Hvorfor er det greit å påpeke at noen er tynn?

---

Tror aldri jeg har hørt "så tynn du er" uttalt på noe som helst vis som kan tolkes som et kompliment, Skremmeren. Kjekt for deg at du får det, men jeg får høre det med sånne "har du anoreksi"-stikk, "du ser ut som et beinrangel"-varianter etc. Aldri sagt som "Så flott", men som "så (FOR) tynn!!!!!"

Det er aldri ment som et kompliment, det er uttalt som kritikk.

Virkelig, Dronningen, om du tror det er kjekt å få høre at du ser ut som et beinrangel med anorexia, da vet jeg ikke hvilken verden du lever i. Om du synes det er greit, at det skal man finne seg i, at det virkelig ikke er galt?

Misunnelse er nok med i spillet for mange, ja. Men likevel - hva med folkeskikk?

Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg slapp å jobbe for å få en sunn vekt, men jeg blir ikke et gram lettere av å kritisere mine slanke medsøstre. Jeg blir GLAD når noen - uansett størrelse - viser at de er fornøyde og avslappa angående sin egen kropp! 🙂

---

Jeg leste at "skremmern sier mye bra" (mens jeg synes mye av det skremmeren har skrevet slett ikke er noe jeg er enig i" og "mye heller beinrangel og kommentarer om det", noe som for meg rett og slett ble at du var enig i at det er bedre å si at folk er tynn enn tykk, og at det visstnok er langt bedre å si "beinrangel" enn tykk.

Og det... det er jeg grunnleggende uenig i.

Men når går dette beinrangelet til sengs. Med sine synllige bein både her og der (men ikke så tynn som jeg har vært) og heldigvis er det ingen som i kveld skal fortelle meg at slike beinrangel er stygge å se på, og at jeg må se til å legge på meg/at mat ikke er farlig/at jeg tåler noen kilo ekstra.

Dronningen skrev:

Mye heller 'beinrangel' og kommentarer ved det, enn overvektig og stempel rundt det.

Det later til å være holdningen, ja. Men for mange oppleves det altså ikke som spesielt ok å få høre at man ser ut som et beinrangel, eller mistenkes for å være anorektiker. Og jeg vil påstå det grenser til myte at tynn er et samfunnsideal. Motebransjen hevder kanskje det, men de fleste andre er da kjappe med å forfekte et annet syn?

Jeg synes jo det er helt hinsides å be folk om å spise mer (jeg voks opp med at de rundt meg talte antall brødskiver og skjeer grøt jeg tok i munn), så jeg er kanskje ekstra bevisst på akkurat det, men jeg tror at antenneløse mennesker kommenterer og kommer med idiotiske utsagn helt uavhengig av hva de uttaler seg om. Det er sikkert de samme menneskene som uttaler seg om andres kropp og vekt som sukker når familien Hansen får jente nr. 3 og som ikke kan forstå hvorfor vi ikke bare kan sende alle muslimene ut av landet når de bare driver og slår damer og tvinger dem til å gå med burka, så jeg tenker at det er alltid smart å se an personen som kommer med uttalelsen før man reagerer. Min onkel sa til meg noen måneder etter fødselen med storesøs at "huff, nei, nå må du se å spise litt", og da tenkte jeg bare hehey, jeg er kjempetynn! Mannen min fikk beskjed på sin jobb (da jeg var der på besøk i lunsjen) at nå måtte han slutte å ta all maten fra meg, og det er ikke tvil i mitt hode om hvem av oss som kom "best" ut av det (når man først skal sammenligne kommentarene).

Men, klart, utsagn som er ment slemme er eller kan ikke være fine, men jeg tror likevel at det er bedre å være nærmest mulig idealet, og at alle holdningene rundt har mye å si i denne sammenhengen

---

Skremmern sier det jeg ville skrevet selv. Jeg har vært i begge ender av skalaen (ekstremt overvektig og relativt undervektig). Jeg har fått høre begge deler om min kropp opp gjennom årene, og det verste for meg, var da jeg var overvektig. I og med at tynnhet (dessvere) er idealet i denne forskrudde verden, følger det mye skam med det å være overvektig. Jeg følte aldri skam som undervektig, men følte heller at folk syntes synd på meg og ville ha meg til lege for å sjekke om jeg ikke var syk, prøvde å få meg til å spise og spise osv. Veldig frustrerende, men ikke så ille som da jeg var overvektig og indirekte ble bedt om å skamme meg og slutte å være så lat og matgal. Det føles nok lettere å si til en person "så tynn du er" enn "så tykk du er", da det første kan oppfattes som et kompliment, mens det andre ALDRI er et kompliment.
Dette er mine egne erfaringer da, og jeg unnskylder ingen slik oppførsel samme hvilken vei det går. Synes det er på tide at folk snart ser forbi innpakningen og heller ser mennesket på innsiden.

Litt på siden; når jeg snakker med mennesker som er fortvilte over at kroppen deres nekter å gå opp tre-fire kilo uansett hvor mye de spiser skikkelig mat og trener, da tenker jeg at jeg er veldig heldig som bare skal ned i vekt.

MammaHeksa skrev:

Litt på siden; når jeg snakker med mennesker som er fortvilte over at kroppen deres nekter å gå opp tre-fire kilo uansett hvor mye de spiser skikkelig mat og trener, da tenker jeg at jeg er veldig heldig som bare skal ned i vekt.

Sånn klarte aldri jeg å tenke, men nå er det jo ofte like vanskelig å gå ned i vekt. Kanskje ikke alltid fysisk, men psykisk.

Ja, det med skam tror jeg er vesentlig i denne sammenhengen. Husker et program på NRK for lenge siden, hvor de viste barnehagebarn 5-6 bilder av andre barn og spurte dem så om hvem de ville leke med. Samtlige barn rangerte det tykke barnet sist, og når spørsmål om hvorfor, var svaret at det barnet de hadde plassert sist sikkert var lat. Jeg tror mange lager seg historier og tolker og tror og synser om andres overvekt, mens tynnere mennesker er ikke så synlige og glir lettere inn i mengden.

Dronningen skrev:

Som sagt, så mener jeg ikke man skal kommentere noen. Jeg liker ikke at noen poengterer at de studerer kroppen min samme hva de måtte si.

Men holdningene mine ellers er nok preget av overvekt i barneskolen, mye fokus på kropp/mat/kalorier i ungdomstida, og store variasjoner i vekt etter det. Det blir derfor fort personlig. Jeg forstår at det blir sånn andre veien også. Derfor er det vanskelig å forstår for begge parter.

Jeg har ikke vært overvektig, men i andre enden av normalområdet, og da var det kun min mor som kommenterte noe. Som vedtatt tynn har jeg til og med opplevd at fremmede har kommentert hva jeg spiser. "Kan du ikke forsyne deg en gang til, du som er så tynn!" eller "Skal du ikke ha kake? Du kunne trengt litt fett på kroppen!" Ikke noe jeg tar meg veldig nær av, men påfallende likevel. Min overvektige venninne sier faktisk at hun aldri har opplevd å få kommentarer i det hun forsyner seg fra et kakefat.

Niobe skrev:

Min overvektige venninne sier faktisk at hun aldri har opplevd å få kommentarer i det hun forsyner seg fra et kakefat.

Der tror jeg folk heller Tenker Sitt og ikke sier noe. Men man føler blikkene på seg. Det kan være like ille det.

---

Dixie Diner skrev:

Der tror jeg folk heller Tenker Sitt og ikke sier noe. Men man føler blikkene på seg. Det kan være like ille det.

Selvsagt. Men det er jo derfor jeg synes det er like greit å sette nulltoleranse for å mene og uttrykke så mye om andres kroppsstørrelse, enten det er ene eller andre veien. Jeg tror ikke man hjelper noen av "leirene" med å mene at det å kommentere tynne kropper er greiere enn det motsatte.

Niobe skrev:

Jeg har ikke vært overvektig, men i andre enden av normalområdet, og da var det kun min mor som kommenterte noe. Som vedtatt tynn har jeg til og med opplevd at fremmede har kommentert hva jeg spiser. "Kan du ikke forsyne deg en gang til, du som er så tynn!" eller "Skal du ikke ha kake? Du kunne trengt litt fett på kroppen!" Ikke noe jeg tar meg veldig nær av, men påfallende likevel. Min overvektige venninne sier faktisk at hun aldri har opplevd å få kommentarer i det hun forsyner seg fra et kakefat.

Og hvis hun fikk det, er ikke det verre? Sånn generelt sett? Å få beskjed om å spise mer kake er vel greit når man sammenligner det med å få beskjed om å ikke spise kake?

Jeg husker med gru historier fra NM i barselklubben min hvor overvektige fortalte om sine møter med helsevesenet. Blant annet en som fortalte om behandlingen hun fikk da hun skulle på UL med sitt første barn i magen. Det var helt grusomt å høre om jordmor som akket og klaget over hvor vanskelig det var å komme til pga alt som var i veien. Overvektige er mer utsatt i samfunnet generelt, tror jeg.

Niobe skrev:

Selvsagt. Men det er jo derfor jeg synes det er like greit å sette nulltoleranse for å mene og uttrykke så mye om andres kroppsstørrelse, enten det er ene eller andre veien. Jeg tror ikke man hjelper noen av "leirene" med å mene at det å kommentere tynne kropper er greiere enn det motsatte.

Selvsagt ikke, jeg tror vi alle sammen er enige i at begge deler er like ufint. Jeg prøver bare å forklare det jeg tror er grunnen til at det er som det er. 🙂

Skremmern skrev:

Og hvis hun fikk det, er ikke det verre? Sånn generelt sett? Å få beskjed om å spise mer kake er vel greit når man sammenligner det med å få beskjed om å ikke spise kake?

Jeg synes ikke det. Jeg kan ikke se den store forskjellen.