Fjerne karakterkrav til lærerutdanning - veien til en bedre skole?

oslo78 skrev:

https://www.khrono.no/1275-ledige-studieplasser-for-grunnskolelaerere-1/807426

Enig i at naturlig konkurranse er best. Men så lenge det ser ut til å være utopisk på kort sikt, må vi ha særskilte krav.

Hva om det var legestudiene som sto tomme? Hadde vi sluppet inn elever med 2 i praktisk matte på legestudiet?

Jeg har i grunnen tillit til at de som kommer ut i andre enden har den kompetansen de skal ha helt uavhengig av hva de kom inn med, men jeg vet at det er noen som glipper gjennom utdanninger uten å bli reelt kvalifisert. Også på medisinstudiet. Eller ikke minst egnet for yrket. Akkurat det kan ikke skyhøye karakterkrav bøte på uansett. Skikkethetsvurderingene burde praktiseres mye strengere enn i dag.

Zulu skrev:

Jeg har i grunnen tillit til at de som kommer ut i andre enden har den kompetansen de skal ha helt uavhengig av hva de kom inn med, men jeg vet at det er noen som glipper gjennom utdanninger uten å bli reelt kvalifisert. Også på medisinstudiet. Eller ikke minst egnet for yrket. Akkurat det kan ikke skyhøye karakterkrav bøte på uansett. Skikkethetsvurderingene burde praktiseres mye strengere enn i dag.

Helt enig i siste setning. Så må jeg si at mye rart slapp gjennom lærerskolen da jeg gikk, og siden den gang har de økonomiske insentivene for å få uteksaminert flest mulig, blitt mye sterkere. Så derfor mener jeg må må sile også i inntak.

Zulu skrev:

Jeg er litt delt når det gjelder masteroppgaven. For undervisning på studieforberedende linjer på videregående er det en forutsetning, mener jeg, men i grunnskolen vil jeg heller at den tiden skal benyttes til å lære håndverket enn å fordype seg i forskning og akademisk skriving. Hver enkelt lærer i grunnskolen trenger ikke å være oppdatert på den nyeste forskningen til enhver tid. De som har ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen, derimot, de bør ha god oversikt. (Så er pedagogisk utviklingsarbeid dessverre en forsømt oppgave på mange skoler fordi skoleledelsen er lesset ned med administrative oppgaver, men det er en annen skål. )

Enig i absolutt alt.

Men for å skape konkurranse om plassene så må læreryrket fremstå som attraktivt. Hvis man følger med i media nå, så fremstår det som beinhardt arbeid (med en haug utakknemlige foreldre som skal tilfredsstilles) til en «grei» lønn.

oslo78 skrev:

Poenget er at tiden til kontaktlærerarbeid er altfor liten. Enten må oppgavene bli færre eller tiden større. Uansett vil det koste penger. Eller så lar man det bare være som det er, men da får man misfornøyde lærere (ikke alle, men mange) som kjenner på at balansen mellom jobb og fritid er helt feil. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg hadde små barn i dag med de arbeidsvilkårene som er nå, det er det at barna er store som redder meg og gjør ar jeg kjenner at det er vel verdt det.

Enig i alt. Litt for mange av mine kolleger har sluttet siste fem årene, alle oppgir kontaktlærerjobben og økt foreldrekontakt som årsak. De fleste har gått til vgs, noen få til det private (folk med mye IT-utdannelse). Siste året har jeg hatt flere uker med rundt 10 timer kontaktlærerjobb utenom «alt annet». Hvis det smeller for/med 2-3 elever samtidig, kan man ikke si at «beklager, deg får vi ta om en måned eller to».

https://www.utdanningsnytt.no/jan-jorgen-skartveit-laereryrket-skole/gode-hensikter-kan-ikke-lede-skolen-ut-av-krisen/405587

Dette debattinnlegget likte jeg godt. Å senke karakterkravet i Norsk mener jeg er uansvarlig. Jeg tror de færrreste forstår hvor stor forskjell detr er mellom 2 og 3 med tanke på den kompetansen som utvises.

Det er ny opplæringslov som trer i kraft 1.8.24, den overfører masse utredning til skolen og tar bort jobb fra ppt som skal være mer på skolene og jobbe mer praktisk, det er liten kunnskap i skolene om ha som trengs for å oppfylle ny lov, men det kan se ut som det trengs langt større ressurser for å oppfylle lovkravene.


Jeg tror det kan bli bra med felles rammeplan for lærerutdanningene, for deler av det Oslo Met lar være å fokusere på frustrerer oss som praksisskole.

Veldig usammenhengende tanker på en fredag i en utrolig viktig diskusjon.

Når jeg skulle begynne på studiene var kravet 4. Jeg tror jeg hadde det, men er ganske usikker faktisk. Hadde 5 til jul, og er veldig god i matte. Men det skjedde mye det siste halvåret på grunnkurs. 16år, gutter ble plutselig en ting. Havnet i feil mattegruppe og karakteren stupte.

Jeg er førskolelærer, der er det ingen krav. Jeg har dog snart 2 mastere i pedagogikk tatt i løpet av 30årene. Etter lengre fartstid i praksisfeltet. Husker jeg var helt satt ut av de nyutdanna på masteren som ikke hadde peiling på hva de snakket om. De var virkelig ikke klar.

Men jeg er en mye bedre pedagog etter disse masterene. Jeg måtte slutte i barnehage for det er ikke tilrettelagt for masterlønn. Fikk ikke for noen videreutdannelser. Hadde jeg hatt undervisningskompetanse i skolen hadde jeg i dag tjent 150 000 mer enn hva jeg får i dag som rådgiver. Lærere tjener godt i dag. Mannen har master i et helseyrke. Han tjener mindre enn lærere. Han har ikke sykepleierene sine ugunstige arbeidstider og får derfor bare en helt grunnleggende lønn.

Jeg arbeider i dag i spisers av spissen når der kommer til pedagogisk rådgiving. Det er sært, der er sjeldent og vi møter både barnehager, skoler, videregående, boliger osv som møter en funksjonshemning som de aldri har sett før, og kanskje aldri kommer til å møte igjen når den eleven/barnet går videre til neste steg.

Jeg opplever mange allmenlærere som mangler mye grunnleggende tilknyttningspedagogikk, skoler som ikke har noe ressurser å gi. Det er lettere å trekke vekk eleven enn å inkludere. Ofte kommer dette av manglende ressurser. Jeg håper og tror ikke det er vond vilje, men av og til tror jeg at det rett og slett ikke forstås heller. Mangelen på spesialpedagogikk er ofte alarmerende.

Jeg er nok en de som kunne forsvunnet ut av karakterkrav. Jeg har jobber meg oppover. Jeg er tør jeg si det selv, en utrolig sterk pedagog. Men jeg var ikke helt påkoblet i matten det halvårer jeg var 16 1/2 og hormonene spant. Jeg har også en skrive lesevanske som ble oppdaget det årer etter at grunnskolen hadde oversett det. Har tatt meg mangeår å forstå hvordan jeg skal takle det i skolesammenheng, hvilke hjelpemidler jeg skal bruke. Tror jeg har en 3er i norsk. 2 i nynorsk faktisk. Men absolutt ikke analfabet. Nå er kanskje fager annerledes enn nå jeg var russ i 2005? Vi fikk pc med retteprogram på eksamen alle sammen men ellers var det dårlig med hjelpemiddeler.

Jeg tror man kan få utrolig flinke lærere, utrolige gode pedagoger uten karakterkrav også. Og de ville jo falt av. Jeg modnet og har veldig gode karakterer den dag i dag.

Dette var en ustrukturert rant om dårlig lønn for oss uten tariff. Master en en god ting, men den er best om den ikke blir tatt som 22åring. Men mest av alt så er det alt for lite ressurser der ute. Lærere og barnehager kan ikke sette opp ventelister. En poliklinikk på sykehus kan skyve pasienter bakover og bakover på ventelister.Skoler og barnehager kan ikke det.

Mannen får av og til 100% overtidsbetalt for å jobbe ned ventelisten på kveld og helg. Lærere får ikke det.

Jeg startet på master i fjor, og er så utrolig glad for at jeg ventet. Jeg har aldri hatt lyst til å ta master bare for å ta master, og endelig fant jeg det jeg ville ta master i. Akkurat den masteren jeg tar er det helt klart en stor fordel å ha jobbet mange år i skolen.

Zulu skrev:

Punkt 2 mener jeg handler om andre ting enn ressurser. Det finnes ikke nok ressurser i verden til å gjennomføre den individualiseringen som forventes i skolen nå. Dette er en samfunnsutfordring og handler om forventningsjustering og tilpasning på systemnivå. Jeg har på ingen måte løsningen, men er helt sikker på at å pøse inn penger og folk ikke er veien å gå. Ressursdekningen bør være adekvat, men det kan bli for mange kokker også og det blir det hvis alle skal ha hvert sitt opplegg.

Men så lenge lovverket legg opp til individualisering bør ressursene følge med lovgivinga. Det finst ein del urimelege foreldre, det veit eg alt om. Men det er langt fleire som har enkeltvedtak som det ikkje kjem ressurser med.

Det er helt hårreisende at det ikke kommer penger med elever som trenger assistent for eksempel. Neste skoleår får vi mange, og det kommer ikke en krone med de. Men de må ha assistent/tilsyn hele skoledagen. Det betyr at skolen må bruke masse penger på disse få elevene, og det går selvsagt ut over alt annet som trengs på en skole. Jeg fatter ikke at det er mulig.

nokon skrev:

Men så lenge lovverket legg opp til individualisering bør ressursene følge med lovgivinga. Det finst ein del urimelege foreldre, det veit eg alt om. Men det er langt fleire som har enkeltvedtak som det ikkje kjem ressurser med.

Nettopp. Enten må lovverket endres, eller ressursene må økes. Politikere som lyver om hva man har rett på uten å bevilge pengene som trengs, er nettopp det. Løgnere. De må stå for det nivået av hjelp de har tenkt å bevilge penger til. Hver gang det slås opp i media at noen ikke får det de har rett på, går politikerne ut og sier «sånn skal det ikke være». Men de bør og må vite at det er det de har bevilget penger til.

Anne C skrev:

Det er helt hårreisende at det ikke kommer penger med elever som trenger assistent for eksempel. Neste skoleår får vi mange, og det kommer ikke en krone med de. Men de må ha assistent/tilsyn hele skoledagen. Det betyr at skolen må bruke masse penger på disse få elevene, og det går selvsagt ut over alt annet som trengs på en skole. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Ja, mange foreldre tror det følger penger med vedtak fra PPT. Ikke en krone, alt må tas fra det man har. Delingstimer eller lesekurs eller oppfølging av sosiale utfordringer er typiske ting som forsvinner når man har mange elever med enkeltvedtak. Og de blir det stadig flere av. Ofte går det ikke opp uansett om man skjærer til beinet, og da får vi uforsvarlige situasjoner som fører til til dels grov vold.

nokon skrev:

Men så lenge lovverket legg opp til individualisering bør ressursene følge med lovgivinga. Det finst ein del urimelege foreldre, det veit eg alt om. Men det er langt fleire som har enkeltvedtak som det ikkje kjem ressurser med.

Det er derfor jeg mener det er en samfunnsutfordring på systemnivå. Det handler ikke bare om regelverket, men om det også, selvsagt.

Anne C skrev:

Det er helt hårreisende at det ikke kommer penger med elever som trenger assistent for eksempel. Neste skoleår får vi mange, og det kommer ikke en krone med de. Men de må ha assistent/tilsyn hele skoledagen. Det betyr at skolen må bruke masse penger på disse få elevene, og det går selvsagt ut over alt annet som trengs på en skole. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Vi begynte 8.klasse med 1 assistent på to elever med veldig store behov. Nå har vi minst 8 til med diverse assistentbehov, men den samme assistenten i 80 % stilling. Litt kinkig når elevene ikke går i samme klasse også. Dette er jo sånt som folk flest ikke forstår, det gjør for så vidt ikke jeg, heller.

Det er vel med skole og utdanning som med det meste annet?
Vi får det tilbudet og den kvaliteten vi betaler for.
Ressurser inn=resultat ut?

Jeg syns det er ok å senke matematikkravet for 5-10 og lektor siden man ikke må ha matte som undervisningsfag der og man kan ha dyskalkuli og være en god lærer i andre fag. Mens norskkravet allerede er lavt og mye mer viktig for alle fag. Som lærer skal man ikke bare undevise, men også lese seg opp på ny informasjon og skrive rapporter.

Min mening er at det må ressurser inn. Og de må inn lenge før det smeller. Man sparer på lavterskeltilbud og så må man sette inn masse ressurser etter at ting har skjært seg helt. Og gjerne lærer er langtidssykemeldt fordi hen har møtt veggen.

Zulu skrev:

Jeg er litt delt når det gjelder masteroppgaven. For undervisning på studieforberedende linjer på videregående er det en forutsetning, mener jeg, men i grunnskolen vil jeg heller at den tiden skal benyttes til å lære håndverket enn å fordype seg i forskning og akademisk skriving. Hver enkelt lærer i grunnskolen trenger ikke å være oppdatert på den nyeste forskningen til enhver tid. De som har ansvaret for det pedagogiske utviklingsarbeidet på skolen, derimot, de bør ha god oversikt. (Så er pedagogisk utviklingsarbeid dessverre en forsømt oppgave på mange skoler fordi skoleledelsen er lesset ned med administrative oppgaver, men det er en annen skål. )

Enig, og jeg erfarer også det samme som deg når det gjelder pedagogisk utviklingsarbeid. Det er så utrolig viktig å jobbe systematisk og kunnskapsbasert, og jeg blir desillusjonert av ledergrupper som ikke prioriterer dette. Jeg har byttet arbeidsplass ene og alene pga. dårlig ledelse, det hadde ingenting med elever, foreldre eller økonomi å gjøre. Basert på mange års erfaring handler manglende prioritering av utviklingsarbeid også om at mange skoleledere ikke har ledererfaring og/eller utdanning, og at de derfor finner det lettere å bruke tiden sin på rent administrative oppgaver framfor god ledelse. Det første vet de hvordan skal løses, det andre er de mer usikre på.