Lar du ditt barns utilfredsstilte behov være underholdning?

Sitron skrev:

Vimsen og Bergljot; kan ikke dere lage en annen tråd eller snakke om deres fullkommenhet via pm?

Du er sjalu på min fullkommenhet. Jeg vet det nok. 😀

Vimsen skrev:

Det sa jeg ikke.

Jeg så at du ikke sa det, jeg spurte om det var det du mente.

Eller mente du at man automatisk ser på seg selv som perfekt med en gang man er kritisk til valg andre tar?

Eller hva mener du egentlig?

Oh.. Jeg tror ikke jeg orker å være kjerringa mot strømmen i kveld.

Dere herper tråden min!

Flott, da kan jeg legge meg slik at jeg blir en hyggeligere lærer i morgen.

Sitron skrev:

Dere herper tråden min!

Neste gang må legge ved bruksanvisning på hvilken vei du vil at tråden din skal gå. Så kan man se om man finner en annen vei.

Sitron skrev:

Dere herper tråden min!

Sorry.

Pøh, den var jo ikke ferdig med den påbegynte veien engang. Så det så!

Sitron skrev:

Dere herper tråden min!

Hvor mange flere innlegg som sier at dette er dårlig underholdning trenger du?

Er dette den første tråden du har startet som har sporet av?

Men jeg har jo ikke kommet igang skikkelig.

Vimsen skrev:

Sorry.

Blauting!

Jeg orker ikke krangle med Sitronen i kveld.

Jeg krangler da ikke, jeg bare dirigerer deg i riktig retning.

Hoho.

Noen barn sovner jo hvor som helst, og jeg syns det kan være litt komisk. Vi har ikke videokamera, men jeg har tatt bilder av begge to der det ser ut som om søvnen har kommet og tatt dem midt i et eller annet. Før jeg har flyttet dem. De har det jo ikke SÅ akutt ukomfortabelt.

I denne situasjonen så reagerte jeg vel mest på gåstolen og at de drøyde så innmari lenge før de tok ham opp og fikk ham til sengs.

Angående trassanfall så har jeg lyst til å få festet et av lillemors klassiske ligge-på-magen-og-hamre-knyttnevene-i-gulvet-anfall. Jeg er empatisk i de situasjonene, altså, og møter henne med respekt, men hun er så utrolig ELGSINT at det av og til blir rett og slett komisk. Men det kunne ikke falle meg inn å bruke det som underholdning, altså. Jeg bare hadde syns det var et fint og realistisk minne om hvordan småbarnstiden OGSÅ var med den lille krutt-tønna mi. Og jeg tror hun vil synes det er morsomt når hun blir voksen. Skal ikke vise det i konfirmasjonen, altså! 😉


Jeg syns godt man kan både filme og ta bilde av det som ikke er solskinn også, men det må gjøres med respekt for barnet.



Jeg syns du overreagerer på en liten blunder.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg.

Jeg er ikke den som iler til med fotoaparat når blodet siler og tårene spruter, (jeg husker aldri å ta bilder når alt er fryd og gammen heller da...) men om noen gjør det så regner jeg med at det er en annen forelder i umiddelbar nærhet som kan gi ungen trøst, kos og nærhet.

Det klippet du linker til syns jeg ikke var så ille, men de drøyde det litt for lenge. Man kan godt legge et barn som tydeligvis er stuptrøtt.

Jeg har forresten bilde av Podens første kul i panna. En av de første gangene han prøvde å reise seg dundret han hodet mot salongbordet.
Men bildet er ikke tatt midt i fallet da. Tok det etter roen hadde senket seg igjen.

Polyanna skrev:

Angående trassanfall så har jeg lyst til å få festet et av lillemors klassiske ligge-på-magen-og-hamre-knyttnevene-i-gulvet-anfall. Jeg er empatisk i de situasjonene, altså, og møter henne med respekt,

Da er du jamen meg flinkere enn meg
Jeg lar mine to snart 2-åringer ligge der på magen og trasse helt alene, jeg. Etter en kort stund, spør jeg om de ikke heller vil gjøre hva det enn var de trasset for å slippe.

Snippa skrev:

Da er du jamen meg flinkere enn meg
Jeg lar mine to snart 2-åringer ligge der på magen og trasse helt alene, jeg. Etter en kort stund, spør jeg om de ikke heller vil gjøre hva det enn var de trasset for å slippe.

Noen barn krever faktisk avstand, det blir noe helt annet hvis man står og filmer, og i tillegg flirer av det. Det være seg mens det skjer, eller i ettertid.

Jenta mi vil ikke røres og ikke snakkes til når hun klikker helt. Men jeg skal være i nærheten. Jeg forteller henne mykt og forsiktig at jeg ser at hun er sint, og så setter jeg meg ned like ved og venter til det går over. Da kunne jeg nok snikfilmet uten at hun merket det. Akkurat som jeg smiler bak avisa uten at hun merker det. Jeg håper inderlig jeg oppdrar ungene mine til nok selvironi og humor til at de som voskne kan le av noe sånt selv!