Å ikke kjøpe noe nytt på et år - hadde du greid det?

Jeg ble litt imponert av damen i artikkelen her.

Tror jeg skulle hatt store problemer med å greie dette helt uten videre, men jeg har mange ganger reagert når jeg har kommet over argumenter om at vår generasjon aldri ville greie å kutte i forbruket. Jeg tenker at man uansett vil forholde seg til de forutsetningene man har og at selv vår generasjon ( ) ville greid å tilpasse seg ytre forhold som tilsa at vi måtte stramme inn forbruksvanene kraftig. Man legger seg jo ikke ned for å dø liksom selv om man ikke kan få kjøtt til middag hver dag eller må droppe hudkrem og stoppe de hullete sokkene.

http://www.dagbladet.no/2012/02/17/magasinet/god_torsdag/vendepunktet/simple_living/sparing/20277344/

Hva syns dere?

Beundringsverdig!
Jeg tror nok neppe jeg kunne gått like drastisk til verks, men det er fint at noen tar den helt ut.

Jeg blir også imponert og inspirert. Jeg prøver selv å begrense forbruket, men jeg ser at jeg er inkonsekvent og lite gjennomført. Jeg er flinkest på klesfronten. Nå har jeg bestemt meg for at jeg har nok klær og skal prøve å slite på disse lengst mulig. Det er ikke lett! Støvlettene mine er slitte og lite moderne, men de funker. Og det er nok av klær og sko jeg kunne tenke meg altså! Ungene sine klær er 60-70 % arvet, og jeg lapper det som går i stykker. Ting til huset har vi nok av.

En ting hun sier som jeg har lagt merke til på FP også, er "shopping som belønning". Folk kjøper noe nytt fordi de synes de fortjener det, fordi de er glade, lei seg, skal på jobbintervju, skal på ferie osv. osv. Ikke fordi de trenger det. Det har jeg stort sett klart å slutte med. Nå prøver jeg å spørre meg selv: "Er dette noe du må ha?" Og da ender det som regel med at jeg dropper å kjøpe.

Å ikke kjøpe noe på et helt år, hadde jeg aldri i verden klart. Men jeg klarer å ofre noe forfengelighet, reiselyst og bekvemmelighet for å forbruke mindre.

Den dama likte jeg! Jeg må lese bloggen hennes og se om jeg lar meg inspirere. Vi er ganske flinke på hjemmefronten når det gjelder interiør og stæsj, men jeg kunne nok blitt flinkere med kleskjøp. Jeg tror jeg kunne klart å la være å kjøpe klær til meg selv et år, med unntak av strømpebukser. Dvs., jeg kunne jo begynne å stoppe ullstrømpebuksene ... Barna må jo imidlertid ha klær, men der kunne jeg vært flinkere å handle brukt.

Nei.

Jeg tror jeg skulle klart meg fint med det jeg har av klær og sko og sminke for mer enn et år. Men jeg måtte kjøpt sko og antagelig noe klær til barnet. Motivasjonen er nok ikke helt til stede for min del. Jeg kjøper ikke ekstremt mye av noe, men jeg setter pris på fine klær og ville synes det var stusslig å ikke kunne kjøpe noe som helst. Det betyr nok litt ekstra mye nå som jeg er litt på sidelinjen på grunn av helseroblemer. Har også lagt merke til fortjener/belønningsshoppingen, og selv om det egentlig ikke er noe jeg praktiserer mye så må jeg innrømme at jeg nettopp bestilte rød kjole på en skikkelig, skikkelig dårlig dag. Det hjalp bittelitt også, men en kan jo selvfølgelig ikke kjøpe ting hele tiden på det grunnlaget.

Jeg prøvde å ha en kjøpefri måned men gikk på en bitteliten Home&Cottage-smell og et par bruktbutikk-smeller. Og så fikk Vesla noen klær som hun strengt tatt kunne fått en annen måned. Jeg har lyst til å prøve å ha enda en kjøpefri måned i grunnen og se om jeg kan få det til helt.

Jeg kunne nok klart det rent praktisk, men jeg hadde ikke hatt et særlig godt år. Jeg hadde savnet å lese nye bøker, jeg hadde savnet håndarbeid om kvelden med mangel på nytt garn, jeg hadde ergret meg over ødelagte ting jeg ikke kunne erstatte, jeg hadde ikke hatt det godt med tørre hender pga mangel på krem, jul og bursdager hadde definitivt manglet noe uten gaver og jeg hadde ikke satt pris på å spise billig mat (som ofte er ensidig, usunn og usmakelig). Vi kan alle være mer bevisst på hva vi bruker penger på, være flinkere til å ikke kjøpe nytt hele tiden bare fordi de vil ha en annen look eller farge i huset, tenke litt mer over hvor mye vi kaster som er fullt brukbart og hvor ofte vi kaster mat som fint kunne blitt spist hadde vi planlagt litt mer. Vi kunne alle tenkt betydelig mer over forbruket vårt, men å derfra gå til det ekstreme å la være å kjøpe noe som helst nytt synes jeg blir litt unødvendig.

Jeg tror jeg skulle greid det, dersom jeg var kommet dit som hun er i livet. Både av økonomiske og idealistiske grunner, kunne jeg godt tenke meg å gjøre et sånt prosjekt. Det tror jeg mange av oss hadde hatt godt av, ikke minst for å kunne sette pris på ting vi har.

Vi har allerede et ganske bevisst forhold til disse tingene, men ser, som noen, at det er inkonsekvent og rom for forbedring. Det er dog lite shopping for shoppingens del, med unntak av i enkelte bokhandler. *host*

Det er altså rom for forbedring, men når det er sagt, bruker jeg en god del av mine shoppingkroner på ting som det er vanskelig å unngå. Utstyr, nytt og brukt, til to voksende barn, for eksempel. Det trenger man ikke når man har voksne barn. Dessuten bor jeg i et oppussingsobjekt, noe som betyr at det ikke er frivillig å pusse opp huset, og dermed kjøpe en del ting i den forbindelse. Når den verste jobben der er ferdig, vil det kunne bli mindre.

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å stå i mot alle fristelser i et helt år, hvis jeg skal være ærlig. Derimot har jeg nok av det aller meste til å la være å kjøpe inn noe særlig, så jeg prøver å tenke meg godt om før jeg handler. Det vanskeligste er nok Lille Ville - hun må jo ha nye klær etter som hun vokser. Og når vi ikke har noen å arve fra, blir det til at vi kjøper nytt i stedet. (Det hender jeg sjekker i bruktbutikkene her om de har noe i hennes størrelse, men det er lite å finne).

Jeg hadde greid det, men jeg vil ikke.

Innenfor noen rammer, ja.

Jeg hadde ikke en gang giddet å prøve. Jeg kunne sikkert greid meg med de klærne jeg har, men å la være å kjøpe hudkrem og andre daglige produkter ser jeg virkelig ikke poenget med å velge bort. Jeg er så glad i å reise også at jeg ikke villet latt være å ha en fin ferie hvis jeg kunne. Jeg har hatt mange nok år med smalhans der alle kroner ble snudd flere ganger før bruk, aldri i verden om jeg hadde giddet å gå tilbake til det hvis jeg ikke måtte.

Jeg kunne nok ha greid det om jeg var i en annen fase i livet enn nå, som Luftslottet også sier. Nå prøver jeg å begrense innkjøp til det mest nødvendige, og jeg prøver å være flink til å kjøpe brukt eller låne der det går an. Jeg var ganske flink en periode i fjor og sparte mye penger, det er en god bonus.

Jeg gikk inn på bloggen hennes og ble veldig imponert over alt hun har forsaket.

Jeg er ikke så glad i å shoppe i utgangspunktet, så her handles det minimalt i fra før av.

Haha, nei det kunne jeg aldri klart.
Kanskje om jeg hadde blitt opplært... jeg tror ikke jeg har skills nok til å klare det.
Jeg er ikke shoppegal. Jeg hater å gå i butikker i timesvis, men man trenger jo ting. klær osv.. til ungene.. skal jeg sy da liksom.. ?

For min egen del, ja. Bortsett fra sko og fotsenger som jeg må ha. For resten av familien tror jeg det ville vært verre.

Jeg hakke lyst.

Jeg ser ikke poenget.

Jeg ser poenget, og kunne hatt lyst til å gjøre det, men måtte i tilfelle gått over garderoben først for å sjekke hva vi har og hva vi mangler. Ungene har alt, jeg tror husbonden er godt dekt etter at vi tok den årlige handleturen hans før jul, men jeg tror veldig mange av mine klær er for små og slitte. Men det ville sikkert uansett lønt seg med en skikkelig gjennomgang av klesskapet, slik at jeg får kvittet meg med det jeg aldri bruker.

Vi har alt vi trenger av ting og tang, oppussingsbudsjettet holder jeg utenfor fordi vi blant annet skal lage utleiedel i kjelleren. Skap, fryser og kjøleskap er fulle, det er på tide å finne fram ukehandlelistene igjen.