Å ikke kjøpe noe nytt på et år - hadde du greid det?

Nei, det hadde jeg ikke greid. Jeg kunne kuttet mye unødvendig, helt klart, men kutte helt? No way!

Tja, barn må ha sko og undertøy, men ellers burde vi klart det. Men et forsøk hadde bare gjort meg nedstemt, må ikke kjøpe, må ikke skeie ut. Jeg liker ikke regler for unødvendige ting. Jeg kunne vært vegetarianer også, men liker ikke tanken på at jeg må ikke spise kjøtt m.m.

Nenne skrev:

Jeg hadde ikke en gang giddet å prøve. Jeg kunne sikkert greid meg med de klærne jeg har, men å la være å kjøpe hudkrem og andre daglige produkter ser jeg virkelig ikke poenget med å velge bort. Jeg er så glad i å reise også at jeg ikke villet latt være å ha en fin ferie hvis jeg kunne. Jeg har hatt mange nok år med smalhans der alle kroner ble snudd flere ganger før bruk, aldri i verden om jeg hadde giddet å gå tilbake til det hvis jeg ikke måtte.

Signerer

Jeg ser på et vis poenget, men hvor går grensen?

Hun har spart 100.000 på et år, det er jo veldig mye penger. Men jeg tror ikke vi er i nærheten av å bruke det på ting som er ren "shopping" akkurat.

Jeg antar det må være lov å kjøpe mat, for det er vel ingen som er i stand til å være selvforsynt med mat. Men antar det da skal være billigmat. Som gjerne ikke er det mest helse-positive valget man kan ta.

Og vasket hun håret med bare vann dette året? Eller er det lov med billigshampoo? Vel og merke varer flaskene mine lenge, men et helt år er det ikke vanlig at mine såper og shampo-flasker varer altså.

Dessuten har jeg unger som vokser ut av en størrelse eller to i klær og sko i løpet av et år, hennes var jo så store at det ikke var helt det samme problemet, og jeg antar den hjemmeboende fikk lov til å shoppe for egne penger om han ville ha nytt tøy.

Ja, vi kunne nok kuttet en del, barnebøker i alle fall. (Bokklubber for ungene) Men vi hadde spart vesentlig mer på et helt annet valg, å kvitte oss med hunden. Bare i medisiner og dyrelegevisitter koster hun mer i mnd enn hva barnebøkene gjør. Nå er jo ikke det et argument for å ikke spare inn på barnebøkene, men jeg lurer litt på hvor ekstremt man skal gå til verks.

jeg hadde nok dertil også savnet en sjokolade, en pose potetgull, litt god mat på søndagen, som jeg antar ville vært ting man ikke skulle unne seg da. så nei, jeg hadde nok ikke klart det. Har ikke lyst.

Nei, ærlig talt hadde jeg ikke engang giddet å prøve. Jeg kunne sikkert hatt godt av å redusere unødvendig shopping, men å kutte alt som ikke er livsnødvendig? Nei, takk.

Kul dame, kul umulig å gjennomføre for meg. Jeg virkelig bruker opp klærne mine. Jeg overraskes stadig over mengden klær folk selger brukt. Det er utrolig flott, men mine klær som brukes til daglig må jevnlig fornyes. Så et år med kjøpestopp ville ført til en frossen, halvnaken, Mjau.

Jeg har fulgt Siri på bloggen hennes fra dag 1, og jeg syntes det har vært spennende å følge året som har gått.
Hun har gjort seg en del tanker om de valgene hun har tatt, og jeg syntes egentlig ikke at det har vært ekstremt.

For min del er det noe jeg ikke kunne vurdert, men selvfølgelig er vi på ulike stadier i livet. Jeg har små barn som fremdeles skal følges opp på mange områder, mens en 17-18- åring med egne standpunkt er annerledes(men en gutt på den alderen kan så absolutt være dyr i drift!).

Jeg hadde ikke orket å prøve engag. Men, det handler jo om bevisstgjøring av hvor materalistiske vi er blitt i dag. Jeg hadde helt sikkert klart å la være å kjøpe klær og sko til meg selv på et år, men ungene trenger jo sitt. Dyr og mye sminke og hud/hårpleieprodukter er ikke en del av min hverdag, jeg klarer meg lenge med shampo, paste og mascara.. Mye hadde jeg jo savnet, som jeg ikke tenker over, men f.eks. dyr hudkrem og høstmotens sko hadde jeg klart meg helt fint uten.
Å spise tom fryser og mye fra skap burde vi være flinkere til. Prøvde å tømme mye for noen måneder siden, men det ser neimen ikke slik ut nå.. Men, kaste mat gjør jeg sjelden!

Jeg shopper ikke, jeg handler. Jeg planlegger det meste av innkjøp i god tid og handler sjelden på impuls. Men kjøpe ting som belønning? Jada. Mest ting jeg trenger likevel, men det kan man jo også definere nokså vidt. Det siste unyttige jeg kjøpte, var noen blå, engelske asjetter til tallerkenhylla i spisestua. Jeg trenger dem ikke til å spise av, men jeg synes de er vakre å se på, og jeg liker å omgi meg med ting jeg blir glad av. Det betyr jo ikke at jeg ikke gleder meg over familien min, barnetegninger og nok mat på bordet også.

Jeg hadde aldri klart å la være å handle på et helt år. Jeg prøver å ikke kjøpe noe utover det faste hver måned i året, jeg planlegger hvordan ting skal brukes, slik at vi kjøper ting vi kan ha lenge, og vi kaster ikke ting som andre kan bruke, de gir vi bort eller selger. Men har vi et hus fullt av stæsj? Jepp. Blir det mer av det? Jepp.

Nenne skrev:

Jeg hadde ikke en gang giddet å prøve. Jeg kunne sikkert greid meg med de klærne jeg har, men å la være å kjøpe hudkrem og andre daglige produkter ser jeg virkelig ikke poenget med å velge bort. Jeg er så glad i å reise også at jeg ikke villet latt være å ha en fin ferie hvis jeg kunne. Jeg har hatt mange nok år med smalhans der alle kroner ble snudd flere ganger før bruk, aldri i verden om jeg hadde giddet å gå tilbake til det hvis jeg ikke måtte.

Jepp.

Har levd på veldig lite, vet at det går.

Jeg har aldri levd på veldig lite - iallfall ikke så lenge at det virkelig har svidd, men tror allikevel det må være en forskjell i å aktivt velge det som en alternativ livsstil og å være tvunget til det pga. økonomi.

Jeg skjønner at det er så mange som sier at de ikke gidder, bryr seg eller syns det kult altså. Det krever jo mye.

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å la være å kjøpe klær, sko og stæsj, men ser ikke noe poeng i å slutte med hudkremer og sånn.

Jeg lever ganske sparsomt allerede når det gjelder innkjøp at klær til meg selv. Det kunne jeg sikkert klart, men det ville i perioder gått på kompromiss med hvordan jeg ønsker å framstå i jobbsammenheng. Dersom jeg hadde hatt noen år med iherdig shopping bak meg - sånn at klesskapet var forberedt ville jeg tenkt annerledes.

Vi har levd på sparebluss de siste årene og har dermed ikke så mye tøy i skapet at det hadde holdt ett år. Å kunne leve et år uten å shoppe høres nesten litt luksus ut for meg. og jeg er litt misunnelig på de som kan velge å gjøre sånt uten å måtte gå kledd i filler etter fire måneder.

tink skrev:

Jeg lever ganske sparsomt allerede når det gjelder innkjøp at klær til meg selv. Det kunne jeg sikkert klart, men det ville i perioder gått på kompromiss med hvordan jeg ønsker å framstå i jobbsammenheng. Dersom jeg hadde hatt noen år med iherdig shopping bak meg - sånn at klesskapet var forberedt ville jeg tenkt annerledes.

Ja, det er det jeg også mener.

Jeg hadde greid det. Jeg har gjort det også.
Men jeg har ikke lyst. Jeg lever, stort sett (ikke denne helgen, haha) sparsommelig og har oversikt over salg, jeg kjøper brukt når jeg kan, jeg kjøper kvalitet, og jeg er generelt sett ganske flink på dette.
Men, som sagt, jeg har ikke lyst.

Ja, det tror jeg. Jeg ble veldig inspirert av artikkelen.

Jeg er jo enig i at mange av oss (sikkert jeg også) kunne ha godt av å beherske forbruket vårt en del. Men jo mer jeg tenker på det, jo mindre kan jeg greie å definere kulturopplevelser inn under rubrikken materialisme. Å droppe kulturopplevelser når man strengt tatt ikke må, det er jo bare teit.

Tja, hvis jeg under rubrikken for "kulturopplevelser" kunne kjøpt så mange bøker jeg ville så tror jeg nok kanskje det kunne gått!

Neida, jeg burde strengt tatt hatt et sånt år, så kanskje jeg kunne få lest de 2-3 kassene med uleste bøker jeg har stående her.

Å kutte ut å kjøpe "alt", nja...
Men å la være å kjøpe klær er enkelt, det forrige året kjøpte jeg 3 plagg til meg selv og led ikke et sekund. Men alle dagligprodukter som mat og hygieneprodukter kunne jeg ikke tenke meg å kutte ned på. Sminke og slikt kjøper jeg minimalt av fra før.

Mat - der kunne jeg sikkert spart inn mye. Men jeg kjøper god mat uten å se på pris. Det går fint så lenge husholdningen består av halvannen person, hadde sikkert vært annerledes om jeg forsørget en familie på fem.

Er ellers enig i at det er mye shopping uten at man trenger det, jeg har trøsteshoppet min andel klær og ting gjennom årene.