien bak, men jeg ønsker ikke mange timer i uken i fem år med sidemål og jeg ønsker iallfall ikke tre karakterer og avsluttende eksamen i tredje klasse. Veldig få norsklærere ønsker det slik, faktisk, noe vi sa tydelig fra om i høringsuttalelsen om norskfaget tidligere i vår, uten at det ble tatt til følge...🙄
Og så synes jeg argumentene for sidemålet er så pinlige at jeg rett og slett nekter å stå foran en klasse og gjenta dem:
-"Hvis du lærer nynorsk, er det lettere for deg å lære fremmedspråk." Dette gjelder jo for alle språk, og ikke spesielt for nynorsk. Hvis man har lært seg ett fremmedspråk godt, viser all forskning at det blir lettere å lære et annet.
-"Det er viktig å lære nynorsk hvis du vil ha jobb i f.eks fylkeskommunen..."
Jasså, så dyslektikere og minoritetsspråklige, som som regel er fritatt for nynorskkarakter, kan ikke få jobb i f.eks fylkeskommunen?
Det eneste gode argumentet er at nynorsken har en viktig kulturell betydning, og det er det jeg bruker i forhold til elevene mine. Det, og så masse fokus på hvor utrolig mye smartere man virker når man formulerer seg på nynorsk, og "nå setter vi igang, dere, dette blir gøy."
Sånn, det var min personlige mening.

Input skrev:

Mener du at du hadde hatt bedre norskkunnskaper om du slapp å lære engelsk også da eller?

Jeg er veldig positiv til sidemål. Barn er mye mer språkkompetente enn vi tror, og den største feilen med sidemålsundervisningen i norsk skole da jeg vokste opp, var at den kom alt for seint. Hvorfor begynte vi ikke allerede i 2. eller 3. klasse? Å vente helt til 9. klasse er unødvendig.

Jeg begynte i 1.klasse, med nynorsk på skolen. Hovedmål. Alle lærebøker på nynorsk. Jeg elsket å lese, og med unntak av ei bok jeg hadde som het Bergteken i risehola, var alle andre bøker på bokmål. Tegneserier, aviser, reklamer, innholdsfortegnelser, alt på bokmål. For meg ble det som det komplette kaos. Vi begynte også tidlig med såkalt sidemål på skolen, i allefall lenge før 9.klasse.

I tillegg lærte jeg engelsk og tysk. Og det er mulig jeg manglet språkkompetanse, men nynorsk fikk jeg aldri taket på. Kanskje om vi hadde hatt all litteratur på nynorsk. Alle bøker aviser, og tegneserier. Alle ukeblader osv. I stedet måtte jeg forholde meg til begge deler hver dag. Jeg var glad i å lese, glad i å skrive ikke minst, og burde fått lov å forholde meg til ei språkform.

rine skrev:

Jeg er ikke en dårlig nynorsklærer. Jeg behersker nynorsk til punkt og prikke,-faktisk skriver jeg på sidemålet mitt nå-og jeg kan lære det fra meg, men umotivert i forhold faget har jeg vært ganske lenge. Jeg synes det er unødvendig og råflott med to skriftspråk i et land med noen millioner mennesker, spesielt når en skremmende stor andel av dem ikke behersker ett av språkene ordentlig engang. Jeg skulle ønske vi bare hadde ett skriftspråk. Ut fra et kulturelt og språkhistorisk synspunkt, men aller mest ut fra et estetisk, skulle jeg ønske at det ene var nynorsk, men det er utopisk å tro at så skulle skje. Jeg ønsker at elever skal lese mange og vakre tekster på sidemålet, kjenne til de viktigste forskjellene mellom de to skriftspråkene og selvsagt historien bak, men jeg ønsker ikke mange timer i uken i fem år med sidemål og jeg ønsker iallfall ikke tre karakterer og avsluttende eksamen i tredje klasse. Veldig få norsklærere ønsker det slik, faktisk, noe vi sa tydelig fra om i høringsuttalelsen om norskfaget tidligere i vår, uten at det ble tatt til følge...🙄
Og så synes jeg argumentene for sidemålet er så pinlige at jeg rett og slett nekter å stå foran en klasse og gjenta dem:
-"Hvis du lærer nynorsk, er det lettere for deg å lære fremmedspråk." Dette gjelder jo for alle språk, og ikke spesielt for nynorsk. Hvis man har lært seg ett fremmedspråk godt, viser all forskning at det blir lettere å lære et annet.
-"Det er viktig å lære nynorsk hvis du vil ha jobb i f.eks fylkeskommunen..."
Jasså, så dyslektikere og minoritetsspråklige, som som regel er fritatt for nynorskkarakter, kan ikke få jobb i f.eks fylkeskommunen?
Det eneste gode argumentet er at nynorsken har en viktig kulturell betydning, og det er det jeg bruker i forhold til elevene mine. Det, og så masse fokus på hvor utrolig mye smartere man virker når man formulerer seg på nynorsk, og "nå setter vi igang, dere, dette blir gøy."
Sånn, det var min personlige mening.

Jeg er så enig med deg. Og om jeg hadde verdens verste nynorsklærere på barneskolen hadde jeg verdens beste norsklærer, som snakket og skrev nynorsk, på ungdomsskolen. Hun elsket målformen, og hadde studert den i mange år. Men nå er jeg nokså gammel, og reglene var langt mer rigide den gangen. Det var et tungt språk å skrive på.

I dag er jeg en stor tilhenger av min nynorske dialekt, selv om jeg sier æ og ikke eg. Forøvrig kan jeg ikke bruke den til daglig. Et fåtall forstår den om jeg bruker den fullt ut uten å moderere meg. Den er litt snål. Og jeg forstår nynorsk når jeg leser det, og skrev meg frem til en a på høyskolen. På ungdomsskolen ville jeg ha fått en s om jeg hadde hatt bokmål som hovedmål og nynorsk som sidemål. Men ergelig nok blandet jeg de to målformene så mye at jeg ikke nådde helt opp.

Nynorsk er vakkert, og burde vært valgfag for spesielt interessere. Og det er en viktig del av norsk kultur. Kanskje burde vi snudd helt om og hatt nynorsk som hovedmål ale sammen. 😛

Det er gangbart å skrive vi på nynorsk, ja?

Flott!

Input skrev:

Det er gangbart å skrive vi på nynorsk, ja?

Det einaste eg skriv som ikkje er lov på eksamen og slikt, er an-be-het-else-orda og Norge.