Greit at barna velger kort utdannelse?

Forøvrig har jeg selvsagt, med mitt talent for matlaging og sjefing, vurdert å bli kokk og drive restaurant. Men pga arbeidstidene, lønnen og belastningene ved å feks være gravid på et restaurantkjøkken er det helt uaktuelt.

Monsoon skrev:

Så du ble forbauset over at du var i stand til å hjelpe en som hadde høyere utdannelse enn deg?

Nei, jeg syntes det var morsomt at hun, med hennes utdannelse ikke greide å se den praktiske og enkle løsningen på problemet. Den lå jo der, helt oppe i dagen.

:er en enkel sjel:

Monsoon: Floksas historie om den teite og upraktiske teoretikeren er en klassisk fortelling, nærmest en arketyp, blant folk med lavere utdanning. Mine foreldre er et oppkomme av slike historier om hvor usannsynlig dum og upraktisk man er/blir av å ha høyere utdanning. At jeg er veldig praktisk OG har høyere utdanning eller at det finnes mekanikere, frisører eller kokker som er klønete og upraktiske er selvsagt noe som underkommuniseres til de grader.

Jeg kan med hånden på hjertet si at det er helt i orden for meg om barna velger treårig fagutdanning på vgs i stedet for høyere utdanning.

Jeg vet ikke hvor stor andel av arbeidsstokken i Norge som har høyere utdanning, men det slår meg at andelen uten høyere utdanning sannsynligvis må være en god del større. For hver akademiker må det være en god del håndtverkere, frisører, bussjåfører, renholdere, assistenter - og så videre.

Det er selvsagt ikke noe galt i å velge fagutdanning. Uten de mer praktiske yrkene går ikke samfunnet rundt. Noen må jobbe i butikk også.

Utdanningsnivå alene er ikke avgjørende verken for muligheten for å få jobb, for lønnsnivå, for helse, og så videre. Jeg vil tippe at de fleste akademikere tjener mindre enn elektrikere.

Det er da også noen fordeler med kortere utdanning. De kommer tidligere ut i yrkeslivet, og akademikere med mange års studier og studielån skal jobbe i ganske mange år før samlet inntekt overstiger de med treårig videregående utdanning. (Og man tar i betraktning at studielånet tar 20 år å tilbakebetale). Det er mange undersøkelser som viser at akademikerne slett ikke kommer så bra ut i forhold til inntekt.

Det jeg syns er viktig er at barna tar en eller annen utdanning, uansett nivå. Jeg ønsker ikke at de dropper ut av skolen etter 10. klasse. Jeg vil ha dem inn på videregående utdanning, og der håper jeg at de begge velger det som de selv ønsker.

Jeg er svært stolt av ungene mine uansett, jeg.

Floksa skrev:

Nei, jeg syntes det var morsomt at hun, med hennes utdannelse ikke greide å se den praktiske og enkle løsningen på problemet. Den lå jo der, helt oppe i dagen.

:er en enkel sjel:

Ja, det skjønner jeg siden du ikke har evnen til logisk tekning. 😛

Du mener altså at jeg som har en bachelorgrad innen markedsføring og kommunikasjon bør være flinkere enn deg all over?

Madam Mim skrev:

Anyways, alle de jeg jobbet sammen med i hotellbransjen som hadde fagbrev, slet med belastningsskader, kjipe arbeidstider og lav lønn i fht det enorme stresset og de tunge løftene. Det er ganske mange kilo man løfter i løpet av en gallamiddag, altså: først skal man løfte alle bordene, alle stolene, alle tallerner, bestikk, glass, og deretter skal man bære blytunge fat og servere elegant, bære inn alle tallernene osv.

Her ville faktisk høyere lønn og en aksept fra gjestene for at man triller vogner med mat/tallerkner/vin/whatever gjort svært mye.

I min bransje er det sjelden med høy utdannelse, det er mer, eh, andre kvaliteter? som teller. Jeg liker veldig godt de andre kvalitetene også.

Hva mine barn ender med å velge skal få være opp til de.

Jeg ønsker helt klart at mine barn skal velge å ta seg en utdannelse. For meg er valgfrihet en viktig asset. Utdannelse gir gjerne flere ben å stå på. Du kan miste jobb, du kan miste familie, du kan miste penger. Et vitnemål er noe ingen kan ta fra deg. Det synes jeg er viktig for å føle meg trygg og at jeg kan stå på egne ben. Det at man har en utdannelse er en måte å sikre at man ikke er like lett å erstatte, i form av at man kan noe ikke alle kan. Det kan gi forhandlingsmakt. Det ønsker jeg at barna mine skal ha. Jeg håper også barna mine har interesser og evner som gjør at de kan velge seg utdannelser som gir god lønn. Det gir dem bedre odds for å klare seg godt gjennom livet.

:tenker mens jeg skriver:

Jeg vil nok faktisk uansett oppmuntre til at man har noe. Et eller annet i grunn der. Det var tross alt min svært lite fullførte økonomiutdannelse som ga meg innpass der jeg er nå, hvor jeg nå definitivt blir pga. helt andre kvaliteter.

alfaCharlie skrev:

I min bransje er det sjelden med høy utdannelse, det er mer, eh, andre kvaliteter? som teller. Jeg liker veldig godt de andre kvalitetene også.

Hva mine barn ender med å velge skal få være opp til de.

Så på nyhetene i dag at man ønsket å få økonomistyring inn i kunstnerstudie

Floksa skrev:

Fordi?
Selv har jeg kapasiteten som skulle til for å bli Veterinær.
Jeg er i dag veldig glad for at jeg ikke valgte den veien, og ikke minst at min mor respekterte valget mitt den gangen.

Fordi jeg gjerne vil at de skal utnytte potensialene sine. Jeg synes ikke det er greit å gå feks studieforberedende med gode karakterer, for så å ikke ta noe mer utdannelse. Jeg setter utdannelse høyt og mener at hvis man har potensialet til å ta høyskoleutdannelse så synes jeg man kan prøve seg der. Men jeg kommer til å respektere valgene deres uansett hva det er, så lenge de kan stå for valgene sine.

Floksa skrev:

Så på nyhetene i dag at man ønsket å få økonomistyring inn i kunstnerstudie

Og det knegger du av fordi ...?

Floksa skrev:

Så på nyhetene i dag at man ønsket å få økonomistyring inn i kunstnerstudie

Det hadde vært bloody brilliant, faktisk.

glitterchick skrev:

Og det knegger du av fordi ...?

Fordi etter hva aC og flere har skrevet her inne er det noe som trengs!

(Jeg tror mange ville vært tjent med at det ble lagt inn noen timer om hvordan oppføre seg mot jenter i fylla for å minske sjangsen for at du er 30år og upult på agronomen grunnkurs også )

Floksa skrev:

Så på nyhetene i dag at man ønsket å få økonomistyring inn i kunstnerstudie

Økonomikunnskaper trengs i det fleste yrker (og i privatlivet). Jeg tar etterutdanning innen øknonomi nå, siden det er nyttig nesten uansett hva jeg vil gjøre videre - og i den jobben jeg er nå. (Jeg har humanistiske fag på vitnemålet.)

Hvis flere kunstnere hadde peil på penger ville mange regnskapsførere blitt glade, tror jeg! Og vi som orger og admer også.

Mannen min har ikke noe utdannelse etter ungdomsskolen og han har så lenge jeg har kjent han angret på at han ikke tok mer utdannelse. Han tjener mer enn meg, men savner likevel en utdannlese. Han er like enig som meg at utdannelse er viktig, og vi kommer til å oppfordre gutta våre til å ta valg som gjør at de ikke sitter som 40 åringer og angrer på valgene de tok når de var 17-18 år i forhold til utdannelse. Men om den utdannelsen er en 3 årig yrkesutsannelse eller på høyskolenivå har ikke så mye å si.

(Beklager litt lange setninger, legg inn pustepause)

Det er nok mange som kunne trengt ekstra økonomikursing i utdannelsene sine, og det er en stor svakhet ved kunstutdannelsene i Norge at det ikke er endel av læreplanen. De aller fleste kunstnere blir selvstendig næringsdrivende, og når de har null peil på hvordan de skafffer seg penger, og null peil på hvordan de styrer de pengene som kommer inn så blir det vanskelig. I tillegg så stilles det null krav til levering (bare prosess) på designutdannelsene, og dette er jo faktisk i hovedsak utdannelser som må forholde seg til kunder, bestillinger og deadlines!

Om de har et mål og en mening med en fagutdanning OG velger slik at de ikke stenger dører for videre utdannelse, så syns jeg det er fint og flott. Jeg tror folk som velger et fag ut fra en oppriktig, sterk interesse for det, vil kunne score helt fint på både helse og lykke og kanskje økonomi også (om de ikke velger dameyrker, selvsagt).

Om de derimot bare ramler innom omsorgsfag fordi der går venninnen eller "mask og mekk" fordi det virker enklest (ja, jeg vet at det sikkert ikke finnes mer), så er det noe annet.

Så jeg ønsker meg vel mest at de skal finne et fag eller en retning som de går inn for med liv og lyst. Jeg hadde ikke syns det var så staselig å sitte og tenke på at sønnen min satt og svettet og slet over et medisinstudie som han hadde både evner og iq til, men som han hadde valgt pga. status og ikke lyst, og det han virkelig kunne blitt god i og hatt det supert med, var å studere historie.

Floksa skrev:

Nei, jeg syntes det var morsomt at hun, med hennes utdannelse ikke greide å se den praktiske og enkle løsningen på problemet. Den lå jo der, helt oppe i dagen.

:er en enkel sjel:

Ville hun fått det til før hun tok utdannelsen, tror du?

Tror du utdannelsen ødela henne?


Eller kan det hende at tekniske ferdigheter ikke har noen korrelasjin til utdannelse overhodet?